Nordmarka 7 summits extreme (05.02.2011)  

© Sondre Kvambekk

På toppen av Båhushøgda over skyteppet som dekker Oslogryta.

I uka før denne helgen hadde jeg grublet meg grønn over hvilken tur jeg skulle ta i helgen. Jeg følte meg helt tom for idéer og følte meg nokså tafatt. Men gløden kom tilbake etter en runde på Peakbook sin listemodul. Jeg kunne jo sette meg et mål om å bestige alle toppene i Oslomarka (les; Nordmarka, Østmarka, Lillomarka, Vestmarka, Krokskogen, Bærumsmarka, Sørmarka, Kjekstadmarka, Romeriksåsen, Gjelleråsmarka og Follomarka) med primærfaktor over 100 meter. Jeg kom fram til at det var 49 topper, og fra før av hadde jeg vært på 22. Nå visste jeg hvor ferden skulle gå kommende helg! Planen var spikret og målsetningen høy. :-)

Vekkerklokka piper kl. 07.45 i Asker, egentlig litt sent å stå opp med tanke på hvor lang tur jeg skulle ut på denne dagen. Etter en halvtimes lang kjøretur (uten kø, deilig!) gikk startskuddet litt over 9 ved Hammeren i Maridalen. Været var grått med et lavt skydekke over meg og Frigg (bikkja), men jeg hadde et håp om å komme over skyene. Vi staket oss bort til Maridalen skole der vi tok av på løypa som går til Øyungen via Båhushøgda. Her var det på med feller og store trinser (en patent jeg fikk av onkelen min) og sluke høydemeter. Løypa var gutt tråkket opp av fotturister, ingen scooterspor før vi kom på nordsiden av åsen. Etter hvert forlot vi tråkket og vasset ut i terrenget. «Fjellrypa» på Fjellforum hadde tipset om gunstige forhold utenfor sporene, det stemte utmerket! Selv med racingski gikk det fint å utenfor løypa. Like etterpå ble det kraftigere sollys og vips så var vi over skyteppet og skuet utover et hvitt og bølgete hav uten ende. Jeg blir like fascinert hver gang jeg opplever dette! Båhushøgda (topp nr. 1) var en fin topp med fin utsikt sørover. Deretter fortsatte jeg ned mot Øyungen der det lå en trolsk tåkedis. Fulgte skiløypa videre til Tømte der jeg la fra meg skiene og spaserte opp på Mellomkollen (topp nr. 2). Selv om noen hadde gått her før meg tråkket jeg gjennom flere ganger, slitsomt...! Ikke den store utsikten akkurat på toppunktet, men litt lenger sør og nord kunne man se langt. Skimtet blant annet Norefjell med sin snøhvite kappe.

© Sondre Kvambekk

Skiløpere i trolsk dis over Øyungen.

På vei mot tredje topp som var Glotjernskollen løsnet korken på venstre stav. Irriterende at Swix ikke klarer å lage mer slitesterke håndtak (ikke første gang dette skjer). Dum som jeg var hadde jeg glemt sportsteip i dag, så jeg måtte spørre pent om å låne litt teip på Gørjahytta. Vertskapet her skuffet ikke i dag heller, hyggelige som de er ga de meg teip og jeg kjøpte meg en deilig vaffel. Frigg fikk til og med vaffelrester som de hadde tenkt til å kaste! Glotjernskollen ble en liten utfordring. Opp dit måtte jeg forsere to bratte partier der skiene måtte av, og dermed fløy tida fort for her knotet jeg fælt i djupsnøen. Men jeg kom meg omsider til toppen. Ute på pynten i vestsida hadde jeg god utsikt mot blant annet neste mål – Barlindhøgda (nr. 4).

© Sondre Kvambekk

Utsikt mot Helgeren og Porthøgda fra Glotjernskollen.

Jeg gikk på ski over Helgeren og bort til odden øst for Sandvika der jeg tok på fellene. Det gikk fint på følge sørryggen til topps, og etter jeg passerte skogsbilveien som står på kartet fikk jeg øye på et annet spor fra noen dager tidligere. Også på Barlindhøgda var utsikten best like sør for toppen fremfor høyeste punkt. Fikk et friskt renn ned igjen til Helgeren og suste videre mot Rådalshøgda (nr. 5). Jeg så på Frigg at hun var temmelig sliten nå, når hun tråkker utenfor sporet så sluker det krefter. Derfor bandt jeg henne til et tre mens jeg stakk opp på Rådalshøgda som forøvrig ikke hadde nevneverdig god utsikt. Neste mål var å karre seg til Kikutstua der det ventet bolle, vaffel og varm sjokolade med krem (nam!)! :-)

© Sondre Kvambekk

Kikut og Porthøgda sett fra Barlindhøgda.

Etter en verdifull pit-stop på Kikutstua med lagerpåfyll var vi klare for neste topp – Porthøgda (nr. 6), dagens høyeste topp. Hit opp går det skiløype, men den er bratt, så fellene gjorde nytten opp hit også. Etter 300 saftige høydemeter var vi på toppen. I motsetning til sin mer omtalte nabo i øst, Kikuttoppen hadde Porthøgda særs lite utsikt. Men jeg hadde et flott skue mot sør undervegs i det heftige rennet ned igjen til Fyllingen (her nådde jeg en max fart på 50 km/t!). Det gikk mot kveld og kreftene begynte å tære på, men vi skulle nå klare den siste og syvende toppen – Heikampen. Nå måtte vi ta en og en motbakke av gangen, og med den taktikken klarte vi å komme oss opp dit også, YES! Høyeste punktet på Heikampen hadde omtrent ingen utsikt, kun en anonym skogskolle nord på platået. Derimot var utsiktspunktet på 557 moh lenger sør kanskje dagens sterkeste opplevelse. Skuet av Oslo og Tryvannshøgda by night og det svake skumringslyset i vest var utrolig vakkert, man trenger ikke reise så langt unna for å få uforglemmelige naturopplevelser. Dette er nok blant de beste markaminnene jeg har!

© Sondre Kvambekk

Heikampen sett fra Østre Fyllingen. Kvelden senker seg over Nordmarkas dype skoger.

Endelig kunne jeg konstatere at nå var det stort sett bare nedover tilbake til bilen, eller kunne jeg egentlig det?? Oida, det var visst mer oppover enn jeg kunne huske. Små motbakker ble fort store! Overalt kunne jeg se rester av pappkrus og rosiner, Holmenkollen Skimaraton ble jo avviklet i dag. Scooterløypa fra Deledalsveien mot Bjørnsjøen var ikke opptråkket så alternativet ble å gå via Kobberhaughytta og Lørenseter ned mot Skjersjøen og Hammeren. I bakkene ned mot Kobberhaughytta klarte jeg å tryne i en vanskelig sving og dermed var plutselig høyre stavhåndtak kaputt. Korken datt av og håndtaket hadde flyttet litt på seg, men jeg klarte å bruke det på et vis likevel. Godt ikke staven knakk i alle fall.

Etter 10t 15min, 1860 høydemeter og 66 km i og utenfor oppkjørte løyper var jeg endelig tilbake ved bilen. På vei hjem igjen kom den ene hostekula etter den andre, og i tankene stod – middag, sofa og badekaret! Men etter hvert som jeg kom til hektene kunne jeg tenke tilbake på hvilken fantastisk tur jeg faktisk hadde idag. Uten marka hadde vi i Osloområdet vært fattige, derom hersker det overhodet ingen tvil...

Flere bilder