Tøff topptur til Eagle Peak (02.08.2014)

Topptur fra Alaska 2014-ekspedisjonen.

Siste heldag i fjellene, i morgen reiser vi inn til Anchorage og setter oss i flyet mot New York. Våkna til mindre tåke og skyer en gårdagen så bestemte meg for for å kjøre på å prøve meg på Eagle Peak.

Gikk ned og langs Eagle Lake og fortsatte opp dalen. Måtte hoppe over elvene som gikk som ett delta hele veien ned. Det gikk radig innover denne utrolig flotte dalen til jeg kom inn til en bratt stigning og ett flott fossefall. Her var det titusenvis av mygg så jeg fortsatte opp til toppen før det gikk innover en kilometer på flat steinmark til enda en stigning og fossefall neddi en liten canyoon. Over denne var det enda ei flatmark på en kilometer før det gikk opp mot enden av Flute Glacier. Jeg bøyde av her og opp steinura mot øst og ei renne som var synelig på kartet. Var det mulig å bestige Eagle Peak så var det nok antageligvis der.

Traff en gjeng Dall Sheep på siste tørva før det gikk over i storur på 1200-1300m. Fortsatte oppover i kanskje min største brattur noensinne opp til starten av renna på 1600m. Klyving og nesten litt klatring opp de første metrene langs en liten bekk/foss. Når jeg var kommet meg opp der gikk det greit videre opp, mange korte og forholdvis enkle klyvepartier hele veien opp. Løs stein overalt som alt annet i Alaska.

Etter mange timer med tilnærmet skyfri himmel tettet det seg til selvfølgelig og da jeg nådde toppen var det ganske tett, så ingenting. Men jeg hadde god tid så jeg satte meg ned å venta, og jo da, etter en halvtime løsna det litt i øst så fikk litt utsikt. Fantastisk fin topp, utsikten herfra må være helt vill på en helt klar dag!

Lå ei bok på toppen som viste at toppene er lite besøkt, tross i at de ligger 2-3mil fra ett byområde på nært en million mennesker. Jeg var den første som skrev meg inn i boka i år.

På returen hadde elvene steget endel så å krysse elva der jeg kryssa på tur opp gikk ikke, ble så jeg måtte vasse over på flatmarka lengre ned. Traff også to andre grupper som hadde snudd, den ene ganske tidlig da de ble overaska over hvor mye ur det var. Den andre hadde blitt slitne etter knappe 4km... De skulle prøve på nytt i mårra. Dagen etter så jeg gruppa pakke sammen å returnere ned til South Fork uten å gjøre ett nytt forsøk.