Langtur med blåswix på isete føre i Hemsedal (11.03.2014)  

Morten hadde en god stund hatt ei såkalt Årdalsrunde på programmet, men det har ikke vært så lett å få gjennomført ting i 2014 på grunn av været. Jeg på min side har med få unntak vært masse på ski hjemme i marka, men vi hadde lenge tenkt å slå til når været en gang endelig skulle bli meldt bra.

Oppladningen i for min del uvitende tilstand var ei hard treningsøkt på senteret Moov i Drammen på fredagskvelden. Selvsagt ikke mitt påfunn, men beintreninga og mageøvelser gjorde meg uansett støl. Rakk ei runde på Vassfarfjellet dagen etter før de verste stølhetskonsekvensene gjorde sitt inntog, de er jo verst på dag 2 og 3. Kom sliten hjem på søndag og fikk melding fra Morten om å gjøre meg klar til tirsdag. Det fikk vel stå sin prøve...

Værvarslet endra seg gradvis, så vi fant ut at med tanke på skyer og vind var Hemsedal et bedre valg enn Tyin. Av en eller annen grunn ble jeg bilsjuk på veien, men dette forsvant ganske fort når skituren kom i gang. Vi satsa på blåswix, Morten fordi han ikke hadde noe valg, og jeg fordi jeg ville se hvordan det gikk. Det var ellers endel flatt og nedover som venta, og da er ikke feller spesielt trivelig heller. Vi gikk rolig gjennom bjørkebeltet og brukte ikke kjempelang tid før vi var på dagens første topp, Systerskardfjellet. På slutten var jeg kraftløs, hadde trolig for lite mat og drikke innabords.

Videre nedover på den kronglete veien mot Såta fant Morten ut at Hamarskardtoppen hadde såpass pf at den burde bestiges. Som sagt så gjort. Etterpå måtte vi skli nedover i et terreng som var delvis morsomt og slitsomt når skiferdighetene ikke er de beste. Det var mye skare og drit, så pudderdrømmen var iallfall totalt fraværende. Men været bedret seg gradvis, så det var til tross for de obligatoriske glipptaka stadig triveligere å være på tur. Endelig var vi oppe på Såta, dagens høyeste topp, og kunne se en haug av kjente og ukjente fjelltrakter. For meg var det morsomste å kunne se Sørbølfjellet i sørøst og Storen og Styggedalsryggen over skyene i nord samtidig.

Nedover igjen ble det litt knot for å unngå rasfeller, men det løste seg. Etter ei pause for å nyte sola sklei vi ned til sletta under Storehorn, og kloss inntil denne satte vi fra oss skia og rusla til topps. Stor utsikt over selve Hemsedal! Men det var hustrig, og vi hadde flere topper igjen, så vi kom oss fort ned. Langt om lenge led vi oss gjennom de lange og glatte flatene bortover og oppover mot Grytingen. Etterhvert orka jeg ikke mer og satsa heller på fiskebein i stor stil. Jeg nådde formtoppen på turen og fikk toppen for meg sjøl en stund siden Morten gikk mindre rett på sak og sikkert glapp endel. Nå så det forresten forblåst ut på Hallingskarvet.

Videre nok en gang. Noen fine slake bakker nedover, men ellers helte det oppover, og vi gikk mot vinden. Følte jeg ikke kom meg av flekken bortover der, men endelig kom vi til Driftehytta som ligger langs Versjøen, og der ble det en etterlengta mat- og drikkepause. Så var det å fortsette skli- og gleppeturen ei stund til før nok var nok og dagens siste smørepause sto for tur. Nå ble det en stund usannsynlig bra feste i dagens målestokk, men jeg kjente at jeg var sliten og stadig tyngre i beina. Fiskebein måtte til oppover mot Systerskardet, og videre oppover mot Storebottnuten var jeg snart helt sluttkjørt. Morten hadde fått nye krefter og seg i fra på imponerende vis. Jeg var uansett fast bestemt på å unngå helsprekk, så jeg slåss tappert mot de blytunge beina og kom meg opp uten å gå på en stor smell. Men de første sekundene på dagens siste topp minna ørlite om å stå på en 6000-meter. Liten kuling blåste det kanskje også...

Nedover mot bilen gikk det stort sett greit. Øverst var det såpass styresnø at det var moro, men moroa ble det snart slutt på ettersom skare i alle former overtok. Morten måtte stoppe endel ganger for å ta stemningsbilder, for sola var på lag med oss nå. Vi kom oss faktisk ganske kurant ned gjennom bjørkeskogen og var endelig framme ved bilen etter en tur som virkelig hadde røyna på. En stund håpet jeg den skulle være på 4 mil, men gps-målinga viste 3,6. Ikke verst det heller. En godt utnytta gråværstur med innslag av sol og blå himmel.

Takk for en minnerik tur!

Flere bilder

GPS

Start date	11.03.2014 09:43 (UTC+01:00)
End date	11.03.2014 18:28 (UTC+01:00)
Total Time	8h 45min
Moving Time	7h 58min
Stopped Time	0h 46min
Overall Average	4.2km/h
Moving Average	4.6km/h
Distance	36.6km
Vertical meters	2,176m