Romeriks åsen (31.03.2014)

På "ferietur" i Oslos bak-hage

Romeriksåsen, hvem kunne ha trodd at et sted med navnet Romerike ikke kunne by på annet en dyre tog-tunneler, synkevann og drabantbyer spredt rundt på herrens marker, her under Gardermoens sydlige innflyving?

Vel, jeg hadde jo håp, og trodde vel egentlig ikke at vi skulle få oppleve annet en fin natur..igjen..som alle andre plasser i vårt vakre land. Selv Sniff så jeg hadde ett snæv av ekstra positivitet over seg...eller var det lengsel etter å komme seg ut igjen. Hmmm, setter penger på det siste :)

Vi hadde vært museheldig, og fått låne bil, for å komme oss opp til starten av turen vår. Her opp rett etter østlig åpning av Lunnertunnelen. Som forøvrig har kvittet seg med bomstasjonene her på E-35. Ja her lå starten på vårt eventyr ...parkeringsplassen, som klinger det nasjonalromantiske navnet...... : P-Bruvoll.

Pytt, pytt, her var det ingen tid å miste. Nattemørket hadde lagt seg ide jeg satte skia å beina, og startet opp mot turens første mål: DNT hytta Snellingen. Vel, det er vel egentlig en hytte som tilhører gården der oppe, og DNT låner/leaser den fra dem.

På tur opp, som forøvrig var godt merket selv om det var mørkt, begynte stjernehimmeln å gjøre seg gjeldene. Og jeg må vel egentlig innrømme, at det finnes knapt noe vakrere en å gå på hvit og kald snø, under flunkende stjernehimmel. Ja du har jo hun, ..ehh viderer.

Opp ved hytta var det av med ski, frem med fotoapparat, og mat til Sniff. Han hadde bunkret firstprise pølser på vei oppover, den luringen. Så imens han gnavset pølser, prøvde jeg å få noen dugelige bilder av natthimmelen uten tre-foten jeg hadde med..på tross av festebraketen, som ikke hadde blitt med, men lå å koste seg hjemme i Larvik.

Etter en stund sovnet vi begge to, mens bjørkeveden knitret vakkert i vedovnen inne i hytta. Nest best følelse etter det med ski og flunkende stjerner, ja bortsett fra hu...nei, nu er det nok!!! ZZZZzzzzzzzzz.

Neste dag var det jammen ta SOL. Tjohooooo. Skiløypene var også faktisk nypreppet!!! Så da startet vi med å gå helt andre løyper en skiløypene..he he. Det er noe eget ved å tråkke sine egne veier. Vi skulle på toppbesøk.

Første toppen ble Skotjernfjellet. Vakker tur bort til starten av åsen. Og jammen hadde det ikke vært peakbookerer her også!!! Kan ikke være andre som busher opp imellom tett gran/furru/ bjørkekratt i 35 graders helling og ski på !!! I så fall burde de straks melde seg inn her!!!! På toppen ble det bålkos, og nydelig utsikt. Før vi labbet videre til de tre siste toppene.

Vakkert var det det hele veien. Og kan lett forestille med å rusle langs skogsveiene, eller på sti her om sommeren, for å stupe, fiske og båle ved vannene her oppe, er en like flott opplevelse en det jeg og Sniff hadde på ski!!

De siste tre var egentlig bare to. Men tradisjonelt er pf 100 toppene i norge, ja utenom de som er i kjente nasjonalparker, ganske uveisomme, og litt utfordrende å med med ski på beina!! Men det gjør dem faktisk enda litt mer sjarmerende. Fordi du da allerede har opptennigs veden ferdig plukket, og klar : i håret, luen, vottene, innimellom sekken, bindingen, seletøyet osv. når du kommer opp!! Og det er ekstra fint å sette seg ned for enten å lage bål der det ingen ting er å se, eller der utsikten nesten tar pusten fra deg...noe forøvrig den ikke gjorde på søndre og nordre korsvasshøgda. Men læll, fortsatt vakkert, og tre nye pf 100 topper kunne krysses av listen :-D

Nå var det ned til de nypreppede skispor igjen. Og kose seg med nydelige løyper helt alene...ja bortsett fra Sniff :-D . Vi rak rundt på nesten hele åsen, før vi stakk ned til min gamle arbeidsplass : Sessvollmoen garnison, for en tjuv dusj i idrettshallen. Vel tjuv og tjuv, vi traff jo faktisk kjente der og, og jobber jo innimellom der fortsatt ;)