Teigafossen (26.12.2014)

Etter noen rolige uker på juleferie hjemme i Asker med familien bar det av sted til fjells atter en gang. Planen var noen dager på ski i Sogndal og Stranda før vi skulle til Sunndal/Oppdal for å sjekke ut alpinklatreforholdene. Hemsedal er en naturlig pit-stop på vei til Sogndal, og sammen med Daniel og Øyvind M ble planen å teste ut den skjulte perlen Teigafossen (WI4/M4, 180m) i Grøndalen.

Parkerte ved demningen, samme som på vei til Vøllokula. Været var ok med litt blå himmel her og der. Øyvind skulle teste ut en isøks som han hadde funnet ved innsteget til sydveggen på Storen, den så jo faktisk brukbar ut… Daniel skulle også få sin jomfrutur på is, og var virkelig spent på det. Fulgte veien rundt noen hundre meter til der veien svinger mot venstre. Herfra trakk vi opp til høyre og siktet oss mot en markant renne som fører til innsteget. Det varierer veldig med ismengde på denne fossen, og enkelte år er det nesten ren drytooling. Nå var det faktisk isforhold hele veien til topps.

Det hadde vært noen her oppe før oss i år, så vi var heldige med at vi kunne følge ferdigtråkkede spor opp. Etter rundt en halvtimes innmarsj var vi ved innsteget. En fin hylle på høyre side ble brukt til å ta på utstyr og racke opp. Jeg fikk æren av å lede første taulengde. Hadde trodd at det skulle bli mer klippe og mindre is, så jeg hadde ikke tatt med så mange isskruer. Angret litt da jeg forstod at dette kom til å bli en ren isklatretur. Artig klatring i renneformasjoner. Et bratt opptak midtvegs på taulengden som kunne omgås litt ut til høyre. Ble en solid runout på slutten og litt leting etter å finne egnet standplass med abalakov (hadde kun en skrue igjen).

De andre to kom greit etter. Daniel syntes nok at det var uvant med isklatring, spesielt for leggmusklene, men han tok det veldig fort. Øyvind ble misunnelig på mine splitter nye og fantastisk gode Grivel The Machine 3.0 isøkser, og skjønte fort at skulle investere i noen slike fremfor isøksa han fant godt mørbanket under Store Skagastølstind. Øyvind ledet andre taulengde og var fornøyd med å få satt et par kiler bare for å ha gjort det. Oppsøkende miksklatring altså…

Taulengden til Øyvind var kul i og med at man kom opp i et halvtrangt dieder som fungerte som et takoverheng. Han hadde strukket taulengden helt ut og rakk akkurat ikke opp i en slakere del av renna. Endte derfor opp med en awkward halvvegs hengende standplass. Jeg ledet en kort taulengde for å få taulaget opp i den slake renna, herfra hadde vi et bedre utgangspunkt for å sikre Daniel opp den siste taulengden til toppen.

Daniel ledet overraskende solid og stødig opp den siste taulengden. Først opp et dieder før en bratt avslutning der man kan velge slakeste variant i venstre kant. Videre etter det er det vanlig å rappellere ned igjen på grunn av lite is i toppen. Vi klarte oss med tre 60 meters rappeller ned igjen hvorav en fra trær og to abalakov. Ned til bilen var det artig å ake seg nedover renna. Sikkert gøy på ski her om forholdene er gode. Så bar det videre til Sogndal.

Takk for turen!