Kosetur til Valanipa (03.03.2012)  

© Øyvind Brekke

Fra ryggen sørover fra Valanipa med veien over Vikafjellet i bakgrunnen. Fossfjellet til venstre.

Dette skulle være en skikkelig kosetur dagen etter sliteturen rundt Seljedalen. Valanipa fra Vikafjellsveien er alltid en sikker vinner for lokalkjente med kjærlighet til naturen i Vik, iallfall så lenge været er sånn noenlunde.

Været ble visst ikke like fint som dagen før, men absolutt brukbart med tanke på tur. Men hva skulle vi smøre med? Klisteret mitt lå hjemme i Drammen, og Irene hadde ikke feller, hun var i det hele tatt skeptisk til å gå på ski etter å ha hørt om forholdene jeg kunne berette om ned mot Stuasetbotn. Jeg måtte nesten låne henne fellene mine. Arne satsa på blåswix enn så lenge, og det gjorde jeg også. Det ble en fryktelig bakglatt tur etterhvert, men det gjorde ikke så mye, dette var jo en kosetur. :)

Snart ble det fristende å gå rett på sak mot ryggen istedenfor å følge veien som går rundt. Her var det bart også, så det ble bratt gange over lyng og svaberg. Arne hadde glatte langrennsko, og Irene hadde mer enn nok med å karre seg fast, så Arne måtte støtte henne så ski og staver ikke skulle flakse avgårde. Alt ordna seg greit, og vi kunne omsider sette oss til for å nyte utsikten og fjellufta som lukta så godt i dag, man merker det når vegetasjonen titter fram igjen.

© Øyvind Brekke

Irene og Arne koser seg på tur nå som skråningen er tilbakelagt og det bare er en formalitet til topps.

© Øyvind Brekke

Idyll på Vikafjellet.

Det var såpass hard snø at jeg og Arne valgte å ta skia på skuldrene og bare rusle bortover, mens Irene som hadde feller valgte å bruke skia. Ganske greit nådde vi til topps og kunne kose oss med den flotte Valanipautsikten. Det er jo bare drøye 200 høydemetre fordelt på få kilometer som må forseres for å komme hit, og man får virkelig lønn for strevet. Toppen ligger ganske så strategisk til med rundskue over dype daler, digre fjell, fjellrygger og Sognefjorden i bakgrunnen. Ikke rart dette er en lokal favoritt!

Det ble ei god matpause på toppen, men en lei trekk gjorde at vi til slutt bestemte oss for at det ikke var noe blivende sted. Med rolige og veloverveide svinger på skaren kom vi oss etterhvert ned til området rundt demninga ved Årebotnvatnet, og derfra var det grei skuring tilbake til bilen. Innimellom måtte vi stoppe opp for å nyte sola som tross alt var tilstede, men det blåste stadig mer og kom drivende skyer på sørvestsida av Fossfjellet, så det var nok på tide å avslutte turen. Godt vi dro da vi dro, verken for tidlig eller for seint, dermed fikk vi utnytta det beste været denne dagen hadde å by på. :)

Takk for en koselig tur, det blir nok flere av denne! :)

Jeg setter terningkast 4 fordi været ikke var helt på topp...