Tanker om snøfattig jul, klimaendringer og statistikk (30.12.2013)

Bare for de som orker å lese...

I går hadde jeg romjulas lengste tur, "helt opp til selveste Skimten!" Min første fottur dit i en desembermåned siden romjula 2006. Stusselige greier. På toppen av det hele er jeg energiløs for tida og kommer meg sjelden opp før klokka 10 eller 11 fordi kroppen klør av trøtthet, og da går ting ellers i svært sakte tempo. Egentlig litt deilig å ta livet med ro og spise lange julefrokoster. Men den store julegleden i form av nydelige skiturer mangler.

Det snakkes om klimaendringer, vet ikke om jeg skal si "som aldri før" eller "som vanlig". Jeg trur jo litt på det da. Globalt går det nok til helvete med øystater og bebygde kystlinjer rundt omkring i verden på grunn av havnivåstigning. Ekstremvær har blitt vanligere, sjøl om det hevdes at i norsk målestokk har ingen av de siste åra klart å skape uvær som tåler sammenligning med nyttårsorkanen i 1992. Men vi må kanskje innse at ekstremvær blir ganske hverdagslig etter hvert. Satt på spissen vil husa vi bor i røskes opp med makt av vinden og sende oss hjelpeløst flere kilometer av gårde. Flommer og jævelskap tar overhånd også. Meget mulig…

Men vinteren altså! Der blir jeg en "klimafornekter" inntil videre, kanskje på grunn av at mangel på vinter blir for mye å bære for meg, men også fordi jeg for mitt distrikt har statistikken i orden oppi hodet mitt. Jeg har skjønt at det er vanlig å ha dårlig husk, men sånt som handler om vintre er noe jeg husker uten problemer. Og hvordan er det mulig for media godt hjulpet av "Natur og ungdom" nærmest å avskaffe vinteren eller vintrene framover på bakgrunn av én mild høst og like mild november og desember? Er de 5-6 siste vintrene helt glemt eller? Jeg har på ingen måte glemt de og skal for selvterapiens del skrive litt kjapp statistikk over vintrene fra og med 1987/88-sesongen, det var første vinteren hvor skigleden for alvor begynte å gjøre seg gjeldende.

==1987/88:== Dette var første vinteren hvor jeg godt hjulpet av far begynte å konkurrere med naboen om hvem som gikk flest kilometere på ski. Denne vinteren har alle forståsegpåere for lengst definert som eksepsjonelt snørik.

==1988/89: == Denne vinteren ble et antiklimaks, men jeg husker jeg var på hytta med far natt til nyttårsaften. Fotball tok over i livet mitt, så jeg var etter hvert relativt likegyldig til mangelen på snø.

==1989/90:== Nok en dårlig vinter, men fotball var det viktigste for meg og gjorde meg fortsatt likegyldig.

==1990/91:== En vinter av godt gammelt merke. Jeg fikk sansen for vinterskauen igjen og hadde enkelte minneverdige skiturer med far. Denne vinteren er den eneste hvor jeg har vært på ski et lite stykke utpå Glitre.

==1991/92: == Nå var jeg turfrelst og vinteren kunne ikke komme fort nok! Jeg skulle gå de mest spennende turer helt på egenhånd for første gang og fantaserte på kartet. Men for et antiklimaks: vinteren kom ikke, eller den ble i beste fall skandaløst snøfattig. Lyngsubbing på ski var uverdig og dårlig gjort mot en som enda ikke hadde fylt 16 år og hadde gledet seg som en unge!

==1992/93:== Samma dritten nok en gang! Jeg hata å begynne på videregående, og den elendige vinteren kan umulig ha gjort saken bedre. Merkelig nok ble det skrapt sammen nok snø til at løypa mellom Landfalltjern og Skimten var mulig å bruke. Dette førte til en romjul full av nydelige soloppgangsturer til sistnevnte. Men ellers en elendig vinter. Og siden det var opplest og vedtatt at klimaet skulle bli varmere skjønte jeg at denne elendigheta var kommet for å bli, ingen tvil om den saken! Nå hadde 4 av de 5 siste vintrene vært dårlige, så det sa seg igrunnen sjøl!!

==1993/94:== Denne vinteren kom som et positivt sjokk! Selveste OL-vinteren (jeg bryr meg jo ikke om vinteridrett bortsett fra at jeg går mye på ski sjøl da, hva er vel vinteridrett mot Godset-gull?!) ble så god, gammeldags og snørik at det skulle jo ikke være mulig! Det jeg husker best er ekstrembrøyting opp bratte åser som ikke var skiterreng i det hele tatt pluss at jeg endelig fikk gått hjemmefra til Breili og tilbake og dermed ble en del av den tøffe mannfolkgjengen i skausammenheng. Mange tapte drømmer og stemninger ble tatt igjen i fullt monn denne vinteren.

==1994/95:== Denne vinteren kunne umulig bli så bra som den forrige, men den ble absolutt anstendig. Husker ikke så mye fra den, men naboen hadde ei spektakulær kollbøtte på ski i alt annet enn skiterreng en dag. Og jeg gikk til Breili igjen (nå sammen med Are), denne gang via Yukondalen som jeg 12 år seinere på sommerføre opplevde som et steinurhelvete verre enn noen plass i Jotunheimen. Derfor må det ha vært nok av snø!

==1995/96:== En helt grei vinter igjen. Men blanding av lite snø på strategiske steder pluss sviktende mot sørga for mislykka Breiliforsøk den aktuelle dagen. Jeg venta jo på militæret dette året, og sjøl om det var et halvt år til minst så er sånt alltid nok til å gi meg nerver. Vinteren var jo etter hvert snørik nok, så jeg fikk nok av sjanser, men psyken var for dårlig. Derimot ble det mange fine Snaukollturer med solnedganger på hjemveien.

==1996/97: == Militærsesongen inneholdt en helt normal snøvinter. Hadde tross alt en del perm og gikk mye på ski. To turer skiller seg ut, begge med gode gamle Balder. Svein Erik gikk i praksis på Tyristrand, og jeg tok meg av bikkja når jeg hadde fri. En brøytetur hjemmefra til hytta i februarmørke etter flere dagers snøfall ble hoderystende konstatert av naboen over oss fra vinduet hans, men han gadd ikke gripe inn, "nei la han drite seg ut!" sa han til meg i ettertid. Stakkars Balder satte seg ned og nekta å gå et skritt til i all djupsnøen, men jeg slepte han videre. Hyttekvelden ble desto bedre. Neste hyttetur rundt påsketider rømte Balder hjem da jeg slapp han løs for å klare meg bedre på holka bak hytta. Dustebikkje! Jeg kom hjem rett før leteaksjon ble iverksatt, bikkja hadde jo kommet hjem til naboen under oss uten meg…

==1997/98:== Dette året vet jeg lite om fordi jeg gikk på Sogndal folkehøgskule. Men det var nok en vinter på det jevne, det var iallfall føre de gangene jeg var hjemme. Nå var jeg fellefrelst på fjellet og trudde jeg skulle slippe fiskebein for all framtid. Men selvsagt er jo bakkene i marka for korte og flatene og utforbakkene kommer fort. Are kjefta og klagde på grunn av fellene mine og somlinga mi. Fellefadesen gjentok seg aldri!

==1998/99: == Selveste Monsen-sesongen for meg og Svein Erik! Og vinteren ble bra den. Lenge var det bare nok snø "men heller ikke mer", men sjøl i den perioden fikk vi tatt en skikkelig Breilitur sammen. Det ble massevis av alternative brøyteturer også, og mars kom med gedigne mengder snø. Mulig jeg husker feil, men jeg har lenge følt at det kun var 4 dager med sol og opphold i mars 1999. Vi hadde begge fri hele vinteren og nærmest levde på skauen, hytta og ved bålet og hadde mange utenetter. Kom i mitt livs form til da dette året. Vi grusa jo alle på DOTs fellestur Hallingskarvet på langs 1-2. mai!

==1999/2000: == Første år som student i Sogndal. Derfor vet jeg lite om den hjemlige vinteren. I Sogndal var denne vinteren som et eneste langt snøvær. Men fikk et par minneverdige turer på Voggebreen. Nyttårsfeiringa foregikk for min del sammen med DOT på Høgevardehytta. Trur vinteren var ok hjemme.

==2000/2001: == Nok en gang Sogndal. Mye mindre snø der enn året før. Men på fjellet blir det alltid vinter. Mars var like fantastisk i 2001 som i 2013. Skulle på folkehøgskulens linjeuke etter en invitasjon, men trudde jeg kunne glemme godvær da siden det hadde vart i snart to uker. Fikk meg en trøstetur på Voggebreen i forkant i perfekt vær. Men bortsett fra én skoddedag ble hele uka i Jotunheimen perfekt værmessig! Beste minnet fra den turen var de 5 minuttene jeg fikk alene med lærerns samojed på toppen av Skarddalstinden mens vi venta på resten i knallværet. Hvordan var egentlig denne vinteren hjemme? Joda, jeg husker iallfall at jeg og Svein Erik dro på romjulstur i Nord-Finnemarka på barmarkføre, men etter noen dager snødde vi inne der. To utenetter og en avbrutt en som ble avløst av Lunnåskoia på grunn av turbulens i været. Vi brøyta oss ut til Vikersund på legendarisk vis 29. desember. Dette har seinere vist seg å være en dato for de store anledninger.

==2001/2002:== Sjøl om jeg var i Sogndal husker jeg litt av denne markavinteren. I romjula var det nok av snø, og jeg og Svein Erik lå ute i kulda. Jeg rusla opp på Vakkertjernutsikten på morran og oppdaga til min store skrekk og forbauselse maskinpreparerte spor der oppe. Før var Tverråsen kun for de som brøyta egen løype, men denne vinteren oppsto Tverråsrunda (som nå er ei tradisjonsrik løype). "Dermed ble disse områdene tilgjengelige for alle", dette betydde at alle slapp å brøyte 1 km fordelt på ca 30 høydemetre fra ei annen løype. Jadda! I påska var det fortsatt snø og ski som gjaldt, og det ble marka på langs over 3 dager.

==2002/2003: == Dette var en snørik vinter! Jeg var fortsatt i Sogndal, men ei halv uke før familien skulle til Paris dro jeg og Svein Erik på hytta pluss ei utenatt på en ås i nærheten. Masse baksing og graving i snøen måtte til. Vel hjemme over nyttår gikk jeg tre skiturer, den tredje var Snaukollturen hvor jeg pådro meg "gnagsårtragedien", og da var det slutt på ski for én måned. Jeg ble feit av dette, men i påsken ble det skitur marka på langs over 3 dager. Uansett er det den vonde, tunge, traumatiske og livsnødvendige gjenfødelsen på Stølsmaradalstind jeg husker best fra 2003, det var jo som å slite i grusen på Aconcagua, men det var 1. juni, og vinteren var tross alt over.

==2003/2004:== Husker ikke mye fra denne vinteren. Var fortsatt i Sogndal. Mange fine skiturer der, siste tur på Voggebreen til nå. Gikk iallfall på ski i marka denne påsken også, men det begynte å tære på snøen da.

==2004/2005:== Dette var drittvinteren sin! Etter å ha traumatisert meg gjennom jobbing med mine "kjære" gutta på "gølve" på Kaupanger Tre var jeg så lei av Sogndalstilværelsen at jeg lengta hjem til marka og alt som hadde med gamledager å gjøre. Jeg ble igjen i Drammen helt til uti februar 2005. Det var snø og is på vanna, men ikke skiføre. Svein Erik elsket dette med rette på grunn av bikkje/skiløperproblematikken, men det skal nå ikke være sånn at man må vente til februar før vinteren kommer. I slutten av mai 2005 ble det Gjertvasstind med Morten, turen som fortsatt troner øverst på pallen!

==2005/2006: == Jeg mener dette er tidenes snøvinter så lenge jeg har levd. Det var enorme mengder snø i romjula 2005, og januar og februar 2006 husker jeg som et eneste langt snøvær. Jeg formet ut selveste Mjølkedalstind i hagen vår på grunn av all snøen som skulle måkes vekk fra gårdsplassen. Mars kom med noe kulde og fine dager, og jeg kjørte for første gang til Blefjell på egenhånd og fikk en minneverdig skitur til Bletoppen. Sterkeste minne fra denne vinteren er utvilsomt 29. desember kl 22 blank da jeg endelig fant Lunnåskoia etter en brøytetur på villspor i mørket. Det var virkelig en fantastisk opplevelse!

==2006/2007: == Siste møkkavinter til nå. Jeg og Irene var nå kjærester, og dro på hyttetur for første gang. Kaldt og is på vanna, men bare noen snøflekker her og der, ellers barmark og isholke. Nok en gang måtte vi vente til februar før vinteren kom. Det må ha vært i slutten av februar at Irene fikk nok av skiholkeføre og kasta skia i bakken og sa at hun ALDRI mer skulle gå på ski! Påsken var for min del i Vik i Sogn, aner ikke hvordan den var hjemme.

==2007/2008:== En merkelig vinter. Den var mild, romjula hadde holkete skiføre, og mildværet varte utover vinteren. Selvsagt kom det litt snø og kulde nå og da, men mest varmegrader. Likevel holdt skiføret stand vinteren igjennom, og uti mars kom et stort snøfall og kulda satte inn. Påsken var rekordtidlig og rekordkald med julekortstemning på skauen. Jeg vet at Morten tok en nattur på Piggen under årets kaldeste natt, og på Finse var det minus 33. Jeg var misfornøyd med min nye sovepose etter ei frysenatt nord i marka helt til vi fikk melding om minus 25 ved Eiksetra den aktuelle natta. Skisesongen i marka ble avsluttet 8. mai i form av en kort tur til Breili fra nord sammen med Erling.

==2008/2009:== Nå startet en epoke hvor vinteren "ikke så seg tilbake". Det var passe med snø til å begynne med, nok til at jeg 9. januar tok en tur hjemmefra til Hovlandsfjell og tilbake. Så kom et større snøfall og det ble prospektkortstemning i marka. Det kom mildvær nå og da, alltid avløst av kulde og snøfall, dermed ble det god lagdeling og såle i snøen. Massevis av blåswixføre stadig vekk. Vinteren 2006 var selvsagt glemt i folks bevissthet, og det ble snakket om den første skikkelige snøvinteren i manns minne!

==2009/2010: == Førjulsvinteren ble snørik og etter hvert iskald. Romjula var estetisk nydelig. Vinterværet gikk i vranglås (min formulering, vranglås for meg er at vinteren velger kulde, snø og blå himmel og forblir sånn i evigheter), det var kaldt og blåswix uke etter uke, dette skyldtes Sibirkulda. Det eneste negative var at mangel på mildvær sørget for mangel på snølag og såle som bar. Det var løssnø uten hold over alt utafor løypene. Men man er nødt til å karakterisere vinteren 2010 som en drømmevinter! Irene ble nå hekta på ski…

==2010/2011:== Dette var på mange måter lillebroren til 2009/2010. Samme type vinter, men litt mindre snø etter hva jeg kan huske. Men for all del, det var nok snø og blåswix og kulde. Og romjula 2010 skjenka meg og Sondre den legendariske romjulsdrømmen på Fresvikbreen. I februar fikk Irene sin fineste skiopplevelse i marka til nå.

==2011/2012:== Litt mindre snø enn sist, men etter hvert nok. Vinteren var lenge knall, men fra midten av februar avbrøt den seg sjøl. Det ble 6 sammenhengende uker med mildvær, eller skal vi si varmebølge, opp til 15 pluss i slutten av februar og 20 pluss uti mars. Snøen forsvant nesten fra fjellet også, men rundt påske kom det store snøfall som redda vårskitursesongen. Siste skitur i marka var i første halvdel av mars.

==2012/2013: == Orka 3 skiturer før jul. Kunne tatt flere, men Aconcagua psyket meg ut. Etter over en måned i Sør-Amerika kom jeg hjem 4. februar og fikk oppleve en ny vinter av godt gammelt merke. Masse blåswix, snø og kulde, knallpåske i Jotunheimen og fortsatt knallpåske i marka etterpå. Før den tid opplevde jeg og Irene det absurde: 17. mars i det flotteste vintervær med rim- og snøkledde trær på Tverråsen samtidig som det 1 mil unna var serieåpning i fotball! Heldigvis slo Godset Sandnes Ulf 2-0 og var i gang med gulljakta…

==2013/2014: == Et stort spørsmålstegn til nå. Det lover ikke bra, men mye kan enda skje. Hvis mesteparten av januar, hele februar og brorparten av mars blir som de 5 siste vintrene vil fort denne grågrønne romjula bli som en parentes å regne. Jeg håper inderlig det!

Ja jeg håper inderlig inderlig det, for ei romjul som årets håper jeg det blir årevis til vi får oppleve maken til! Vinteren er ei magisk og umistelig årstid! Vi får vel satse på at vi får hjelp av vulkanutbrudd også, det er jo et fenomen vinteren har godt av. Og selvsagt er jo ikke Drammensdistriktet Norges navle heller, det er jo for lengst vinter mange steder nå...