Rekonvalesenstur i Huldreheimen (01.04.2016)

I mars herjet en luftveisepidemi på jobb. Den rammet en etter en akkurat som i barneskoletida da elev etter elev måtte til tannlegen under det som på den tida ble sett på som selveste marerittdagen. Jeg slapp selvsagt ikke unna. Beleilig nok slo det hardest ut i påskeferien, så fint, da ble det ikke så mange fraværsdager på jobb...

Jeg og Mona skulle kanskje slå oss med på Ole-Petters tur til Skaget, men det var sjanseløst.

Nyfrisk men etterinfluensakraftløs var jeg ganske besatt på å få meg en liten fjelltur igjen!

Det ble til at jeg kom meg innover torsdagskvelden og slo opp teltet mellom Robølstølen og Vesleskagområdet.

Natta forløp greit, men det var blytungt å gå innover flatene mot Skaget. Været ikke så fint som spådd heller. Men det bedret seg. Jeg fikk langt om lenge slitt min blytunge kropp opp på Skagets topp og nøt utsikten til fulle i det etterhvert fine været som iallfall kvalifiserte til kanonbra vær-betegnelsen.

Kom meg omsider ned og var etter en god stund på vei over Skagsflye. Her fant jeg virkelig den store roen. Jeg elsker sånne flater og følelsen av å være langt vekk fra alt. Bare Skaget, Marsteinhøgda og sola visste hvor jeg befant meg her og nå. Sjelebot og alt det der...

Det gikk etterhvert blytungt opp mot Langsuene. På grunn av min slappe tilstand og løftet om å besøke Morten pluss rekke kjærestekveld i Gjerdrum seint på kveld så nøyde jeg meg med Søre Langsua. Der var livet godt å leve så lenge jeg slappet av i sola med utsikt over dette halvflotte og helkoselige området!

Kom meg ned og skled og glapp bortover flatene, stadig mer og mer dehydrert. Men det var godt å være i gang igjen. Jeg har vært for lite i Huldreheimen. Og jeg liker Huldreheimen-navnet, bare så det er sagt. Mona er nemlig ei hulder...:)