Juvsøyla (28.01.2015)

Etter å ha vært strandet i Odda i tre dager på grunn av biltrøbbel fikk jeg automatisk et par fridager da jeg ikke rakk å bli med på en 5-dagerstur gjennom Skarvheimen med skolen. Trøsten var å stikke tilbake igjen til Rjukan for å gi superklassikeren Juvsøyla (WI6, 4 taul) et forsøk. Gustav hadde reist hjem igjen da han måtte på noe obligatorisk undervisning, men Anders var villig til å ofre litt skole for en uforglemmelig isklatretur. Overnattet i bilen på p-plassen ved Vemorkbrua og startet å gå rundt kl. 08.15.

Været var rundt 0 grader, og i grunn perfekt temperatur siden det har holdt seg like under 0 den siste uka. Vi kunne forvente soft og fin klatreis. Fra Vemorkbrua beveget vi oss ned i juvet og fulgte det oppover til der det gjør en brå høyresving. Man kan ikke unngå å legge merke til denne flotte linja. Som på Trappfoss for en uke siden tok vi på stegjern og la fra oss en sekk før det lille isopptaket et lite stykke opp i renna mot disse to fossene. Etter isopptaket var det stamping i snø oppover renna helt til vi nesten kom til enden av den.

Herfra så vi oss ut en passende vei å klatre for å komme til selve innsteget til Juvsøyla. Denne første taulengden er ofte utfordrende på grunn av dårlig is og varierende forhold. Ofte er det vanskelig å sette sikringer. Det stemte også, klatret meg nok litt vel langt ut mot venstre og måtte klatre elendig is herfra og opp, men med rolige og overveide steg gikk det nå på et vis og Anders fulgte etter.

Videre oppover var det i grunn bare å klatre oppover søyla der det så ut til å være best is. I dag så det best ut noe på venstre side. Ledinga gikk greit. Det var bratt, men utrolig gode forhold, så det gikk kontrollert hele veien. Satte standplass under et fint og beskyttet takoverheng etter ca. 35 meter. Hadde da brukt opp de få isskruene vi hadde tatt med. Anders fulgte fint etter. Imponerende da han virkelig ikke hadde klatret mye is før dette her! Snakk om rask progresjon!

Bak oss fulgte et taulag som var på vei oppover i første taulengde. Det så ut til at de hadde blitt narret til å gå samme vei der mine spor gikk, og de måtte også klatre den elendige isen som lå der. Andre taulengde ble kort for å kunne kommunisere bedre før den siste taulengden. Fant en brukbar hylle før den siste bratta.

Avslutninga på søyla var utrolig fin og bratt. Under forholdene vi hadde i dag var det nok ikke særlig hardere enn grad 5, men det er vanskelig å bedømme. Deretter bikket jeg over kanten og fulgte bekken oppover rundt 20-30 meter og satte standplass i et solid tre på høyre side. Kult å ha fått til dette! For å ikke skape trøbbel for laget som kom etter oss bestemte vi oss for å vasse i snøen ned til toppen av Trappfoss. Der tok vi en lang 60 meters rappell ned til den bratte renna under fossen som vi soloerte greit ned fra. Nå bar det rett hjem til middag hos mor!

Takk for turen, Anders!:)