Grøtenutbekken (12.01.2015)

Da mine to venner Günther (Kristoffer) og Grummis (Andreas) forlot Sogndal til fordel for en lang klatrebomsferie og jeg hørte at første stopp var isklatring i Hemsedal kunne jeg ikke unnlate å henge meg med, selv om jeg sikkert burde vært på skolebenken. Vi fikk overnatte hos Troels, en venn av Kristoffer som bor i Hemsedal. Tusen takk for gjestfriheten!

Den første turdagen ble Andreas med på å prøve Grøtenutbekken (WI5, 250m) som er blant dalens store klassikere som man lett får øye på rett ovenfor Ulsåk. Parkerte ved Kiwi på Ullsåk og fulgte veien 800 meter i retning Trøym før vi tok sikte mot fossen. Jammen var det lenger opp til innsteget enn det så ut som, og med truger i meterdyp løssnø ble det en tung affære. Skulle hatt med ski slik som Andreas.

Krysset et jorde før vi forserte et parti med hogstfelt. Øvre del var tettere skog, men her var det bratt og kronglete med ski, så Andreas valgte å gå resten til fots med pudder til pungen deluxe. Etter et slit av en innmarsj kom vi omsider til innsteget. Så ut som det var gode forhold, og begge var stoka på klatringa. Jeg startet å lede første taulengde. Det startet relativt bratt, men slaket mer ut etter hvert. Gikk ut hele 60 meters tauene og satte standplass på en hylle før neste bratte opptak.

Andreas fulgte greit etter og ledet andre taulengde. Her kunne han egentlig klatret helt opp til en hylle under et overheng like til venstre for fossen, men han ble litt psyka og satte standplass 15 meter før dette. Bratt taulengde dette her, så jeg er imponert over innsatsen, og det med Petzl Sarken stegjern (som jeg godt vet er ekle på bratt is).

Jeg ledet altså tredje taulengde. Litt cruxig et sted med halvvegs overhengende opptak et sted for å passere en ”sopp” formasjon. Satte standplass på hylla etter 15 meter. Andreas rakk å få neglsprett innen jeg var kommet opp, og hadde det vondt en liten stund (2,5 minutter). Derfor ville han at jeg skulle lede neste taulengde. Her var det to alternativer, enten rett opp fossen, noe som så ut som litt sketsjy is, og jeg hadde hørt at man kanskje måtte sikre i fjell et sted (så ikke sånn ut i dag). Mer naturlig var det å runde en søyle mot venstre og følge en hylle rundt det vanskelige opptaket. Nesten litt juks… Satte standplass på denne hylla.

Også fjerde taulengde fikk jeg lede, og nå bar det opp i øvre del som bø to enklere WI3/4-klatring. Den siste taulengden til topps fikk Andreas ta seg av. Standplass av den gamle sorten ved bjørka på toppen visstnok. Kult å ha klart dette!

På returen blåste det skikkelig opp. Vi kjørte balanserappell ned hele fossen og klarte oss med fire rappeller. Siste rappellen var vi uheldig med da vi skulle trekke ned tauet. Den ene enden hadde vi glemt å koble av knuta på, og dermed satt det bom fast på toppen. Dritt kjipt, for nå forsvant det siste lyset som vi kunne nyte av på returen. Jeg tok byrden med å lede opp denne første taulengden en gang til på et enkelt tau for å fikse rappelltrøbbelet. Fikk gjort det kjapt og sikkert, rappellert ned igjen og dratt tauet ned uten å glemme å knyte opp knuten på tauenden. Turen ned til bilen gikk heldigvis raskere enn turen opp.

Takk for turen, Andreas!

Video