Fjågtur i solskinn (05.06.2016)  

Solskinn fra morgen til kveld, natt , morgen og..ja hele tiden

Plutselig satt jeg i bilen i retning Valdres. Etter noen flotte dager på Gaustadtoppen, var det hjemom for å hente litt vinterutstyr igjen. Avtale med Morten at jeg skulle få være med han, Linn Therese og en venninne av henne, Sunniva. Tur er tur, og tur med selskap er enda bedre.

Jeg snurret litt frem og tilbake over Sognefjellet, før resten av følget var på plass ved startpunktet, Krossbu Turiststasjon i Bøverdalen.

Siden jeg ikke viste hvor vi skulle, var det moro å få traske bakerst i rekken av flotte turfolk, for en gangs skyld. Ja selv Sniff var happysnappy, for å komme seg opp til fjells. 31 grader hjemme i hagen var ikke drømmevær for han..

Vi startet med litt på og av med ski, etter som føret skiftet mellom snø, bekk, myr og fjellvegitason. Men jo lengre opp vi kommer, jo mer holder vi skien på beina. Jentene holder ett godt driv etter ryggsekken m/ to bein, og jeg og sniff holdt køen. Akkurat da var jeg happy for at mine barn er så pass stor at de går med egne sekker. Husker godt pakkesel turene , mens barna var små. Men juleaften hver gang når en pakket opp alle godsakene av sekken :)

Nytt for meg på denne turen var å gå på bre. Så før kveldens camp var nåd, var jeg i jubelrus over følelsen av å gå på bre, i tillegg til en utrolig flott natur på taket av Norges land.

Når breen begynte å flate ut, slo vi camp. Jenten snurret rundt, og var i godt humør. Jeg bare smilte, over tur, sol og flott turfølge. Jenten krøp inn i teltet, og sovnet fort. Morten og meg, tråkket frem seng for natten, og tok plass i posen og sola lyste opp natten lang.

Det var ikke minusgrader, men hadde en merkelig opplevelse med sniff. Han har ligget ute i 38 minus før, og fortsatt vært i godt humør. Men i natt var han rastløs, prøvde stadig å dytte med vekk fra liggeunderlaget, for å innta plassen min. Til slutt hoppet han oppå meg..rundet rundt seg selv 7 ganger og sovnet oppå meg og posen!!!! Ja ja, fikk lage litt kos til han med jakken min, og ligg kroppsvarme, så sovnet han også til slutt.

Om morgenen var vi oppe med hjelp av solas varme stråler, pakker lettere sekk, smører solkrem og labber opp mot dagens fjelltopper. Nå viste jeg litt mer om målene for turen og med bruk av peakbooks egen app var det ingen sak å få full oversikt over topper, terreng og registreringer.

Ufattelig vakker natur her oppe, moro å se topper jeg fra før har beskuet på avstand fra andre kanter av Jotunheimen eller Sognefjellet. Jenten skøytet lett oppover breen, og først topp nærmet seg i go driv.

Etter første toppen, fulgte vi ryggen over de neste, og opp mot hovedmålet, som var Gravdalstinden. Og jeg som lider halves av kraftig høydeskrekk, labbet lydig etter Morten og jentene, som spratt løst og ledig mot topp etter topp. Ja ja, en har godt av å flytte grenser.
Opp mot Gravdalstinden følte jeg at en måtte rettferdiggjøre inntaket av bamsemums ila turen, så skiene ble satt igjen, og "gjennomsynke" turen opp til toppen var god trening. At skiene skulle være på beina opp her var unaturlig for meg, men så etter hvert at tanken ikke var så dum allikevel :-D så neste gang blir det nok med skiene på beina.

Etter en matbit, snurret vi oss ned igjen, og opp til dagens siste topp, sørvestre smørstabbtind. Her var det også folk å se, hele 4 stykker totalt ila turen. Herfra var det lekende lett tilbake mot campen, og senere Krossbu. Ja for oss som hadde ski på beina..Sniff var ikke like happy, som trådde gjennom råtten snø hele veien tilbake. Så han var en smule sliten når vi ankom bilen igjen. Og godt fornøyd med snøsmeltingen som pågikk i fjellet mot turens slutt.

Vi (Sniff og meg) er storartet fornøy med å være med på utrolig flott tur, sammen med flottes tur selskap. Takk for gode minner og bilder :-D

PS: Fjåg er synonymt for : Blid, glad og munter..ref tittel på turen. ;)

Og sjekk ut tur rapporten til Linn Therese