Kombinert treningstur og blåbærtur til Mælefjell (29.08.2014)  

Mælefjell visste jeg ikke om før Sondre skrev en rapport derfra i 2007. Etter det har jeg nesten hvert år hatt planer om tur dit, men det var først nå det lot seg realisere.

Det blir alltid seinere enn nødvendig på grunn av felles frokost hjemme, så jeg var ikke klar til å gå fra bilen ved dammen i Grunningsdalen før kl 12.47.

Det meste var fort og gæli med denne turen, og jeg huska ingenting om stier eller beskrivelser. Hadde jeg vært for eksempel Ole-Petter ville jeg vel tatt med utskrift av en av turrapportene herfra, men den gang selvsagt ei. Så jeg gikk rett på sak opp det skogtette brattlendet. I dag skulle jeg liksom gi på litt også, men det begrenset seg sjøl av brattheten, sklifaktoren og alle greiner jeg måtte ta hensyn til. Pausestopp ble det om ikke annet svært lite av.

På grunn av det truende været brydde jeg meg ikke spesielt om Steinfjellets topp, var jo i nærheten men hadde liksom ikke tid til den. Forta meg etter beste evne bortover i steinura, over topp 1394 og endelig ned mot foten av siste bratta til topps på selve Mælefjell. Sløv som jeg hadde vært med drikke gikk det seint opp her siden jeg nå fikk betale prisen for egen dumhet, og jeg sto på toppen nøyaktig 1.58 etter start. Håpa på bedre tid, men rota mye underveis.

Ikke spesielt trivelig på toppen, det var vindfullt og grått for det meste. I sør ante jeg at uværet var på vei, men utsikten var bra, og Himingen stilig å se på i øst. Der var været ganske ok enn så lenge...

Jeg begynte så smått på nedturen og søkte mot søkket som etter hvert blir til enorme Mælestadjuvet. Her var det mange partier som i sin enkelhet var slående vakre, spesielt etter å ha levd en total steinørkentilværelse den siste halvannen timen. Små bartrær, mose, lyng og klukkende bekk med relativt store skråninger på begge sider og Seljords store kjempe, Skorve, i bakgrunnen, ja det var grunn god nok til en del fotostopp!

Kom litt for langt nedi lia i forhold til opprinnelige rute motsatt vei, og ønsket ikke ytterligere forviklinger, så jeg skrånet oppover igjen et lite stykke, og fant nesten så å si samme ruta jeg hadde kommet opp. Rasket med meg en del blåbær, å høste bær og kantareller fra naturen har blitt en aldri så liten pasjon de siste åra. Hadde kun en proteinshakeflaske med, men ved hjelp av bærpelleren ble den fylt opp, så dagen etter (fars bursdag) kunne jeg by på verdens enkleste blåbærpai ifølge VG med for min del blåbær fra Lifjell.

På grunn av bærplukking og mine noe begrensede ferdigheter i effektiv gange nedover krongleterreng brukte jeg som vanlig lenger tid ned enn opp, men nede ved bilen igjen hadde jeg fortsatt et kvarter igjen før turen hadde blitt på fem timer. Fornøyd med det, spesielt på grunn av drikkefadesen, jeg tok med altfor lite vann og undervurderte turen. Pådro meg rene høydesjuken i form av stadig bankende panne. Det hjalp ikke å drikke seg utørst etterpå, skaden var allerede skjedd. Men etter å ha tatt tidlig kvelden hjemme igjen våknet jeg opp frisk og rask dagen derpå.