Bomtur til tross for Semeltind i boks, Besseggen som bonus (01.05.2009)

Denne rapporten er ikke verdens mest interessante, men jeg skriver den ned om ikke annet fordi det er ålreit å få turene dokumentert, og fordi det er fint å plukke fram egne rapporter som fremkaller minner i blant.

Jeg og JPV startet fra Bessheim litt over kl. 20 torsdag kveld. Det bar opp til Bessvatn, og planen var å legge seg til på Bandet og stå opp grytidlig neste dag siden målet var Semeltind. Det gjelder jo å komme seg forbi allerede bestegne tinder og opp på nye, så da måtte det bli langt. Men vi forsto raskt at Bessvatn ikke var så veldig mye tryggere enn Gjende nå (Gjende er håpløs nå Exclamation ), så vi måtte stampe rundt vannet såvidt innpå land. Etterhvert ble søvnbehovet påtrengende, og vi slo oss til på noen barflekker litt over halvveis til Bandet.

Det ble ei kort natt under åpen himmel, og kl. 05.30 sånn ca var vi i gang igjen. Det var stadig av og på med skia og opp og ned i terrenget. Ved Hesttjørn fant vi en brukbar leirplass og slo opp teltet. Fin utsikt mot Gjende, Høgdebrotet og Tjørnholstind i småsol. Surtningssui ble herja med av skyer og så utrivelig ut. Semeltind som var vårt mål lå for det meste inni skyene. Men været var litt fram og tilbake, så vi bestemte oss for å prøve i tilfelle underet skulle skje.
Etter en lang og seig tur nådde vi omsider foten av toppen, og siden vi først hadde kommet så langt kunne vi likegodt fullføre. Da ville vi føle oss bedre når vi kom tilbake til teltet. Til topps gikk det greit, våre egne spor var en fin rettesnor for returen og toppvarda var godt synlig. Vi kunne ane det enorme øststupet og syntes det var synd at denne toppen kun ville bli et kryss i lista, men det blir bare i denne omgang, selvsagt skal vi tilbake for å samle på godværsutsikten også Exclamation Smile

Etter en avstikker på sørtoppen ble det en lang og pinefull tur tilbake. Men fra tidligere har jeg lært at det bare er å sette på autopilot, så går det over til slutt. Likevel klarte vi ikke å fri oss fra tanken om at det nå er nok med disse langturene på ubestemt tid. Heretter vil vi enten være lenge på en topp og nyte livet eller kanskje sanke topper som ligger nær hverandre og strategisk til i forhold til leirplassen. Det smakte iallfall å komme til teltet igjen.

Dagen etter, altså lørdag, var vi skikkelig late og bare lå og kopa i teltet og hørte på vinden og nedbøren. Vi purka og sov og sto opp i blant for å spre sur nedbør som en viss Monsen kaller det.

Etterhvert vurderte vi om været var ok nok til en kveldstur på Midtre Surtningssui, men ganske kjapt ble vi innhenta av en aldri så liten snøstorm, og da var det lett å snu. Er det noe jeg virkelig ikke gidder så er det å oppsøke topper i nedbør. Noe annet er det om man allerede er godt underveis, men har man valget der nede er det iallfall et lett valg for meg.

Søndagen var jo brukbar da. Selvsagt, siden vi skulle hjem så kunne denne dagen bli fin. Både Besshø og ikke minst Midtre Surtningssui fristet, men da ville det bli altfor seint i forhold til de evinnelige pliktene i dette hersens hverdagslivet, så for å slippe ekstra stress droppa vi alt som het topper. Men vi orka ikke tanken på å vasse i tung og råtten snø langs Bessvatn, så vi tok likegodt turen over Besseggen. Jeg hadde aldri trudd at jeg skulle tilbake dit i livet, men nå var det jo plutselig som en forlokkende bonus å regne. Turen ble fin den! Folk så vi ikke før vi var på vei ned motsatt side av Veslefjell, derimot så jeg en stressa og altfor hvit harepus i full gallopp før Bandet. Den hadde nok grunn til å være stressa, for både jeg og JPV mener at spora vi så etter den avlyste Midtre Surtningsturen måtte tilhøre jerv.

Besseggen kan selvsagt ikke måle seg med stortoppene, men selvsagt er det ei fin fotturrute, og i full ensomhet var det bare å nyte fjellets ro.

Nedturen til Bessheim avslørte at JPV for lengst har blitt en mye bedre skikjører enn meg. Vel nede tok jeg meg tid til å studere litt mogop, og ved parkeringsplassen ble vi møtt av en søt kattepus. Very Happy
Fin avslutning på en tur som ikke ble som den skulle ha vært, men som vi sikkert vil huske lenge.

Bilder her: http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=16328&highlight=