Store Midtmaradalstind - den egentlige sjefen (08.10.2016)  

Det var sommer vi skjønte at Store Midtmaradalstinden skulle gåes fra Vetti Gard.

Store Midtmaradalstinden som bare er 2056 meter over havet høg. Er til og med lavere enn sekundærtoppen Nestnørdre. Naboen Store Skagadølstind er nesten 350 meter høgere. Den krever ikke klatring for å nå toppen en gang - i Hurrungane! -Må være en stusselig topp dette?

Det er lett å undervurdere Store Midtmaradalstinden, i hvert fall før du har vært der eller sett den på nært hold. For min egen del, har denne toppen lenge vært like fristende og interessant som Storen ei god stund nå. Har kikket på den fra Ringstinder, Nestnørdre, Maradalsryggen og Storen. Uansett vinkel, det er et mektig fjell. Litt morskt og sint på en måte; bestemt. Litt sjef egentlig.

Fjellet ligger midt i Norges mektigste høyfjells tindelandskap. Store Midtmaradalstind har kontrollen i Hurrungane. Rundt seg har den hele samlingen av alpine kremtopper, fra Gjertvasstind i øst til Austandbotntind i vest. Men passer på å holde disse på en armlengdes avstand med de vakre dalene Midtmaradalen og Stølsmaradalen på hver sin side. Og det gjør den autoritær, pluss litt vanskelig å "komme inn på". Det er ikke den vanskeligste toppen å bestige, men den har klare krav til den som skal prøve. Og man må møte forberedt. Man respekterer Store Midtmaradalstind, det er den som er sjefen!

Jeg og Roger har lenge planlagt å gå denne turen fra Bandet og via Lovskard. Det har vært eneste alternativ for oss, å gå fra Vetti er jo altfor langt - og mange høydemeter! Men så må det være gode forhold, så omgåelsen i vest blir tryggest mulig. Og breen må være fin. Og renna til Lovskard være snø i. Og.... så videre. Det har tatt sin tid før turen kan bli aktuell.

Vi har hatt mange turer nå, jeg og Roger, mange bestigninger av 2000 meter topper. Mye ur, mye bre, mye omgåelser i løse fjellsider, mange snørenner. Skal vi vurdere ruten fra Vetti likevel? Skulle vi gjøre en bestigning som inneholdt andre forhold enn det vi alltid har på turene? Gjøre noe annerledes? På et tidspunkt i sommer leste jeg en turrapport fra Gunski. Rapporten med bildene beviste for meg hva slags tur dette egentlig er. Nettopp noe helt annet enn det vi pleier. Det ble fra da av fristende å oppsøke Utladalen, Vetti, Vettisfossen, Brendeteigen, Stølsmaradalen. Fra frodig dal i historiske omgivelser til en tind i selveste Hurrungane. Til sjefen, Store Midtmaradalstind! Det var bare å vente på været.

Kan ikke huske at vi har hatt et superhøytrykk siden sommeren i 2013. Nå var det her igjen, og det var høstferie. Utladalen i høstfarger, snø på toppene, kald frisk luft. Kan ikke bli bedre tidspunkt. Jeg og Roger pakket sakene og dro til Øvre Årdal lørdag morgen. Vi ville bruke god tid for å oppleve Utladalen uten stress, så vi la inn en overnatting på Stølsmaradalen - som også måtte oppleves. Vi bestemte oss i bilen over fjellet å starte turen nede ved Årdalsvannet i stedet for å kjøre opp til Hjelle. Skulle vi gå store høydemetere, kunne vi like godt starte i lavest punkt. Ble en ekstra morsom "greie" det også.

Vetti og Vettisfossen

Syklet fra Øvre Årdal innover dalen. Fra Hjelle en flott tur videre innover med flere fossefall og frodig vegetasjon. Vetti gard ligger fantastisk til, i enden av veien(Folkevegen, bygd på dugnad på 70-tallet!). Lett å innbille seg man plutselig er 150 år tilbake i tid i disse omgivelsene. Vi gikk stien videre fra Vetti, la igjen sekkene ved hengebrua vi skulle over, og inn til Vettisfossen for å ta en nærmere kikk på landets høyeste foss. Spektakulært syn tett innpå. Snakket med et par som akkurat kom ned fra toppen av fossen, og der var enda mektigere ifølge dem. Vi får ha det til gode, for nå gledet vi oss til å ta fatt på den bratte Brendetegen opp til Stølsmaradalen. Tilbake til sekkene og den flotte hengebruea vi krysset Utla på.

Brendeteigen og Stølsmaradalen

Hadde gruet meg til denne bratte stien etter de rapportene jeg hadde lest. Såpass mye, kanskje, at oppstigningen ble bare en positiv opplevelse. Positiv opplevelse er forresten en klar underdrivelse. Turen opp Brendeteigen er noe av det flotteste terreng jeg har noensinne beveget meg i. I slikt vær og tørt føre, rett og slett en mektig og spesielt fin tur! Nettopp denne delen som skiller denne turen fra en vanlig tinderangeltur. Herved anbefalt på det sterkeste!

DNT hytta Stølsmaradalen ligger idyllisk til i enden av dalen. Også et sted man lett kan innbille seg 150 år tilbake i tid. Vi kom opp til hytta tidlig på kvelden så vi fikk god til å slappe av foran vedovnen med diverse lesestoff fra hytta. Og en Beef Jerky-preppa Real turmat.

Virker som bygning nr 2 på tunet er helt nytt oppusset innvendig med 5 sengeplasser(og ett hundebur), så dermed totalt 7 senger pluss muligheter for 4 madrass på gulv plasser. Det oppussede huset har ikke vedovn.

Store Maradalstinden

Vi startet søndagen noe før sola stod opp, men etter at det ble lyst. Fulgte stien opp mot Snørestødet forbi bjørkeskogen og bratte berg, før vi dreide til venstre i retning Stølsnosi. Vi fulgte toppen av hele ryggen hele veien opp til Søre. Litt mer opp og ned, men dermed mindre gåing i løs sukkersnø. Noe som absolutt var å foretrekke. Ryggen opp til Søre gikk greit, stort sett vardet, og de små vanskelighetene som var løste seg veldig greit. Samme opp til Vetle også, men ned fra Vetle til skaret mot Store ble noe mer problematisk. Å følge eggen her var helt uaktuelt med slike forhold. Vi rotet en del fram og tilbake for å finne en omgåelse i vestsiden. Vi fant til slutt en veg forbi det bratte utsatte punktene. En vindgryte 5 meter nedenfor høyden på skaret kunne følges fram til en renne ca 10 meter etter skaret opp på ryggen igjen. Vi syntes at det var skikkelig knotete å finne vegen her, noe vi ikke hadde forventet. Kan ikke skjønne annet enn på tørre forhold, uten snø, skal dette være straks enklere.

Hele dagen med skyfri himmel hadde vi gått å kikket på de fantastiske omgivelsene rundt oss. Store Midtmaradalstinden er virkelig en flott topp - og en virkelig flott tur. Et lite skår i gleden med skyer som kom som bestilt(yr meldte skyer fra kl 13 - som traff blink), så vi mistet den skyfrie utsikten fra toppen av Store. Det gjorde ikke så mye, skyene skapte fine kontraster og vi hadde allerede samlet spesielle inntrykk etter en drømmetur denne helga. En tur vi vil huske lenge. En tur til sjefen i Hurrungane!

‹

›