Rusletur i Vangsnesmarka (23.07.2010)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Kongshaug (857m) | 23.07.2010 |
|---|
Dessverre kolliderte denne turen med Jan Petter og Haralds tur i Sunnmørsalpene. Jeg ville jo svært gjerne få med meg Skruven og Skårene nå som været var så fint. Men jeg fikk bite det i meg og kose meg med naturen i en av mine favorittkommuner, nemlig Vik kommune. Føler etter hvert mer tilhørighet til Vik enn Sogndal. Sogndal husker jeg mest for studentrølp, Meieriet og meningsløs festing. Hvor var poenget når jeg likevel ikke kunne kodene? Vik derimot kan jeg forbinde med kjærligheten, og det er ikke noe dårlig skussmål. Jeg følger Sogndal Fotball og håper alltid de skal vinne bortsett fra når de møter Godset, pluss at fjella rundt Sogndalsdalen har gitt meg herlige minner. Men det har jammen fjella i Vik også gjort…
Irenes far, Arne, kjørte oss til Vangsnestraktene og omtrent så langt opp som det var forsvarlig å kjøre på den humpete grusveien. Dermed bar det oppover på vekselvis gjørmete og steinete vei, og innimellom fant vi noen stier som dugde, problemet var bare at de hadde en tendens til å bli litt myrete. Både jeg og Irene fikk ganske snart assosiasjoner til Drammensmarka der vi gikk gjennom furuskogen, men når vi kom høyt nok opp så vi fjorden med de såkalte Balestrandsalpene bak. Skikkelig nasjonalromantisk motiv, noe som er typisk for Sogn og Fjordane. Etter en stund kom vi til ei hytte med en tram som innbød til rast på grunn av den nydelige utsikten. Her fikk vi selskap av noen sauer, spesielt komisk var den som kom rundt hyttehjørnet og stirra så overrasket på oss. Vi kikka litt på kartet, somla litt og hadde vanskelig for å forlate denne hytteperlen.
 Klassisk nasjonalromantikk! |
 Ved Husatjerni. |
 Kongshaug ruver, men ikke på noen som helst måte fryktinngytende. |
 Jeg studerer kartet og får selskap av sauer, noe som er vanlig her. |
 Kallbakk er ei idyllisk setergrend. |
Kjerreveien vi delvis fulgte førte oss stadig høyere opp, og snart kunne vi se Kongshaug noen hundre høydemetre over oss. Den så jammen grønn og innbydende ut! Snart passerte vi Husatjerni og kunne se over mot idyllen på Kallbakk. I det fjerne var ikke Hurrungane til å ta feil av heller, for et knallvær Sondre og Askogvoll hadde valgt til å gå Skagastøls- og Styggedalsryggen. Misunnelig jeg? "Neida, ikke i det hele tatt!" Den som hadde hatt mer erfaring… Men vi hadde det fint her også, og natur er mer enn flotte tinder, rygger og breer!!
Et stort følge som kom fra en annen kant holdt oss med selskap siste biten mot toppen av Kongshaug. Og for en utsikt som møtte oss her! Østover var det ikke mye nytt å se, men nå fikk vi se resten av Vangsnesmarka med herlige blinkende småvann, blant annet et som lå nær kanten ut mot fjorden. Fascinerende, og alle som kjenner strekninga Vik-Vangsnes vet at fjellsidene er styggbratte her. Sognefjorden utover i retning vest var uten tvil det store blikkfanget. Mener å huske at dette ble Irenes favorittutsikt "rett over natta". Dette var noe annet en steinørkenutsikten på Rambervarden mente hun.
 Jeg koser meg med vakker utsikt over blant annet Kongshaugvatnet, Bødalen, Ovriseggi og Ovrisdalen. |
 Irene storkoser seg i sine kjære hjemtrakter som hun med rette er så stolt av! |
 Irene og Sognefjorden. Legg merke til den fristende vannpytten på kanten der borte. Den frister en vakker dag. |
 Hurrungane til venstre. Snakk om flaks med været for Sondre og Alexander! |
Her på toppen ble vi en god stund for å nyte livet, utsikten, friheten og stillheten. Norge er et vakkert land, og Sogn er min favorittlandsdel, sånn er det bare!
Men vi måtte se å komme oss nedover til Kongsvatnet hvor vi hadde tenkt å tilbringe natta i telt. Det var delvis ei kronglete affære, men alle som har gått litt i fjellet fikser lia ned fra Kongshaug uten større vanskeligheter.
Kongsvatnet er jo ei perle da! Bare så synd at det går ei lita kraftlinje over her. Vangsnesmarka er definitivt ikke uberørt av menneskelig aktivitet, men det er så vakkert likevel at man må prøve å bære over med det.
Da vi skulle slå opp teltet viste det seg at det bare lå to plugger i posen. Hva nå? Ei natt under åpen himmel? Irene ville helst ha opp teltet, så det ble å improvisere med knekking av furugreiner pluss bruk av andre pinner som lå ved den synlig brukte bålplassen. Siden vi kun var på 660 moh og plassen var lun så var det ingen fare for noe som helst. Teltet kom fort opp, og nå ville jeg mest av alt bade.
Jeg kastet meg resolutt uti som vanlig og tok meg en brukbar svømmetur. Aldeles herlig i dette været og denne temperaturen. Men jeg blir fort lei av å svømme siden jeg ikke har teknikken inne, så jeg kom meg på land for å slappe av. Irene var motsatt, hun kom seg nesten ikke uti, men da hun først gjorde det hadde hun ingen planer om å kutte ut badingen med det første. Om hun var uti Kongsvatnet rundt en halvtimes tid skal jeg ikke si for sikkert, men det kan ha vært tett opptil.
 Irene ble uti vannet i evigheter! |
 Her storkoste jeg meg, denne kvelden vil vi nok alltid huske! |
 Stemningsbilde. Skauen er herlig vestpå også! |
 Teltplassen lå lunt til. |
 Det smakte herlig med et morrabad! |
 Mot Kongshaug fra vannet. |
Vi nøt stemninga og solnedgangsfargene og krøp etter hvert inn i teltet fornøyde med dagen.
Dagen etter var været såpass fint til å begynne med at jeg tok en ny svømmetur før vi startet på turen sørover mot Vik. Men været gikk etter hvert over til grått og stusselig. Vi rusla på god sti forbi Storehaug og hadde nærkontakt med det enorme Ramberamassivet. Videre fulgte vi veien bortover fra Skorge og fulgte den bratte lia ned mot Tenål. En fin tur var slutt.
User comments