Overnatting på Eggi for enhver pris! (05.09.2010)

Vel, nedbør ville vært en altfor høy pris, men det var jo heldigvis ingen fare for det i denne høytrykksperioden.

SØNDAG KVELD

Etter å ha introdusert Rondane for både kjæresten og far i helga fikk jeg de med på å kjøre omveien om Sjodalen og Valdresflya på vei hjem til Drammen. Etter at de hadde kost seg litt med panoramaet man tross alt har fra Vargbakkan var det på tide å ta et vemodig midlertidig farvel.

Endelig var jeg på tur mot en Jotuntopp igjen! Very Happy Jaggu på tide, det skjer jo så altfor sjelden. I år har jeg endelig innsett at jeg må være en av fjellforums mest understimulerte på fjell, spesielt siden lista mi ligger såpass høyt. Men man kan jo ikke noe for sin egen begrensende livssituasjon…

Klokka hadde rukket å bli rundt 17 på ettermiddagen. Børa sto i stil med overnattingsplanene, så det ante meg at jeg hadde en slitsom tur i vente. I tillegg frykta jeg krattet jeg har lest om, så jeg valgte etter hvert som stia ble utydelig å skråne litt oppover. Rota meg stadig bort i våte og bratte svaberg og småkløfter som sikkert kunne gjøre ende på mine dager, så det var best å tusle slukøret tilbake, ned og rundt adskillige ganger. Brukte enormt med tid på å rote med dette, så lia opp mot Veslløyfttinden ble ikke nådd før etter i underkant av to timer! Shocked

Nå smakte det med en lang real motbakke uten krongling. Den forholdsvis greie steinura lenger oppe møtte jeg med glede og takknemlighet. Lite ante jeg at dette bare var en mellomperiode fra pest til kolera, og jeg er bombesikker på at sistnevnte var verst. På ca 1600 meters høyde overtok selvsagt snøen. Dette var jeg klar over, men jeg trudde ikke at det var så mye. Det ble virkelig vanskelig å få framdrift, for jeg kunne jo ikke stole på et jævla skritt jo!! Stadig var det vingling, vrikking av føtter, synkeskritt med påfølgende slag mot leggene og digre høl som uten forvarsel slukte det ene beinet.

Jeg skal spare folk for mer inngående skildring, men det kom stadig en del saftige gloser i drittsinne, og angsten for at jeg ikke skulle nå til topps før mørket tok over begynte å gjøre seg gjeldende. Etter en marerittaktig forsering av siste bratta mot ryggen kom jeg plutselig på spor etter folk. Fulgte dette tråkket til topps, men sjøl ikke i ”stien” var jeg utafor fare for gjennomslag, flere ganger sank jeg uten forvarsel og fikk sekken over hodet. Sekken er vinglete som aldri før og straks klar for loftsmuseet vi har hjemme i Drammen, så det var ikke rart den hadde lite å stille opp med mot brå bevegelser.

Det var bare så ufattelig godt å få ordna seg og krype nedi soveposen noen meter nedenfor varden! Klokka var etter hvert 22.30. Også den stjernehimmelen da gitt!!! Ble rent høytidsstemt der jeg lå, vel er jeg ei kløne som enda ikke har gått noen traverser av betydning, men denne stunden på Eggi er jammen ikke mange forunt å oppleve. Så magiske er stunder som denne at jeg alltid blir barnslig filosofisk. Smile

"Husk at du stadig lever i din egen lille fjellforumverden Øyvind, og ser opp til folk som befinner seg på øverste hylle og lever et eliteserieliv blant tindene. Der skulle du så gjerne ha vært, men det tar fortsatt litt tid. Du befinner deg i 2.divisjon, men tenk på folka du så på puben i Sogndal for en drøy måned siden da du havna der (aldri mitt forslag, jeg foreslår aldri å gå på utesteder!). De fleste der, ja kanskje alle for alt du vet, befinner seg jo i 8.divisjon som er det laveste i systemet. Skrålinga og drekkinga nådde nye høyder der du befant deg, solid på bortebane. Den fylla skal de få ha for seg sjøl, jeg har et fjell-liv å leve! Og nå koser jeg meg på Eggi!! Føler nesten at jeg befinner meg foran perleporten, en Jotunportal til et iskaldt, barskt og vakkert paradis. Det kan ta livet av meg som bare ligger under åpen himmel hvis det blir ekstremt væromslag, men her er det ikke noe stille før stormen å spore. Og drømmeland venter…"

MANDAG MORGEN

Etter ei god og varm natt i posen var det et flott syn som møtte meg da jeg gned søvnen ut av øya. Men jeg var for sliten og trøtt til å stå opp og få med meg soloppgangen som toppryggen dekket for. Det var uansett flott panorama vestover, og spesielt veggen vest for Nordre Tjørnholet gjorde inntrykk. Herfra ser man tydelig Burchardts tind som den spisse tinden den virkelig er. Mon tro om Jan Petter allerede var i gang med dagens framstøt mot nordre Knutsholsryggen…?

Jeg kom meg opp og fikk nytt utsynet rett ned i tjern 1707 og det klassiske panoramaet mot Høgdebrotet og Tjørnholstind. Resten av Jotunpanoramaet fra denne vinkelen begynner jo å bli litt oppbrukt, spesielt siden toppene ligger såpass langt unna, men fint er det jo alltid. Og heimens kanskje eneste virkelige Jostedalsbrefall-lignament på Surtningssubrean er alltid stilig å se på. Very Happy
Men hvorfor dukker det plutselig opp hvite flyvende tallerkner bak Tjørnholstind? Confused Æsj, et skysystem som ikke vil gi seg! Mad Der sluker de toppegga pån… Flere skyer kom fra alle retninger, men over resten av heimen gjorde de ikke slutt på godværet. Jeg rusla bort til Eggis sørtopp for å få en ny topp på lista, denne ble nr 165.

Og været så ut til å bedre seg kraftig igjen, så etter å ha rusla litt ned fra toppene satte jeg meg ned og nøt utsikten. Gjende fanget mye av oppmerksomheten, og det er jo alltid positivt. Smile

MANDAG ETTERMIDDAG

Videre nedover gikk det sakte, veldig sakte. Av og til mista jeg spora og havna i uføre, men fant alltid tilbake. Omsider kunne jeg slå meg løs og lange ut i lettgått ur nede på flata under snøgrensa.

For å gjøre en ny snøtrøbbelhistorie kort så nådde jeg etter nye slag og vrikk til topps på Bukkehammaren. Her var jeg høsten 1998, men at det var så flott kunne jeg ikke huske! Dette er jo et unikum av en utsikt Exclamation Mange steder i Jotunheimen har mye mer alpin villskap å vise fram, men denne naturen er såpass spesiell at den ikke står tilbake for spisse tinder med bratte flanker, stup og hengebreer. Langt der nede var grønne Gjende et digert blikkfang, flottere enn på resten av turen, og svære, bamsete Besshø med snø på toppen hevet seg som en såte nesten 1300 meter rett opp fra omgivelsene. Glittertind lurte et godt stykke bak til venstre, og på høyre side steg Nautgardstind mot horisonten i nordøst. Russvatnet, Bessvatnet, Besseggen og ikke minst Knutshø med Øvre Leirungen og deltaområdet gjorde rundskuet fullkomment. Dessverre ser man parkeringsplassen på Gjendesheim i det fjerne, men det færreste er perfekt i vår moderne tid.

Etter en god halvtime på toppen bar det nedover uten større problemer enn litt allergiske tendenser da jeg måtte brøyte meg gjennom frodig kratt nede i dalen. Snart møtte jeg Jan Petter på Vargbakkan, og så kunne vi kjøre hjemover mens vi utveksla turerfaringer.

Egentlig ville jeg ha blitt en dag til i Gjendealpene og bestilt dyr drosje fra Vargbakkan til Beito, men pga avdelingstur til bamseparken i Flå og dyregården på Langedrag onsdag og torsdag tok jeg ikke sjansen i tilfelle komplikasjoner. Ikke frista snøura spesielt heller. Får heller håpe at det kommer flere sjanser under bedre forhold seinere i høst!

Bilder: http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=22422