Galdebergtinden - høsten på sitt beste (07.11.2015)  

En siste tur til fjells før fjellet er helt stengt. Etter en natt med dårlig vær og nedbør, skulle det se ut som det ville bli pent vær. Var framme til soloppgang på Eidsbugarden og det var lettskyet vær og lite vind. Utover dagen ble det et fantastisk vær, et perfekt høstvær. Snø over ca 1600 meter. Var ganske mye snø på toppen, kaldt og en del vind som ga skikkelig vinterfølelse. Mens under snøgrensen var lite vind, mye sol og god temperatur.

I løpet av turen slo det meg at de fineste turene jeg har hatt har vært på høsten. Når melisen er drysset over toppene, i klar og kald høstluft, har fjellet kledd seg i sin flotteste drakt.

Svært lettgått fra der det brattner til. Kunne gå på snøfelt helt til toppen i fast snø. Ved ca 1800 meter lå skyene nedover toppen, og sikten forsvant. Glimtvis åpnet det seg i noen gløtt, men jeg gikk inn i vinteren nå. Det ble mye snø etterhvert og det blåste ganske friskt i tillegg til at det var merkbart kaldere. Knipset noen bilder når det åpnet seg litt i skydekket, det var virkelig en trolsk stemning. Men jeg var kald og jeg ville gå ned til solen igjen for å spise - og få igjen varmen.

Men så - plutselig forsvinner skydekket og fjellet bød på en fantastisk utsikt! Noe av det råeste jeg har opplevd, nesten euforisk var det. Helt spesielt. Ble stående å nyte utsikten og glemte helt at jeg var ganske så kald. Maten ble likevel spist på toppen, jeg hadde ikke lyst til å gå ned igjen.

Ble på toppen en god halvtime før jeg tok fatt på de lette høydemeterene ned igjen i snøen. Dette ble en sjelden tur i Jotunheimen hvor jeg så og si ikke gikk i ur. Nesten rett fra grus/gress/mose til snø. En lettgått og forholdsvis rask tur som avsluttet fottur sesongen og et fantastisk turår!