Is-kalde dager i Oppdal (02.01.2015)
Visits of other PBEs | Ishoel (380m) | 02.01.2015 |
---|---|---|
Brudetrusa (60m) | 03.01.2015 | |
Hårek (60m) | 04.01.2015 | |
Brudetappene (25m) | 05.01.2015 |
Nyttårsaften ble feiret i Oppdal denne gangen, og tross mildvær valgte Julian og komme opp hit for å prøve å klatre is med meg. Fikk låne annekset til Otto og Inger-Lise, noe vi er utrolig takknemlige for. Snakk om gjestfrihet! Julian ankom Oppdal relativt sent 2. Nyttårsdag, så da rakk vi kun en liten craggetur til Ishoel-feltet.
2. januar – Cragging på Ishoel
Ishoel besøkte vi også i november 2013, et flott crag langsmed Driva i retning Sunndalsøra fra Oppdal. Det snødde tett denne dagen, noe jeg ikke er vant med fra de gangene jeg har vært her i Oppdal. Kjørte forbi avkjørselen flere ganger før vi fant den riktige. Parkerte i grøftekanten like før der veien går over elva om man tar av til veien som er skiltet mot Dindalshytta. Var mer snø i denne grøfta enn vi antok, så det ville bli spennende når vi skulle komme oss ut igjen etterpå.
Det var vanvittig lite is på Ishoel, så det ble stort sett drytooling. Startet med å topptaue klassikeren ”På tynn is” (M6+). Etter det sendte jeg ruta på led, noe jeg var veldig fornøyd med da det var pers på mix. Ikke hver gang jeg støter hardt på led med isøkser og stegjern. Ikke like kult å ta fall med slikt utstyr. Etter det klatret vi på ”Veggen” (M5+). Rekognoserte også for å få klatret på First-blood veggen, men det var litt lite is på elva, og topptau var uaktuelt på grunn av saftig overheng. Dessuten begynte det allerede å bli mørkt så vi valgte å avslutte mens leken var god.
Var et helvete å få løs bilen, men etter intens graving og dytting fikk vi den på veien. Urkomisk var det at vi ved en u-sving etterpå presterte å kjøre ut i grøfta atter en gang. Da ble vi nødt til å spasere to kilometer til nærmeste gård og spørre pent om en bonde kunne taue oss på veien, og det gjorde han. Tusen takk!
3. januar – Brudetrusa i Drivdalen og noe attåt
Denne dagen stod isklatring på programmet. Det var mye vi gjerne skulle ha gått i Sunndal, men været var rett og slett så varmt at vi ble nødt til å trekke oppover i Drivdalen. Hadde nettopp vært innom VPG og hentet ut splitter nye Grivel G22 stegjern, noe jeg gledet meg til å prøve ut. Stegjerna er jeg veldig fornøyd med, utrolig gode å penetrere, behagelige på innmarsjen og lette å file etter bruk. Anbefales på det varmeste!
Startet dagen med klassikeren ”Brudetrusa” (WI4-, 60m) langsmed E6en ved Nestavollan. Skikkelig roadcragging sånn at trailersjåførene kunne få litt underholdning på sin ferd. En av de korteste innmarsjene jeg har hatt noen gang. Kun å krysse over veien. Jeg ledet første taulengde opp til en hylle midt i fossen før det smalner av. God og soft is, men akkurat nok til å klatre her. Julian ledet greit opp siste del som var artig og smal klatring. Standplass i bjørk på toppen. En hyggelig og fin foss. Retur ned i lia på nordsida, evt en lang rappell ned igjen. Vi gikk.
Hadde godt med tid til overs, så vi kjørte nedover dalen for å se om vi fant noe mer is å krafse på. Endte opp med å klatre ”Lårhøna” (WI4, 30m) og ”Hønsprekka” (WI3, 35m). Jeg ledet førstnevnte og Julian den andre. Artig klatring begge to, spesielt sistnevnte som gikk opp en skjult kamin. Rappellerte fra bjørk ned Lårhøna. Så bar det hjem for å spise og drikke noe digg til middag, alltid godt det etter en isklatretur. Fettforbrenninga fra jula lar vente på seg... But first, måke hele gårdsplassen!
4. januar – forsøk på ”Hårek”
I dag valgte vi å gi fossen ”Hårek” (WI4+, 60m) i Gråura et ærlig forsøk. Fryktet dessverre at forholdene var for dårlige, men vi skulle nå i det minste prøve. Kjørte til gården Bekken der det ikke var brøytet lenger. Fikk tillatelse av bonden til å stå i grøftekanten her. Herfra måtte vi baske oss fram i djupsnøen vestover en halv kilometer til der Midtbekken krysser veien. Her gikk vi til høyre og ned fra veien til vi ankom stupet der fossen Hårek islegger seg, vanligvis…
Det ble topptauing i dag på grunn av forholdene. Julian var først i ilden og jeg firte ham utfor fossen fra et solid tre. Det holdt akkurat ned med et fullt 60 meters tau. Snaut midtvegs ropte han at jeg skulle fire ham ned igjen og at han der tok seg ut av tauet. Det viste seg å være altfor vått å klatre noen steder og at ikke bare stegjernstaggene gikk inn i isen, men hele foten!
Alternativet hans for å komme opp igjen var at jeg kastet ned tauet til ham fra en fjellrygg nordøst for fossen. Her var det også jævlig med bratt mose over sva som bare løsnet hele tiden. Til slutt måtte jeg hjelpe ham med taljeheising for at han skulle komme seg opp. Litt av et strev gitt. Bestemte oss for å pakke sammen utstyret og reise hjem igjen.
Tilbake ved bilen var det kommet så mye snø at jeg ville prøve å henge etter bilen i tau med ski mens Julian kjørte. Sykt moro, sjekk videoen!
5. januar – Photoshoot i Brudetappene
Dette ble en dag utenom det vanlige. Vi hadde fått med oss selveste Martin I. Dalen (sjekk: http://martinidalen.no/ ), en av landets dyktigste ekstremsporfotografer på isklatretur til Brudetappene i Drivdalen. Han var interessert i å ta noen bilder til bladet han er medeier i, nemlig ”Oppdal365”. Ikke hver dag man får være modell på tur!
Brudetappene ser man godt fra E6en og så ut til å ha blå og fin iskonsistens på avstand. Jeg visste at dette kunne være et bra sted for fotografering ut i fra bilder jeg hadde sett tidligere. Vi parkerte ved skiferbruddet på Klevan og spaserte langs veien en drøy kilometer til der hvor Ristjønnbekken sildrer under E6en, samme bekk som Brudetappene får vannet sitt fra på ca. 1050 moh.
Fulgte elva et lite stykke oppover, men etter hvert gikk vi mer på venstre siden. Var en del snø her, men mye mindre enn i området rundt Hårek og Ishoel. Det verste var steinura noen hundre høydemeter oppe i fjellsida. Bare et under at ingen tråkket over eller skadet seg her. Definitivt den farligste delen på turen etter min mening. Holdt et godt sig oppover bakkene og tok på stegjern, klatresele og isøks et lite stykke nedenfor selve tappene.
Tappene er to bratte søyler på ca. 25 meter og gradert rundt WI5. Det stilige her er at man kan gå bak isen og inn i en diger grotte der det sikkert er muligheter for noen harde mixruter også. Martin tok fram kameraet, og jeg ledet opp 2-3 varianter og hang opp et par fotograftau som også ble brukt. Fin og bratt is, men litt vått noen steder. Julian fikk også prøvd. Artig å slå i hjel tida på dette, og motivene kom på rad og rekke. Skulle kanskje hatt litt mer blå himmel, men jeg synes bildene ble gode lell. Er det noen som kan få gråværsbilder til å virke interessante så er det Martin.
Til slutt hadde dagen nesten gått, så vi måtte se å komme oss ned igjen. Inger-Lise disket opp med middag på hele gjengen. Tusen hjertelig takk for det!:)
Den siste dagen i Oppdal ble 6. Januar. Kjøpte meg heiskort og stod en god del i skibakken. Dessverre hadde det vært ganske så mildt dagen før, så pudderen for noen dager siden var ikke like fin lenger. Deretter vendte jeg nesa hjemover mot Myrkdalen for skiteknikkurs før hverdagen kallet hjemme i Sogndal.
Takk for noen fine dager i Oppdal!:)
User comments
Missing title
Written by otto 19.01.2015 20:35Ja regnet med det
Missing title
Written by otto 19.01.2015 20:29Ps...bilder
Sv:
Written by 500fjell 19.01.2015 20:33Kommer:) venter på bilder fra Martin.