Allalinhorn (06.09.2012)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Allalinhorn (4,027m) | 06.09.2012 |
|---|
Etter en fin akklimatiseringstur i Gran Paradiso-området i Italia og en for min del klønete brepraksis overfor Weissmieshütte var endelig dagen kommet da jeg skulle prøve meg på min første 4000-metertopp. Allalinhorn bryter denne magiske grensen med 27 meter og er vel ansett som den nest enkleste 4k-toppen å bestige.
I Alpene er det jeg definerer som juks meget utbredt, man kan ta gondolbaner opp til svimlende høyder. Fra Saas-Fee tok gondolen pluss en bratt togbane meg og Erling opp til nesten 3500 moh. Herfra var det bare en høydeforskjell som tilsvarte hjemmefra til Skimten før vi skulle stå på toppen av Allalinhorn. Forskjellen var bare at selv om begge turer er såkalte parkturer så forutsetter sistnevnte at man ikke havner i fæle bresprekker.
Jeg begynner så smått å forstå en del teori om hvordan ting skal gjøres om uhellet er ute, men det går mye verre i praksis. Derfor måtte jo hovedtaktikken være å følge den oppgåtte ruta og for alt i verden unngå å havne i en sprekk. Ruta så grei ut den, og mange andre taulag var på vei oppover. Utsikten var enorm fra første stund, og selv om siviliserte ting som taubaner og skitrekk preger fjellfoten så er landskapet imponerende. Spesielt Dom-massivet var svære saker, selv om det var enda mer estetisk dagen før sett fra Weissmiesområdet.
 Mot Lagginhorn og Weissmies, to topper jg gjerne bestiger seinere, sistnevnte uten å gå over breen. |
 Endelig utsikt mot Matterhorn! Over halvveis til toppen nå. |
 Matterhorn må være Europas flotteste fjell! |
 Erling på toppen av Allalinhorn. |
 Jeg skuer utover Alperiket fra toppen. |
Det gikk sakte bortover og oppover, både fordi vi gikk i tau og fordi det var greit å føle litt på høyda for å unngå å pådra seg kvalme, spykuler og hodepine. Høydesjuke har jeg respekt for! Men det så ut til at akklimatiseringa i Italia hadde virket, for verken jeg eller Erling kjente noen verdens ting.
Snart skulle likevel hjertet få noe å banke for, selvsagt skyldtes det en monstersprekk. Den sto virkelig ikke tilbake for Beerenbergmonstrene fra i fjor, og det var uråd å se hvor bunnen lå enda ruta gikk langsetter sprekken. Spora krysset innsnevringsområdet på sprekken, men det var høl i enkelte fotspor, så det frista ikke å liste seg over, det var tryggere å hoppe. Nå snodde ruta seg greit oppover, og ingen andre sprekker var i nærheten av å være så skremmende som selve monsteret.
Over en bakkekam, og vi hadde plutselig utsikt mot Monterosa-massivet og Matterhorn i det fjerne! For noen fjell! De fleste totalt dominert av enorme brekomplekser, men Matterhorn var selvsagt en gedigen utgave av Storen, en Store Skagastølstind i ensom majestet uten de to ryggene den har selskap av hjemme i Jotunheimen.
Det tok ikke lange tida herfra og til topps. Her var det mange folk altså! Været var jo knall, og dette er per definisjon den nest enkleste 4k-toppen i Alpene, så det var ikke annet å vente. Vi tok ei pause i «solveggen» under toppryggen og lot en del folk gjøre seg ferdig med utsikten. Omsider var det vår tur. Her på ryggen følte iallfall ikke jeg behov for tau. Akkurat passe luftig var det, og utsikten helt rå! Jeg klarer ikke å føle at det er Hurrungane ganger 10 fordi Hurrungane er et såpass tett område, og sånn er det ikke her. Men selvsagt er Alpetoppene villere fordi de er så enormt mye større. Det var alpine fjell både fjernt og nært, egentlig i hele horisonten. Jeg koste meg stort, og det gjorde Erling også, enda han hadde denne toppen fra før.
 Rimpfischhorn i forgrunnen og Monterosamassivet bak. |
 Fra Allalinhorn mot velkjente fjell. |
 Monstersprekken ruta krysser sett i fugleperspektiv. |
 Øyvind Bresprekkskrekk-bildet. Ser jo ikke så ille ut denne da, men er utvilsomt en sprekk. |
 Toppen sett fra Mittelallalin. |
 Enda godt vi ikke skulle over denne breen! Ruta fra Britanniahütte går vel over der. |
 Matterhorn kan man stirre på i evigheter! |
Men jeg kunne ikke slappe helt av på grunn av den enorme bresprekken vi måtte forsere på tilbakeveien. Vi måtte se å komme oss ned i trygghet igjen. Med så få høydemetre og nedoverbakke tok det ikke lange tida før vi var ved det kritiske punktet. Her kom det jaggu en enslig kar med ski på sekken. "Lykke til!" tenkte jeg og syntes at det så ut som han fikk et aldri så lite gjennomslag, men jeg forsto fort at jeg ikke ble vitne til noe dødsfall. Erling hoppet over, og selvsagt beregna jeg såpass dårlig at det ble litt for stramt tau, men det gikk bra. Ingen problemer for meg heller, så da var resten en psykisk parktur. Et sted måtte Erling ta bilde av Øyvind Bresprekkskrekk ved en bresprekk, men stort sett gikk det pent og pyntelig for seg. Det eneste tilløpet til dramatikk opplevde vi etter å ha bundet oss ut av tauet, da vi rusla nedover skibakken kom det en utforkjører som et lyn forbi oss, men skia fikk skrens, og da kan man tenke seg resten. "Carvingski" sa Erling oppgitt, de svinger jo for ingenting og er farlige å sette utfor i hockey med…
Det var en god følelse å ha en 4000-meter i boks til tross for "jukset". Ikke hadde jeg følt meg dårlig et sekund av turen heller. Men da vi kom ned i lavlandet på 1500 moh begynte jeg gradvis å kjenne en kvalmefølelse. Æsj, så det hadde altså vært for godt til å være sant?
Saken er, tror jeg, at det blir feil å gå opp og ned som en jojo med kunstig hjelp i form av taubaner, høydeforskjellen blir enorm begge veier. Sikkert bedre å ta det mye mer gradvis og gjerne sove på både 2500 og 3000 moh. Uansett en nyttig erfaring som i jævelskap ikke kunne måle seg med Aurora!
Nå var Alpeturen skikkelig i gang…
User comments
Der kom de
Written by mortenh 19.09.2012 08:51flere bildene. Var vel bare litt for utålmodig. Saas-Fee dalen er utrolig vakker altså og for et vær dere hadde. Riktignok burde du ha skrevet Erling som fotograf på en del av bildene Øyvind, det er jo han som har tatt dem :) Når du laster opp bilder er ditt navn utfylt automatisk, men du kan endre det når som helst - og Erling: Du kan laste opp bilder du også, men ikke i kommentarfeltet. Skal bildene så inn i Øyvinds rapport er det han som må lime dem inn der. Man får da ha full kontroll over sine egne rapporter :) Men som sagt, det er fullt mulig for Øyvind å lime inn bilder du har lastet opp i sin rapport. Har du lyst kan du jo til og med registrere dine egne bestigninger på turen.
Sv: Der kom de
Written by Øyvindbr 19.09.2012 09:503 av bildene er mine. Men Erlings var stort sett bedre. Hvordan endrer man navn på fotograf i teksten?
Ja vi hadde jo stort sett sånt vær hele tida, bortsett fra mandag 3. september i Italia og hjemreisedagen. :)
Aw: Sv: Der kom de
Written by Chris 19.09.2012 10:50Congratulations Øyvind to Allalinhorn! The pictures are very nice!
To change the photographer you can go to the overview of all your uploaded pictures by the menu (button right of the tours button). There you click on a picture and choose edit. In the formular there is a line to edit the name. Otherwise, as Morten mentioned, you can change the name already while uploading.
Fin rapport Øyvind
Written by Erling 18.09.2012 23:08Nettene før Allalinhorn hadde vi disse sovehøydene: 2200 - 2200 - 2700 - 1800. Med korte til halvlange turer til litt over 3000 moh på alle dagene. Jeg hadde ihvertfall stor nytte av det med tanke på akklimatisering, ellers hadde nok hodepinen og oppkastet kommet på Allalinhorn. Jeg merket ørlite grann rett før vi skulle ta banen ned igjen fra 3500 moh, men den forsvant før jeg gikk ut igjen i Saas Fee på 1800 moh.
Vi burde hatt flere bilder Øyvind, kan jeg legge ut noen ? Jeg er helt ny på peakbook, så det ser ikke ut til å gå her fra kommentarfeltet.
Gratulerer!
Written by 500fjell 18.09.2012 22:24Grattis med Allalinhorn! Husker noen av disse bresprekkene, enorme saker det i Alpene. Angående det med kvalme på tur ned er det ganske naturlig, ikke nødvendigvis fordi du kommer ned igjen i lavlandet, men fordi høydesykesymptomene ofte kommer noen timer etter at man har vært i høyden. Øyvind opplevde noe lignende da vi var nede i Zermatt etter Breithorn, men i en mye mindre skala enn meg som fikk det litt tidligere. Å sove på 2500 er nok sikkert litt bedre for akklimatiseringa, men ville nok ikke følt mindre kvalme. Å sove lavt og gå høyt er i alle fall sunt for å venne seg til høyden:)
Sv: Gratulerer!
Written by Øyvindbr 19.09.2012 09:53Er sikker på at det var fornuftig å følge Erlings opplegg med toppstøt først på femte dagen.
Vet jo lite om høydesjuke egentlig, men går an å håpe at sånne ettervirkninger ikke er så alvorlige på en langtur, de gikk jo over i løpet av kvelden. Kvalme kan man tydeligvis ikke unngå så lett. Får ta med ting mot høydesjuke på turen vår da. :)
Godt å se
Written by mortenh 18.09.2012 22:06at dere tilsynelatende hadde en knall alpeuke, men du skal vel spandere litt mer enn 1 bilde på rapporten din???