S.L.3 HOYA DEL SALITRE-EL GUIRRE-MOLINO DE VIENTO (15.05.2014)

Spansk "DNT rute" :-D

Etter å ha vimset rundt på øya Grand Canaria nesten en uke, og ganske ofte sett skilt som pekte i alle himmelretningene her oppe i fjellet, måtte jeg bare prøve å gå en "turistforenings" løype her på øya.

Hva jeg kunne se, er det ikke så forskjellig fra det norske systemet. Bortsett fra farge på merkingen, og naturen. Det nærmeste jeg har kommet "Spansk UT.no" er denne siden, som en bl.a kan laste ned pdf bilder over ruter. Også denne linken, hvor folk selv legger inn ruter de har gått: http://www.wandermap.net/. Kanskje peakbook kan slå hele gjenget etterhvert, om ikke så mange er sparsommelig på å legge inn gps track her inne ;)

Ok, nok bla bla...

Jeg kjørte opp til det nærmeste startpunktet jeg hadde sett på min tur rundt forbi. Og det var i "byen" El Cercado. Her er det info tavle om turen. Som beskriver alt fra fotomuligheter, faremomenter, fauna osv..ja alt uten om hvor det er lurt å parkere :-D Jeg parkerte rett ved siden av den kommunale bilverkstedet for kommunen til Mogan. Også mulighet ved Kooperativen, som ligger til venstre, med det samme en svinger inn til byen. Her jobber det forresten også en hyggelig fyr som snakker litt Norsk :-D. Og han kan kurse deg i alt fra eksport av løk, sjekk av modenhet på ananas, hvor du kan gå på lime slang ;-p , de beste strender på vestkysten osv osv, arti fyr !

Startet fra første skilt på ruta. Og etter å ha passert ett par hus med noen mannevonde hunder (innenfor gjerdet, heldigvis) kommer det en bil forbi. Som er full av Norsk elg klistermerker på seg...ja ja, du finner oss nordboere over alt :-D.

Bilder fra turen opp til ryggen/ "topp platået"

Stien forlater veien ved den øverste gården, hvor det forresten også står en gammel campingvogn. Stien videre er merket med hvit maling, som kan forveksles med innslag av ring-duer som har en dårlig mage-dag! Men stien er så pass godt brukt at du finner greit frem allikevel. Små-varder er det også innimellom :-D

Jeg elsker det hele. Varme, sol, fremmed natur, fremmed fauna, duene som fungerte som norsk fjellrype, der de flakset i flokk imellom dalsidene. Og firfisler over alt. Hauk er det også mye av. Og fikk ila uken her nede, gleden av å se ikke bare en gang..men tre..en hauk ta fugl i lufta, stupende ned med sola i ryggen. FANTASTISK å se på....men sikkert kjedelig for duen som spilte rolle som byttedyr!!

Etter en god stund kommer en opp på platået, som er fjellryggen oppover Mogan dalens østre side. Ny type natur! Skikkelig cowboy natur. Som en har i minnet fra TV serier når en var barn. Nesten som en forventet at indianerhøvdingen Sølvpilen, hans blodsbror Falk og indianerjenta Månestråle skulle dukke opp nåtid som helst!! Ja ihvertfall ønsket om månestråle sin tilstedeværelse var tilstede ;) sammen med den tamme pumaungen Tinka :-D

Bilder fra "toppen"

Fortsatt flott sti, som følger ryggen oppover. Sporet mitt følger ikke helt stien her oppe på ryggen, siden jeg fartet en del ut mot kanten ned til dalen. For å titte ned i dalen, selvfølgelig. Vakkert å sitte å dingle med beina å se ned på noe HELT annet enn Kongsberg fra Skrimsfjella.

Etter hvert skjønner jeg at stien her går videre opp til toppene jeg hadde besøkt dagen i forveien. Og vet at neste gang skal det vandres helt opp, eller stare oppe og ned til dagens startpunkt. Da fjelltoppen/ området mitt imellom dagens tur, og gårsdagens topper så utrolig flott ut!!

Etter en stund opp på ryggen komme en til sti-kryss, og turen ned til bunnen av dalen starter. Og om turen hittil har vært bra!!! Ja så får fjellape-genene fullt utslag, når en ser hvordan stien STUPER nedover dalen. Her snakker vi Besseggen følelse fra toppen og nedover ett godt stykke. Når det i tillegg er huler en kan gå inni, blomstrende kaktus, og ett yrende fugleliv. Ja da topper denne stien alle stier jeg tidligere har ruslet langs. ALLE!!!!! Karakter 6, uten tvil.

Bilder fra stien nedover mot bunnen av Mogan dalen

Det eneste som gjør meg litt usikker iforhold til videreformidling av denne turen (ANBEFALES) så er det vurderingen om en burde gå opp denne veien, eller ned som jeg gjorde. Jeg havner nok på nedover. Selv om "rullestein/grus friksjons Grand Canaria stein", gjorde det til en adrenalin rush for å ikke tryne/skli nedover stien. Så med små barn, er det kanskje lurest å gå ruta motsatt vei. Men å gå nedover denne stupende stien, er absolutt tipp topp opplevelse!!!!

Nede ved veien, startet den farligste delen av ruta, da en skulle gå langs veien tilbake til bilen. (ja, du trenger ikke, siden det går buss regelmessig ) Men trives med å få km i beina :-D Og en Gudegave når en har gått tom for vann i 32 grader i skyggen...en brus automat i byen der stien kommer ned. og heldigvis 2 euro nederst i sekken :-D :-D Tjohoooooooo

Nedover er det også, små kafeer i "byene" hvor det både er is og drikke å få kjøpt. Ekte Grand Canaria opplever du i disse byene. Ikke annet en lokale å oppdrive. Så litt spansk er en fordel å kunne knote ut av seg ;-D

"Limeslang" måtte jo selvfølgelig prøves ;)
Parkerings muligheter der jeg startet..

LIFE IS GOOD!!!! TJOHOOOOOOOO