Topptur i Nordmarka på ski (27.03.2011)  

Ankom Tverrsjøstallen 13.25, det var i grevens tid da jeg egentlig ikke har lov til å kjøre opp Svenådalen etter kl. 13.00 (enveiskjørt vei). Fikk en halvveis advarsel av en oppsynsmann før jeg var framme ved stallen. Hadde glemt at klokka var stilt om til sommerstid så jeg fikk det travelt på bilturen fra Asker.

Det var OK vær og et par plussgrader da jeg startet klokka ved Tverrsjøstallen. Hadde skøyteski denne dagen, feller var med i sekken til toppturene, men KAMERAET hadde jeg glemt for første gang på mange år! En liten demper på motivasjonen, men jeg skulle nå fullføre planen min. Et stykke nedi Sinderdalen forlot jeg skitraseen og steg opp i skogen til Pershusfjellet sin langstrakte rygg. Denne toppen er også kalt for Nordmarkas Besseggen, og det navnet bærer den med rette. Virkelig artig rygg å følge sørover mot toppen. God utsikt til begge kanter, spesielt østover. Moro å skue ned på Pershusvatnet der to små skiløpere skøytet seg over isen. Måtte dog opp og ned av noen søkk som var litt småkødne. Merket antydning til gnagsår faktisk, kanskje på grunn av at jeg gikk med skøytesko? Prøvde å gå så pent som mulig. Kom meg helskinnet ned fra toppen via sørveien til løypa som gikk til Finnstad. Herfra videre på en gammel scooterløype (med MASSE barnåler og dritt) til Spålen. Spålen forserte jeg greit ved å skøyte på panserskaren. Neste delmål var Sandbekkmana. Sleit meg opp scootertraseen som går til Vesle Sandungen til høyeste punkt, herfra skar jeg av mot toppen via et spor noen før meg hadde lagd. Fin utsikt sørover mot Heikampen, Tryvannshøgda og Sørkedalen. Nøt et par skiver og XL-1 her oppe. Hadde slukt en hel liter drikke allerede, så jeg skyndet meg ned igjen og over til Sandvikshytta ved Katnosa gård i håp om at den fortsatt var åpen. Rakk det akkurat selv om de egentlig hadde stengt for dagen (kl. 16.00), og jeg fikk fylt opp vannflasken.

Min tredje topp for dagen skulle bli Branntjernhøgda. Løypa som følger bilveien til Gjerdingen var vinterbrøytet (ingen skitrasé!), så jeg bar skiene til Østbråtan før jeg tok på fellene og strøk til skogs. Knotet en del inne i skogen, men fant en grei løype helt opp til høyeste punkt (antar det er pkt 640?) som forøvrig hadde null utsikt. Men nå hadde høyre ski begynt å kødde. Sålen hadde løsnet ute ved tuppen, bøyd seg og subbet nedi snøen. Antakeligvis på grunn av den harde skaren den har kommet borti. Etter å har vurdert litt fram og tilbake bestemte jeg meg for å droppe Grasdalskollen og heller komme meg tilbake med resten av skien i behold. Og det klarte jeg. Nå har jeg fått limt sålen på plass igjen også :-)