Tungetale? Armbrudd? Team "Tinky Winky" & Solskinn :-D (22.07.2014)

Vakker tur med underholdende innslag på Fanaråken!

Som regel er jeg rundhåndet med bildebruken på mine tur-rapporter. I dag gjør jeg ett unntak. ihvertfall på person møtt under turen!!!!

Hvorfor det, sier du ? Jo nå skal du høre..:)....men først litt generell info fra turen.

‹

›

På tur opp til denne pærlen av en fjelltopp, kan en ikke være annet en happy. Ja faktisk er det så flott at en får lyst å gå opp igjen, med det samme du har kommet ned.
Jeg kan ikke huske noen topp på over 2000 som er så bearbeidet, og gitt nesten trappefunksjon hele veien opp. Underveis ser du en god del av hva Norges kan by på av fjellblomster. Ja kanskje ikke like bra som Memur/Veo og Storodalen, men bra læll.
Og utsikten over mot Skagastølstindane er som lørdagsgodteri i øyekroken hele veien opp. Og på toppen er utsikten så slående vakker 360 grader at en nesten får "rusk i øynene". Kanskje ikke like bra på dager med tåke og regn, men det var det jo ikke i dag ;) For i dag skinte sola om kapp med seg selv, noe den forøvrig har gjort nesten 24/7 i hele 2014 !!! Fantastisk.
Hyttene på toppen rommer både kortterminaler, soveplass, tre retters middag, rødvin/øl og bamsemoms. Hva mer kan en ønske? Spesielle opplevelser ? Joda de kommer...

‹

›

At det er 3-4 km å gå inn til starten av fjellet, var bare positivt for meg og Sniff i dag. Ja faktisk litt moro...ja ikke bare litt, men MYE :-D..

Vi hadde ankommet Turtagrø, kvelden i forveien. Etter litt slurve-slarv med andre glade fjellvandrere der på "gården", fant vi frem til parkeringen i Helgedalen. Der sov vi som mann og hund, til tidlige morgen. Vi koste oss med lang frokost...dvs at vi ventet til kaffen var kokt ferdig før vi drakk den. Så rotet vi inn noe utstyr i storsekken, og satte på oss "gladvandrere" skoene våre.

Akkurat når vi skal ta første steget...kommer det en AUDI Q7 i 70 km/t. Fulle av karbonsykler, butikkferskt utstyr, fotoapparater og "stæsj" alle vil ha (jada jeg også :) ), brekker seg inn mellom bilene som står der fra før...aksjemegler/"alfahane" nr 1 hiver av sykler og hyler ut kommandoer til de andre to i bilen : "Tid er penger..få opp farta" ...de har alle tre lette dagstursekker, kne/albu beskyttere, hjelm m/ go pro camera ..og tråkker avgårde som fanden skulle være i hælene på dem....JØSS tenker Sniff!! mens han dukker unna sauskitt som spinnes opp i luften når de passerer oss.
Jeg titter tilbake til min kjære hund, og prøver å forklare at det var sikkert teletubene som skulle rekke en innspilling oppe i fjellet....

Ja ja, vi trasker innover mot dagens mål, happy med å være på tur, og gleder oss til ny topp snart registeret på "harddisken" og Peakbook. Vi er så pass tidlig ute, at vi ikke ser noen andre, på turen..ja unntatt "ekspresstoget" foran oss. Jeg er litt usikker på hvor vi brekker av fra veien og over på sti, men det gir seg naturlig etter 7-8 svinger innerst i dalen.
Stien oppover er godt merket, godt brukt, og gir derfor ingen problem for å kunne finne toppen, selv i tåke. Når vi nærmer oss toppen måter vi ganske mange som har overnattet her oppe. alltid trivelig med folk i fjellet.

Det er alltid hyggelig å gå på Tor-Arne merket løype...ja det er vel det den rødmalte T `en står for?? eller.. ja ja.

Oppe på toppen stikker vi bort til selve toppen som ligger bak den gamle meteorologhytta, som nå fungerer som sovesal for DNT. Titter inn på sovesalen for å se hvordan det ser ut...og idee jeg åpner døra står tre fregnete pjokker og den miste av dem roper " hva i helvete er det du vil, har du mista noe eller ?".....en mor titter frem fra en av sengene og gauler : "Lars-Kristian..nå holder du kjeft!! hvis ikke blir det deng...." og med de ordene lukker jeg døra lett igjen, og tenker for meg selv, ... solskinnsturer..ja de skal en starte tidlig med..om en "god krok skal bli"..!

Halvveis døv fra sovesal opplevelsen, går jeg bort til hovedhytta for å titte inn her. Og jøss, her er jo alt en kunne ønske seg på overnattingstur. Her står de ikke tilbake fra andre betjente turisthytter...alt er å oppdrive..bare en har med kontanter eller kort. Vi har ingen av delene, så vi rusler utenfor igjen, setter oss ned og nyter medbrakt nistepakker for 4 og to beinte..inkl Farris fra luksusbyen Larvik, samtidig som hele Jotunheimen prakt skinner mot våre øyne. Tror trygt denne toppen kan settes inn på topp 5 listen over flott utsikt fra fjelltopp.

Etter ca en 30-40 min med niste-spising og å hilse på andre turgåere som har kommet opp etter oss. Ser vi teletubegutta fra i morges komme opp mot toppen..ansiktene deres lyser mer rødt en opptaks-lyset på gopro kameraet, og får håpe det er bildestabilisering funksjoner på kameraene, siden lungebevegelsen i høygir forplanter seg ut i hele kroppen ... sist jeg så dem var halvveis opp fjellet. Når jeg og Sniff snurret forbi dem ..var kommentaren fra "alfahanen" nr 1 : helvete gutta, dette er for dårlig!! Jeg stoppet å utvekslet ett smil eller to, og kunne forklare når spørsmålet kom ift sniff.. nei huskyer trekker ikke om sommeren ;) og ja, dette er vanlig tempo i fjellet med storsekk og fjellsko. Og syklene deres, da ? ...jo de var for å komme seg hurtigere ned igjen..selvfølgelig ;)

Vi pakket sammen, og stakk bort til vesttoppen her oppe, for å knipse litt bilder. Her opp er vi ett par minutter, en kvinne kommer i rask driv opp mot oss...jeg tenker at hu sikkert tror dette er toppen siden vi står her og tar bilder..og jeg gjør meg klar for å forklare at toppen er "der borte", men SÅ, på en avstand av 5 meter, begynner hun i en god blanding av tysk/engelsk gloser og tungebevegelser...med noe ikke jeg kan forklare som annet en en av pinsebevegelsens nådegaver...tungetale!! Jeg selv blir "litt" paff, for å si det mildt..hun holder på i ca 1 min, før hun skjener videre mot DNT hytta. Jeg skjønner ikke bæra, og er mildt sagt forundret over dagens 2 eller 3 spesielle opplevelse.

Vel vel, borte var ho. Vi tar noen bilder til, men ikke mange minuttene, så kommer en svensk mann med en huskey bort til oss. Sniff blir super-happy for besøk av sin egen art, mens jeg blir litt usikker på eieren. Han står å beskuer meg opp og ned, og når jeg tar bilde av noe, gjør han nøyaktig det samme som meg. Jeg begynner å bli litt usikker på hele Fanaråken!!! Er det skult kamera her oppe eller. Så plutselig åpner han munnen å snakker som en foss på klingende Skånsk! Jeg får med meg det meste med en "delay" på ca 5 ord igjennom hele samtalen. Så jeg skjønner at han snakker om å ta bilder, og om jeg har noen forslag til gode bilder her oppe? Jeg svarer litt undrende at ehhh jooo det er jo mye fint å ta bilder av!! Ja, om jeg kan anbefale noe spesielt! ? Ehh, nei ikke noe spesifikt..men storen er jo sikkert bra å ta bilde av..og peker på storen på tvers av dalen..han tar bilder mot denne..spør så hva er det neste han burde ta bilde av!!!?? Jeg tenker for meg selv, at nå, Tor-Arne, ja nå burde du gå ned igjen!! ..fordi dette er ikke ett trykt sted å være!!!

Når jeg nå passerer denne skånske skikkelsen på tur bort mot stien ned igjen, hopper bikkja hans opp på han (og ja huskyer er nesten mannshøyde på to bein) og begynner å tørrjukke på ræva hans!!!! Og svensken..jo han står og tar bilder uanfektet videre...det er på dette tidspunktet jeg setter jeg opp farta!!! Hjelp. Rett før jeg kommer bort til stien snur jeg meg for å se...joda mann og hund holder med hver sin aktivitet ennå!!!! Så blir hunden overivrig (om det er mulig) og dytter gubben overende i steinrøysa. Hyl og skrik kommer i skjønn forening med hundeglam, og har ett av VELDIG få øyeblikk i livet mitt hvor jeg angrer på min utdannelse innen akuttmedisin !!! Jeg må tilbake for å hjelpe fyren, som jeg ser når vi kommer bort til han, at han har fått knust sin Canon EOS 5D Mark II!! og har en tydelig feilstilling i håndleddet...JESUS CHRISTIAN e dettan mulig!!! OG SÅ, ide jeg skal begynne å hjelpe han, kommer det en kvinne løpende bort til oss og hysjer meg vekk. Hun seier at hun er Sjuksköterska/kona hanes, så dette kan hun fikse!! Da er IKKE jeg sein om å bli "hysjet bort", og fortsetter tilbake, samtidig som jeg klyper meg godt i armen.

DETTE ER EN TOPP JEG ALDRI KOMMER TIL Å GLEMME!!!

Heldigvis går resten av turen normalt. Masse folk på tur oppover nå, sola skinner videre. Når vi kjører videre med bilen og stopper på Oscarshaugen for å "få" en topp til, og se oss rundt, ser vi enda ikke noe til teletubene som skulle sykle hurtig tilbake til bilen...;)

‹

›

God tur til fjells, og husk: alt er mulig!!!