Arkiv - dato
Arkiv - Etter geografi
"Peakbookvenner"
Favoritturer
- Beste Jotunpåske siden 1975, året før jeg ble
- En "miniroman" med tittel "Fantastiske
- Herlig romjulsrevansje på Fresvikbreen og andre
- Da Gravdalstinden ble et begrep
- Gjertvasstind - øverst på pallen
- Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!
- Tyinfjellas smellvakre påskeegg!
- To slappfiskers "vinterdrøm" om Kongen av
- Gjennom Stølsheimen fra Ortnevik til Voss
- Jiehkkevárri - endelig er du min også!!
Forblåst natt på Høgfjellet
- Dato:
- 25.02.2016
Blir liksom ikke ferdig med Vikerfjell i vinter. For vindvarslet forkludret mine opprinnelige planer om Skaget. Det hørtes lite trivelig ut med vind opp til frisk bris og liten kuling mens jeg skulle ligge i telt der oppe. Vikerfjell var ikke like truende. Men etter en tur fra Tosseviksetra lenger enn forventet i mørket pga et feil rutevalg (stemningsfullt nok!!) så fant jeg ut at vinden var sterk på Høgfjellet også. Fant ei fin hylle på østsida med fast og fin snø for teltet. Selve teltoppsettinga var kaotisk pga vinden, innimellom tenkte jeg tilbake på den mislykkede teltoppsettinga med Dag i Rondane under den legendarisk feilslåtte januarturen i 2010, men det gikk jo tross alt an denne gangen da. Teltet fikk grisebank hørtes det ut som mens jeg lå der inne og leste Fønhus og >>>
Kald og magisk toppnatt på Vikerfjell
- Dato:
- 13.02.2016
Jeg hadde opprinnelig tenkt meg ei natt på Vikerkoia sammen med Mona. Men hun var litt småmisunnelig på min Svarttjernskoll-natt og ville gjerne oppleve det samme selv. Og da var jeg selvsagt ikke vond å be, og denne gangen var det aktuelt med toppovernatting på Vikerfjellets høyeste, altså Gyranfisen.
I motsetning til forrige tur i disse traktene så startet vi i dagslys, riktignok med skumringen nært forestående. Lykkrosmyra tok blidt i mot oss som den har for vane, og vi tusla avgårde med hver vår velfylte sekk. Mona ville ta sin del så jeg ikke skulle overbelastes, med blant annet det resultat at hun pådro seg sigøynersekk med soveposen dinglende utapå.
Omsider fikk vi øye på Bukollen i vinterhvitt, men Mona var nok mer opptatt av å være tapper og bite i seg den tunge sekken >>>
Råtten skitur til Tverken
- Dato:
- 08.02.2016
Man får ikke gjort noe med klimaet, det vet jeg inderlig godt. Og jeg har ingen grunn til å klage over livet for tida. Men jeg må bare få det sagt: Ærlig talt vinter, dette er lavmål! Du kan da uendelig mye bedre enn dette skvalet her! Eller skal jeg gråte litt med deg og trærne som rant over av tårer? Du ligger jo i respirator stakkars... Jeg kan ikke hjelpe deg, men er så glad i deg at jeg tvinger meg selv til å tru på julenissen og ber om at villmarksgudene skal blåse store mengder livgivende snø og kulde i deg og få deg på rett kjøl. Vis ditt nydelige vakre jeg som for eksempel den legendariske kvelden 21. januar i fullmånen og nordlyset på Vikerfjell. Renheten en kald, krystallklar og snørik vinterdag kan oppvise er vakkert som Monas smil. Det skitne mildværet fremstår >>>
Gjensyn med Tjuvåskampen
- Dato:
- 31.01.2016
Dette skulle egentlig være en kombinert Vikerfjell- og Totenåsenlanghelg, men "Tor" forandret på de planene.
Søndagen viste seg som ventet å være den roligste dagen, og opprant med nydelig vær. Dermed var Torsæterkampen et naturlig mål for både meg og Mona.
Vi startet fra Oksbakken og traff umiddelbart på Monas søster med mann og barn, så det ble til at vi slo følge hele veien mot Rausteinshytta. Hyggelig kosetur var det, og rørende nok, etter alt mildt svineri den siste uka så var det her fantastisk fine forhold, til tross for lilla Swix under skia kunne dette defineres som blåswixføre! :)
På hytta var det vaffelkø og "vaffelkaos", men turfolk oppfører seg heldigvis normalt ikke som sure kunder uten snev av forståelse, så atmosfæren var bare hyggelig. >>>
Eventyrnatt på Vikerfjell
- Dato:
- 21.01.2016
Omsider skjønte jeg at det magiske været bare skulle vare til og med torsdag. Jeg ville opprinnelig gjerne ta med meg Mona til Valdres for en tur på Skaget på fredagen, men for det første fikk ikke hun anledning til å ta seg fri, og jeg skjønte at Skaget på fredag ville være en elendig utnyttelse av tid og sted. Og Vikerfjell er alltid et turområde som frister meg, så en torsdagsnatt-tur dit måtte være midt i blinken.
Folk flest syntes jeg var sprø som ville ligge ute nå, og så over tregrensa da gitt. For meg er tørr kulde det mest reale som finnes, og å oppsøke fjellet er pingleversjonen av ei vinterutenatt. I marka må man grave trefellingsgrop, felle tørrtreet, sage og klyve, for ikke å forglemme at man må grave leirgrop og helst knekke til seg masse granbar, kort sagt >>>
Nydelig daffetur om Storsteinsfjell- og Skimtheiarunda
- Dato:
- 18.01.2016
Det gjelder å utnytte den siste snaue uka som gjenstår med vintermagi før hverdagsvinteren med variable skiforhold tar over. Elendig form på jobb i dag, så ikke stort jeg orka på tur, men mye forbrennes likevel siden jeg er så heldig at jeg har haugevis med motbakker helt fra inngangsdøra hjemme ca 40 meter over havet. Mon tro om jeg kunne se mot Gjerdrum fra Storsteinsfjellutsikten, det spørs nok det. Uansett var det fint og stemningsfullt, og enda bedre ble det av å sende koselig melding til Mona fra det mystiske skaueventyret jeg befant meg i. Jeg takker meg sjøl for en fin tur! :)
Endelig en skikkelig skitur til Skimten!
- Dato:
- 11.01.2016
Endelig er vinteren her!!! Forrige uke var det etter hvert eventyr med snøinnpakkede trær, men det var tvilsomt lite snø på bakken, så føret var bokstavelig talt gnistrende når skia kom borti steiner. Nå er det fantastisk skiføre, alle muligheter man bør kunne ta som en selvfølge om vinteren er endelig nettopp det. Og da ble det også Skimtheiarunden. Nå vil jeg ikke se noen annen årstid før vi skriver midten av april!!! :) Og så koselig det er å gå rundt i vinterromantisk skau og tenke på Mona og at det kommer en dag hvor hun også er med på samme turen. :)
Jakten på vinteren
- Dato:
- 21.12.2015
Det er forferdelig for en vinterelsker å oppleve tredje desember på rad med denne varme, ekle smørja. I år er det faktisk verre enn i fjor, for i fjor var det full og overdrevent flott vinter i Åmotsdal på denne tida. Nå er det kun marginalt bedre i indre Telemark enn i Drammen. Hadde det ikke vært for at jeg nå har funnet ei jeg kan kalle for godjenta mi så hadde denne "vinteren" drevet meg rett i kjelleren... Men årets første skitur ble det. Og tur med Sondre betyr alltid trivsel! :) Håper på Øyvindvær på neste Telemarkstur som etter planen er rett rundt hjørnet. Og helst masse snøvær i mellomtida!
Gjensyn med Ranastongi - eller "Hva er det med Valdres?"
- Dato:
- 03.10.2015
Har nesten mista tellinga på antall Valdresturer i år...
Da navnebroren min svikta pga relativt stusselig værmelding ble ikke toppovernattinga i Jotunheimen noe av. Og han har jo for så vidt rett i at det hadde vært en relativt stusselig søndag å våkne opp til. Men Sondre var som vanlig klar for tur, denne gangen for en ren vandretur, så da kunne det jo passe at jeg slang meg med.
Ranastongi hadde jeg vært på før, det var ei flott toppovernatting midt i desember 2007. Men det var så lenge siden, og for det andre hadde jeg ikke besteget den fra den langt mer spennende Vang-sida. Så dette var interessant for meg. Og for første gang siden Raundalsryggen skulle jeg faktisk få oppleve været jeg har oppkalt etter meg sånn stort sett hele veien hvis jeg ser stort på det. Hadde nesten >>>
Ventetida er over!!!
- Dato:
- 06.09.2015
Året etter at jeg ble interessert i fjellheimen ble drømmen om en dag å stå på toppen av Storen født, det var da jeg og far rusla Utladalen rundt sommeren 1992. Til tross for regn var det noe magisk ved området. Men klatring var jo det farligste som fantes, så innerst inne visste jeg at det aldri ville bli noe av...
De ti siste åra har jeg egentlig bare tenkt at det skjer vel en gang, klatring er jo ikke så farlig.
Men når man ikke har ferdighetene selv og er avhengig av andre så tar det tid. Og guiding har jeg vært skeptisk til på grunn av den evige uheldige kombinasjonen av fastsatte datoer og lite samarbeidsvillig vær. Men det gjør vondt å være 2k-samler og stadig mangle selve juvelen i samlinga. Det dreier seg jo om den stolte tinden som egentlig skulle vært Norges høyeste. >>>
