Inngangsporten til de " grønne Alpene" (19.04.2016)  

Oftere og oftere kommer geologer OG turistindustrien inn på at Vesterålen og Lofoten har med sine topper , etablert seg som Norges fjerde..eller trettende ? Alpe "område". Og riktigere kan det ikke bli!!
Bare at i dag hadde hvitfargen fortsatt sitt vakre slør over "de grønne" alpene.

Vi parkerer nede ved Djupfjord brua, hvor det er en liten parkeringsplass (2-3 biler). Stien begynner ved parkeringen, er umerket, men godt brukt sti, gjør det lett å følge den oppover.

Til å begynne med er det bjørkeskog som dominerer turen oppover. Virkelig flott område, og utsikten er marabalsk vakkert i alle retninger. Når skogen slutter, er fortsatt utsikten flott, stien følger bratt ryggen opp mot toppen.
Oppe på toppen, finner du enda mer flott utsikt. Spesielt mot Nord, sør, øst og vest :-D :-D. Toppen er også med i TellTur som er Friluftsrådets Landsforbund elektronisk registrering av topper, trimtopper osv...ja ja, hadde de berre vist om peakbook..hadde spart dem for mye jobb ;-D

Møysalen (norges vakreste topp m/ tur) ligger der med sin små søsken på rad og rekke. Alpine topper i søkk og kav. Her er det nok til alle sammen. Både med og uten klatreutstyr.

Vi trasker videre mot Middagsbogtinden, snøen her oppe, er hard blanding av skare og fokk snø, så turen opp går lett. På toppen har skavlen som strekker seg noen meter utenfor fjell...overhode ingen skilt med "hunde skrift"..så sniff måtte holdes litt i øret oppe på toppen. Men han hadde løpt hele fjellet 10 ganger i jakt på ryper som fløy frem og tilbake ( har ikke sett så mye rype i Vesterålen på MANGE år..)..kun en gang kom ha frivillig tilbake til meg..når 4 havørn begynte å sirkle over han ..he he..han ble litt usikker da, men det gikk raskt over..og så full tubo rundt igjen :)

Og ørn er det MYE av...nesten som spurven på østlandet. Magisk å se disse ligge å flyte på oppgående termikk.

Etter å fylt opp trallala batteriene av å titte på magisk natur, samtidig som maten ble fordøyd, tok vi samme veien ned igjen....men det er noe eget når en så langt i livet ser sitt fødested fra helt nye vinkler og høyder...hadde en bare vist hvor ubeskrivelig vakkert det er her oppe tidligere.

Eller det kan vel heller sies..at ja vi viste om det...men det skulle jo bare være slik..vi hadde jo ikke sett noe annet i livet vårt..ja bortsett fra den ene familieturen over grensa til Pite havsbad, sør om Luleå..der hvor kjærligheten til familietelt i bomull, mygg og regn som gav deg mulighet til å prøve "vannseng" lenge før det var oppfunnet i indianernes land.... Ja, det var godt å komme tilbake til Vesterålen...den gangen også.

Forskjellen fra da til nå...er at nå vet jeg, jeg VET det og sier det så ofte jeg kan, brystet skutt frem, dårlig skult stolthet, nesten har lyst til å rope det UT at det, uten flau smak i munnen, ..det kalles "BESTERÅLEN"!!!!....og her vi går/ sitter på dagens tur, titter rundt oss..ja så er det sikkert, at her i Besterålen, på grensen til Lofoten..ja ..der finner DU de grønne alpene!