Kina og Tibet 2009 (17.05.2009)
Visits of other PBEs | Amsterdam Airport Schiphol (0m) | 17.05.2009 |
---|---|---|
Beijing (44m) | 17.05.2009 | |
Beijing Capital International Airport (35m) | 17.05.2009 | |
Chengdu Shuangliu International Airport (495m) | 17.05.2009 | |
Mount Everest North Base Camp (5,150m) | 17.05.2009 | |
Fortifications of Xi'an (600m) | 17.05.2009 | |
Great Wall of China (1,000m) | 17.05.2009 | |
Gyantse Dzong (4,000m) | 17.05.2009 | |
Karo La Pass (5,045m) | 17.05.2009 | |
Khamba La Pass (4,794m) | 17.05.2009 | |
Lhasa (3,450m) | 17.05.2009 | |
Lhasa Gonggar Airport (3,570m) | 17.05.2009 | |
Pang La Pass (5,220m) | 17.05.2009 | |
Potala Palace (3,700m) | 17.05.2009 | |
Rongbuk Monastery (4,980m) | 17.05.2009 | |
Shanghai (10m) | 17.05.2009 | |
Shanghai Pudong International Airport (4m) | 17.05.2009 | |
Tanggula Pass (5,231m) | 17.05.2009 | |
Lintong Museum of the Terra-cotta Warriors and Horses of Qin (590m) | 17.05.2009 | |
Trondheim Lufthavn Værnes (10m) | 17.05.2009 | |
Xi'an (600m) | 17.05.2009 |
Motivasjon og plan
Min aller første store utenlandstur med varighet over to uker ble en tur sammen med en kamerat til Kina og Tibet. Vi ønsket og få oppleve ultrabyene i Kina og få en mer eksotisk reise inn i Tibet som nettopp hadde åpnet for noe turisme etter opprøret i 2008. Ettersom jeg hadde vært i Hong Kong og de største byene i Sør-Kina fra før av valgte vi å komme oss til Tibet først, for så å ta tog fra Lhasa nedover Kina, med en tredagers stopp i Xi'an før vi fortsatte til Beijing og avsluttet det hele etter 5 uker i Kinas største by, Shanghai.
Reisen
Jeg tok flyet fra Trondheim til Amsterdam hvor vi møttes og fløy sammen med KLM til Beijing. Der skulle vi ha ei natt med overnatting før vi fortsatte mot Tibet. På forhånd hadde vi organisert turen i Tibet med ett Tibetansk turistbyrå, den eneste muligheten vi hadde for å komme oss inn i provinsen. Vi måtte også søke om ett eget visum til Tibet, utenom det vanlige visumet for Kina. I det kinesiske visumet kunne vi ikke nevne at turen vår skulle gå til Tibet, ellers fikk vi ikke Kina-visumet godkjent.
Vi landet i Beijing og gikk ut til taxiene. Der fikk vi umiddelbart problemer da ingen av de snakket engelsk og de forsto heller ikke hotell-adressen, selv om jeg hadde skrevet den ut på både engelsk og kinesisk. Jeg hadde gjort litt forarbeid og fant en plakat hvor en høy skyskraper var synlig, hotellet vårt lå like i nærheten så jeg fikk guide taxien selv når vi kom til den skyskraperen tenkte jeg. Jeg pekte på bildet å taxi-sjåføren og de andre hjelpsomme taxi-sjåførene nikka og lo. Han kjørte oss rett dit og jeg pekte han gjennom to kryss til så var vi på hotellet!
På hotellet hadde fått post, de Tibetanske visumene og flybilletter til Lhasa. Trøtt etter reisen, og endelig litt mer bekymringsløse da vi hadde fått visumene sovna vi. Det var 36c i Beijing denne dagen, så da vi kom på hotellet satte vi aircondition-anlegget på rommet ned til temperaturen "Low" og heiv oss i sengene. Vi våkna ganske samtidig etter noen gode 9 timer med søvn, begge med forkjølelse i ett iskaldt rom!
Vi kom oss til flyplassen, men vi viste lite om hvilke terminal vi skulle reise fra. Vi gikk inn på Terminal 3, datidens største terminal i verden med sine 1 million kvadratmeter. Vi fant ut at vi skulle til Terminal 1 og kom oss dit med en buss. Vi fant flyet vårt som skulle til Chengdu, en storby inne i Kina og fløy iveig. Flyturen dit tok vel 2-3 timer, men vi fikk noe mat underveis, en slags pudding med litt ris å noe rart grønt greier som smakte forferdelig beskt å rart ut. Verste flymaten jeg hadde smakt!
Da vi landa i Chengdu ropte de på elendig engelsk at alle passasjerer unntatt de som skulle til Tibet måtte gå av. Så måtte vi vise de tibetanske visumene våre til personalet i flyet før vi ble geleidet ut i en minibuss som kjørte oss til flyet som gikk videre til Lhasa. Flyreisen til Lhasa gikk over noen spektakulære fjell, i timesvis til vi landa i Lhasa etter nye 3 timer. Der ble vi møtt av guiden vår, en relativt ung tibetaner som aldri hadde vært utenfor Tibet med unntaket av en tur til India. Han snakket meget bra engelsk, og vi kom fort godt overens med han. Han hadde med seg sjåføren vår, en laidback tibetaner i 40åra som tydeligvis elska jobben sin som sjåfør i en Toyota Land Cruiser av ganske ny modell.
Vi kjørte inn til 'hotellet' i Lhasa, ett familiedrevet lite hotell med noen få rom og ingen andre turister med unntaket av en eldre Amerikaner som vi hilste på etterhvert. Kjøreturen fra flyplassen til Lhasa tok en time, men ingen av oss la noe merke til høydesyke. Vi hadde tross alt flydd fra Beijing som ligger nesten på havnivå og landa i Lhasa på 3500m. Ikke akkurat godkjent akklimatisering det!
Men i det vi gikk ut av bilen og skulle gå opp trappa i hotellet slo det meg for da hadde jeg blitt omtrent like svimmel som etter en heftig kveld på byen! Vi hvilte oss litt før vi gikk ut å vandret litt irundt, noe vi hadde lov til uten guide. Etter en liten vandretur var det kveld alt og første natta ble gjennomført. Andre dag ble det besøk av Potala Palace, ett helt fantastisk byggverk og mer vandring i Lhasa, som forøvrig var utrolig eksotisk, iallefall den tibetanske delen av byen. Vi så knapt vestlige turister men det var endel kinesiske turister på Potala Palace. Det var også militære patruljer og vaktposter over hele den tibetanske delen av byen, noe som gjør legger enda litt mer inn i opplevelsen.
Etter Lhasa gikk ferden ut av byen og imot fjellene. På første dag kjørte vi forby en utrolig lang militærkolonne, på flere hundre militære lasterbiler, biler og andre kjøretøyer som hadde tatt holdt noen timer sørvest for Lhasa. Vi kjørte videre og først måtte vi passere Khamba La Pass på 4800m før vi kjørte ned til Yamdrok Lake (4441m) og fortsatte til Karo La Pass (5045m) som lå mellom imponerende isbredekte fjell på over 7000m. Kjente ikke noe til høydesyke på ferden, men viste at vi kom til å få det. Drakk vann som bare det og takket nei til tablettene guiden vår sa hjalp mot høydesyke da vi ikke viste va dette egentlig var på den tiden.
Ferden gikk videre ned til byen Gyangze som hadde ett utrolig tøft borganlegg på fjellet irundt seg. Vi stoppet her og spiste lunsj før vi gikk inn å så på noen budda-statuer inne i en slags pyramide som vi kunne "bestige" via en trang trapp innvendig.
Dagen endte i byen Shigatse (Xigazê), Tibet's nest største by med omlag 100 000 innbyggere. med overnatting på helt alright hotell. Kjente fortsatt ingenting til høydesyke, selv om vi hadde vært på alt fra 3000 til 5050m iløpet av dagen, som for første gangen i mitt liv i disse høyder. Sovna som ett barn den kvelden, men våkna etter noen timers søvn, med en helt fantastisk fæl hodepine som jeg aldri har kjent maken til før. Fant ut av at jeg måtte våkne med en times opprom igjennom natta for å drikke vann, det eneste som la noe dempe på pinen. Morgenen kom å jeg skulle ta på meg noe deodorant, men kula satt fast. Tok tak i den for å presse den irundt, da sa det pang å så flomma all deodoranten ut over hele t-sjorta mi. Deodoranten takla høyden dårligere enn meg!
Da var det klart for å kjøre til Mt. Everest Base Camp, men før vi kom dit måtte vi passere ett lite pass på 4700m, litt ned og så opp på Pang La Pass (5225m), ned igjen og så opp til EBC på 5300m. Veien var fin ut fra Shigatse, men ett stykke etter byen Tingri ble det mange timer på grusveier, alt ifra helt akseptabel standard til terreng-standard. Vi passerte mange små bygder her og der, og enda flere borganlegg som stadig imponerte meg. Skulle ha stoppa på alle og enhver av dem!
Utpå ettermiddagen var vi oppe på Base Camp. Vi skulle sove på EBC 2, mens EMC 1 lå noen kilometer videre inn i dalen. Dit kjørte vi litt senere like før solnedgang. Det ble selvsagt servert Tibetansk yak-te til kvelds, noe jeg hadde unngått å smakt tidligere. Den ble jeg kvalm av, og miksen med høydesyken vi fikk av å sove på 5300m var ikke noe særlig. Lå bare å hvilte hele natten, sammen med guiden og sjåføren vår som snorka så høyt at det var rart det ikke gikk steinsprang fra Himalaya den natta!
Totalt brukte vi 8 dager i selve Tibet. Vi tok toget ut, verdens høyest beliggende togbane fra Lhasa til Beijing. Turen tar 3 hele dager og 2 netter, men vi tok en stopp i den eldgamle Kinesiske hovedstaden Xi'an, som nå var en moderne millionby. Der ble vi i 3 dager for å sjekke ut hva byen hadde å by på, blant annet kan jeg nevne bymuren fra 1300-tallet, som vi kunne leie sykler på å sykle irundt (14km), en utrolig kul tur i en firkant rundt hele sentrummet av byen. Muren er vistnok verdens best bevarte bymur.
En annen positiv attraksjon var Terracotta-armeen som ligger en halvtime utenfor Xi'an. Ett gigantisk museumsområde bygd for å ta imot millioner av turister i året og fortsatt bevare de 2300år gamle og gigantiske gravene.
En dag med tog videre ankom vi tilbake til Kina's hovedstad Beijing. Besøkte de kjente landmerkene, og må si at de moderne byggene her som hovedkvarteret til CCTV, fotballstadioen Bird's Nest og ett par andre bygg var stilige å se på. De historiske landemerkene som Den Forbudte By var ikke så mye mer enn ett landemerke og masse folk som gikk igjennom bare får å gå igjennom. Den Kinesiske Mur, noen timer nord for Beijing var definitivt verdt strevet. Vi gikk ett stykke langs muren i 40c. Det var også mindre smog her enn i Beijing, så sola varma godt. Byggverket i seg selv er jo så imponerende at det er bare helt vilt når du går opp de bratte trappene på muren å tenker på byggeprosessen her.
Byen Beijing var enorm, ikke bare størrelsen på byen, innbyggertallet og antallet høyhus som gikk ut i alle kanter så langt øyet kunne se, men bredden på hele veinettet, metroen og husene. Byen er godt planlagt, men det er langt å gå som turist og ett stykke mellom de spennende stedene så her er det fint med taxi.
Fra Beijing tok vi flyet til Shanghai, Kina's største by. En helt annen by enn Beijing, enda større, du så aldri noe annet enn 40 etasjer høye blokker uansett hvor langt ut du ser i noen av rettingene. Bygningene er mye høyere, trafikken enda værre da byen ikke er like godt planlagt som Beijing. Men igjen, det var mye mer spennende å gå i Shanghai's gater enn i Beijing. Vi hadde vært forsiktig med pengebruken på ferien hittil, å derfor tok vi inn ei natt på byens råeste hotell (Park Hyatt) som lå i 101 etasjer høye Shanghai World Financial Centre. Vi spurte pent om å få det råeste rommet de kunne tilby for ca 5000kr, og vi endte med å få en del av Chairman Suite (hele suiten kostet 110 000kr for ei natt) i toppetasjen! Da vi entret rommet var det første som møtte oss VOSS-vann i kjøleskapet. Vi fikk hotellets kjøkken til å komme til oss også levde vi ett rikmannsliv for en kveld, med den beste utsikten til Shanghai fra rommet, 450m over gata under oss. Fett!
Etter ei natt på Park Hyatt orket vi ikke å lete så lenge etter ett nytt hotell. Vi gikk rett over gata til Shanghai's nest råeste hotell, Grand hyatt, som lå i skyskraperen Jin Mao på 421m. Vi fikk oss ett litt billigere rom i 88 etasje her og levde rikmannslivet en kveld til!
User comments