Vøllokula i Grøndalen (04.12.2014)

Dag nr 2 i Hemsedal så ut til å bli helt fantastisk. Rundt 0 grader i skyggen og en sol fra en skyfri himmel som varmet i fleisen. Planen var å sjekke ut en av klassikerfossene i Hemsedal, nemlig Vøllokula i Grøndalen (WI4, 120m). På avstand så det ut til at den hadde islagt seg helt ned. Parkerte ved demningen ved Bekkefoss og forlot bilen rundt kl. 09.00. Etter å ha gått 100-200 meter trasket vi opp i fjellsida til høyre. Snøen var ikke dypere enn at det gikk greit å stampe seg oppover uten truger.

Omgikk noen bratte hamre ved å gå mot venstre. Er et par åpne partier i denne sida som er såpass bratte at man skal være obs på skredfaren. Øvre del bød på lett klyving opp hyllesystemer med bjørkeskog før vi omsider stod ved innsteget til fossen. Første del så temmelig bratt ut, og isen så tilsynelatende fersk ut, sannsynligvis ikke langt fra WI5 under dagens forhold. Det skulle bli interessant å se hvordan det ville bli å klatre den.

Julian tilbød seg å ta første og bratteste taulengde. Han er sannelig på støter’n om dagen! Vi la fra oss sekkene ved innsteget siden fossen ikke er lengre enn to gode taulengder. Så var vi i gang. Julian forsøkte seg oppover midtre delen av fossen noen få meter, men valgte å gå ned igjen da øksa bare spratt rett gjennom hele fossen. Han trengte noen minutter før han forsøkte en gang til, denne gangen noe mer mot høyre. Isen var bedre her og han fikk satt noen brukbare iskruer. Etter noen meter traverserte han inn mot midten igjen hvor isen var bedre enn i nedre del.

I øvre del skjedde det noe dramatisk. Venstre øks poppet av et isflak mens høyre øksa var i lufta. På millisekundet fikk han hakket inn høyreøksa, og unngikk en skikkelig suser (se film). Julian lot seg ikke psyke ut, men trengte en neglsprettpause da varmen kom tilbake i fingrene for alvor. Neglsprett hører jo med til isklatringa. Har hørt av Epic Elvis at trikset for å unngå neglspretten er å holde seg så kald at man ikke får det, haha! Etter 2,5 minutts pause fortsatte han i god stil opp bratthenget og videre opp 20 meter med noe slakere, men tynnere is. Standplass ovenfor dette på en fin hylle.

Andre taulengde var slakere, men rundt WI3 helt i toppen. Sondre W tok seg av sendinga her og ledet opp til en standplass i et tre på toppen. Sola var nå kommet fram og gjorde tilværelsen helt ypperlig. Riktignok glad for at vi ikke klatret en brattere foss i dag, for denne sola påvirket isen en god del mtp ras.

Returen tok vi med to rappeller. Øverste fra tre i toppen og andre fra abalakovanker ved forrige standplasshylle. Dette ble en fin, og akkurat passe lang dag ute i det fine været.

Takk for turen, Julian og Sondre W!

Video