Hodelykttur og pudderdrøm på Slakkafjellet (27.12.2014)

Jobbet dagvakt på sjukeheimen denne dagen så jeg måtte nøye meg med kveldstur med hodelykt. Snøforholdene er upåklagelige i Sogndal akkurat nå med pudder over 200 moh. Trengte med andre ord å ikke kjøre så langt for å finne den gode snøen. Fikk med meg Daniel mens en småsyk Øyvind ble igjen hjemme. Parkerte der stien til Slakkafjellet starter og den nye veien til Sogndal Trafostasjon tar av.

Fulgte veien opp til trafostasjonen hele veien opp på ski. Det var ikke strødd så perfekt for å kjøre på akebrett/snowracer, noe som flere enn oss hadde tenkt på. Bare synd man må ha adgang for å kunne kjøre opp denne veien. Fra trafostasjonen bar det ut i terrenget og opp på Slakkafjellet. Snøen bar overraskende godt og man sank akkurat passe dypt nedi. Dette var Daniels første tur med randoski som han hadde fått låne av meg, og han var naturligvis spent på turen ned igjen.

Flott å se utover Sogndal by night fra toppen, kun nordlys på himmelen kunne gjort stemningen bedre. Så var det bare å få av seg fellene og sette sko og bindinger i kjøremodus. Kraftige hodelykter med rundt 1000 lumen gjorde natt om til dag. En lur løsning i den mørke årstiden og i grunn bedre enn å kjøre dersom det er whiteout og lite konturer på dagen.

Kjørte en mer direktevariant ned mot kraftlinja som går forbi Slakken. Fin og akkurat passe tett skog med unntak av noen få steder. Det var så mye snø at man var ikke redd for å høkke utfor drop, nesten uansett høyde for å ta litt i. Daniel kom seg greit ned tross enkelte fall, men tror han klarte å nyte det litt han også. Passerte veien til trafostasjonen nok en gang, og måtte passere denne noen gangen mens vi fulgte kraftlinjene. I nedre del var det mer skaresnø og vanskeligere kjøreforhold.

Dette ble absolutt en flott kveldsskitur!