Store Skredahøe - endelig en ny topp i desember (13.12.2015)  

2015 ble året jeg fikk tid til å bestige en ny topp i alle årets måneder. Desember er desidert vanskeligst, med lite turtid som skal klaffe med en tilgjengelig ny topp, været og korte dager.

Etter et mislykket forsøk på Gråhøe i Skjåk sist helg, dukket ideen opp med å prøve meg på Dovrefjell. Mulighens litt mindre snø her, og mer avblåst var tanken. Det var spådd en lite værvindu på søndag, og når det er eneste fridagen resten av desember må det være karma...?

Planen var å gå turen fra E6 norvest opp mot Grisungvatni, og følge nordryggen mot toppen. Hadde aldri vært på tur på Dovrefjell før, og hadde heller ikke sett noen turrapporter med samme startpunkt. Så, noe spennende, men det så overkommelig ut fra kartet - og lett å holde seg unna skredfarlige sider.

Dro opp til Dombås lørdag kveld. En pizza i rolige omgivelser på Moskusgrillen var kos, og fikk lastet ned GPS spor og gjort andre forberedelser jeg ikke hadde rukket. Hadde bestilt rom på Dombås Motel, som funket perfekt som rimelig og enkel overnatting. "Vi er ikke fasjonable, vi er fleksible" var slagordet for motellet på nettsiden, en hærlig ærlighet som selger stedet som det er!

Kjørte opp på Dovrefjell, og tenkte jeg kunne parkere ved innkjøringen til Nysætre nord for Fokstugu. Der var bommen åpen og det hadde kjørt biler innover vegen. Jeg tok sjansen på at det var lite nok snø for bilen til å spare noen hundre meter med gåing. Det var det, tror nesten jeg kunne kjøre et par kilometer inn vegen før det var stopp litt før Nysætre.

Var igang halv åtte i bekmørke, men kjempefint å gå langs vegen med hodelykt. Svært lettgått terreng oppover lia, og passelig med snø. Var vitne til en fantastisk soloppgang på vei oppover mot Grisungvatni. Prøvde å fange noe av stemningen på kamera, det var virkelig flott med det samspillet sola og skyene fikk til!

Turen bød ikke på noen overraskelser mtp terrenget. Det gikk veldig fint opp på ryggen, slakere enn forventet faktisk. Fulgte ryggen hele veien. Blåste frisk i høyden, kaldt og noe nedbør gjorde det hustrig. Grei utsikt over det meste, unntatt mot Svånåtindan som var innhyllet i tåke hele dagen.

Valgte å ta meg ned i bekkedalen på tur tilbake. Anså forholdene til å være trygge mtp skred. Det ga en meget lett del av tilbaketuren, helt supert å gli i passe fart ut hele dalen. Trasket viderere i stadig mørkere lys, men rakk akkurat til bilen igjen før det var skikkelig mørkt.

En overraskende bra tur i meget fint terreng, og fint å oppdage at man kan ferdes på 2000-toppene på Dovrefjell også på vinter og uten å få fra Hjerkinn.