Galdhøpiggen og Midtre Tverråtinden - Supertur! (09.04.2016)  

Dagen mål er Galdhøpiggen og Midtre Tverråtinden. Med slikt vær en slik tur fortjener. Strålende sol og noen minusgrader, trygge snøforhold. Alle 12 i gjengen hadde ankommet og var klare for turen jeg har hatt i tankene siden sist jeg var på Spiterstulen, snaut et år siden.

Turen opp mot Piggen er lang og seig, men det går forholdsvis lett for de fleste i passende tempo. Utsikten blir mektigere jo høyere opp vi kommer, og det er fantastiske fine forhold fra der det brattner til opp mot Svellnose. Vi skal kjøre ned "piggrenna", men ser at skikjøring tilbake samme vei som opp hadde vært fantastisk.

Det er folksomt denne dagen på piggen, og mange skal kjøre ski ned på Svellnosbrean. Det er lett å finne fram etter skisporene, men uansett lett å finne inngangen til rennene under Piggen. Har kikket på disse fra Svellnosbrean tidligere, 2., 3. og 4. renna er fine å kjøre. Rennene er passe bratte og i gode forhold vil de fleste med moderat gode ferdigheter takle skikjøringen bra.

Solvarm snø har myket opp såpass at det er lett å slippe på litt hastighet nedover. Ikke perfekt, men svært fin skikjøring ned til breen. Nede på breen er det lunt og fint i det fantastiske været og i omgivelser som man ikke har lyst å dra i fra.

Vi ser herifra at å komme opp på ryggen mot Midtre Tverråtind kan by på et problem. Det er en skavl som sperrer for opptaket til ryggen. Kanskje ikke så høy, kanskje mulig å gå over. Håper jeg. Vi deler gruppa i to. De som har vært på Store Tverråtind før, pluss de som vil ha litt mer spenning blir med meg i forsøket på Midtre. Tommy tar med seg den andre halvparten til Store Tverråtind, med Svellnosbreahesten og småtoppene på ryggen mellom Tverråtinden og Ymelstinden.

Skavlen på ryggen blir høyere og høyere jo nærmere vi kommer. Blir litt bange, men bestemmer oss å gå opp flanken for å vurdere nærmere. Jeg merker jeg har høy vilje til måloppnåelse, vil at det skal være gjennomførbart. Det brattner til og snøen virker fin. Tar en spadeprøve for å sjekke lagdeling, det er homogene forhold nedover i dybden. Vi fortsetter.

Skavlen virker etter alt å dømme ikke overhengende. Den virker fast og fin. Det er kaldt og stabile snøforhold og i skyggeside. Dette er gode "unnskyldninger" for å prøve, selv om dette egentlig er noe man ikke skal gjøre. Det har blåst litt snø inn i flanken på vår side på det laveste punktet. Bestemmer meg for å prøve å gå over skavlen litt til høyre for laveste punkt, for å unngå drivsnøen. Skavlekanten er bortimot meteren høy, jeg må spa meg inn fra toppen. Forsiktig spadetak, små biter knekker jeg ned. Snøen er fast og hard. Jeg lager en slags trapp opp og inn mot ryggen. Kommer meg opp med hjelp av isøksa. Oppe på ryggen ser også skavlen fin ut, og jeg starter raskt med å få alle sammen opp. Skal bli godt å få alle i sikkert opp.

Det går fint. Virker som jeg som er den eneste som er litt stresset på at dette skulle gå bra. I etterkant føltes dette som helt greit å gjøre, under slike forhold. Jeg følte nok ekstra på ansvaret, ettersom de andre fulgte og stolte på meg.

Oppe på ryggen er det fint å gå, lett på ski mesteparten. Bare et litt bratt parti et par hundre meter før toppen. Utsikten over Svellnosbrea området er utrolig flott!

Vi går ned igjen og runder toppkrona for å komme ned til rennene mot Tverråbrean. Vi kjører ski fra toppen av den 2. renna(rett under det bratte vi gikk opp mot toppen). Det er ganske bratt de første 100 meterne, kanskje 40-45 grader. Denne renna har ingen utgang på breen, heller ikke 3. og 4. renna, så vi må på ett sted traversere over til den 5. renna som har en exit ut på breen. Fin skikjøring her også. Mykt etter sola, men såpass seint på dagen har det blitt noe hardere.

Vi rekker middagen på Spiterstulen med en dusj og et nødskrik. Det ble en svært flott tur for alle sammen, og at vi delte oss på Svellnosbrean ble helt perfekt. Alle var enige om at det hadde vært en fantastisk dag på ski!