Praksis med Sogndal Folkehøgskule (23.02.2015)

Som en del av utdanningen min for å ta en bachelor i friluftsliv skal jeg ha to uker med praksis på en skole. Jeg var så heldig og fikk ha praksis med Sogndal Folkehøskule og linjefaget friluftsliv, en kjekk klasse bestående av 18 elever, stipendiat Lotte og lærer Hallstein. Selv har jeg aldri gått på noen folkehøgskule, så det skulle bli kjekt å få litt innsikt i hva dette innebærer. Har forstått at veldig mange friluftslivsstudenter har en drøm om å bli folkehøgskulelærer.

Det var jeg, Connie og Harald som skulle ha praksis sammen. Møtte elevene uka før vinterferien som var i uke 8, det virket som en bra gjeng. Vi forhørte oss med Hallstein uka før ifht hva vi skulle gjøre i selve praksisperioden. Den første uka var det planlagt fjellskitur over Spørteggbreen på 3 dager og den andre uka skulle vi få styre to linjevalgfagsdager. Dette skulle bli moro!

Mandag 23. Februar, første dag på skolen presterte vi å bomme på tida og komme en halvtime for sent. Kjipt med et sånt førsteinntrykk, men dette fikset seg. Dagen i dag bestod av å gjøre klart til tredagersturen som begynte neste dag.

Hallstein forsikret seg om at alle hadde med det som krevdes, og hver teltgruppe fikk i oppgave om å ha ansvar for en bestemt etappe på turen og måtte planlegge der etter. Folk virket forberedt og deretter stakk jeg, Connie og Harald og handlet mat for å gjøre oss klar for tur.

Fjellskitur i Breheimen

24.-26. Februar var planen som sagt en tredagerstur i Breheimen. Ruta startet på p-plassen på Syneshaug i Vigdalen, deretter første dag inn til Smådalane, andre dag over Spørteggbreen til Geisdalshalsane og avslutning ved Myri i Vanndalen. Undervegs hadde vi listet opp flere alternativer dersom noe uforutsett skulle skje. I tillegg hadde vi også tenkt ut tur fra Soget ved Veitastrondvatnet og over til Grøssete i tilfelle veldig dårlige værutsikter.

Dagen startet med tidlig frokost på skolen kl. 07.30 der jeg smurte med meg noen digre brødblingser. Videre var det morgensamling i storsalen med rektor som holdt dagens tale og sang. Så ble det et møte i klasserommet der vi bestemte oss for å prøve å gjennomføre tre dager over Spørteggbreen som planlagt ut i fra værutstiktene. Det var ikke veldig gode værmeldinger, men det så ut til å kunne lette litt utpå onsdagen da vi skulle over selve breplatået.

Tok minibuss til Syneshaug i Vigdalen. Herfra ruslet vi av gårde oppover dalen med gruppa som hadde ansvar for første etappe i front. Jammen var elevene spreke. Ble kjent med en god del av dem i starten, og de fleste kom rett fra videregående skole og trivdes veldig godt. Skjønte etter hvert at den viktigste rollen en folkehøgskolelærer har er ikke å ta med klassen på de tøffeste og mest ekstreme turopplevelsene, men heller kunsten å legge til rette for et godt sosialpedagogisk klassemiljø. Lærte mye av hvordan sammensetningen i klassen var bygd opp, hvor tett og intimt det var og at læreren uten problemer kunne snakke om enkeltelever foran resten av klassen. Her er alle inkludert uansett i denne omtalte folkehøgskulebobla.

Jeg hadde tatt med parispulk uten stivt drag, og dette angret jeg fort på da store deler av turen gikk i litt skrånende terreng. Det skulle ikke mye til for at pulken veltet over ende. Det gjaldt å laste den med hovedvekta i sentrum. I tillegg var jeg den eneste som stilte med randoski (konkurranseski), med fuktsperrestrømpe inni. Været var overskyet, men foreløpig oppholdsvær, minusgrader og finfin 10-15 cm cm puddersnø. Ved Vigdalstøl tok vi en god lunsj.

På veien videre oppover mot Fantelibotnen. Kjørte vi utfor et heng der det var vanskelig å se konturene. Fjellskikjøring og fall med tung sekk burde stå høyt på risikoanalysen for denne klassen. To elever klarte å gå på tryne og slå seg, og den ene fikk til og med lettere hjernerystelse. Dette ble verre utover dagen. Kom oss over på høyre side av elva. Jeg pratet litt om vindtegn i forhold til hvor fokksnøen og skredproblemet kunne ligge terrenget. Åpenbart hadde det blåst sørlig vind.

Sikten ble dårligere i det vi nærmet oss Fantelibotnen og der vi hadde tenkt å gå opp til 1188-vannet. Her kom det også fram at han ene i gruppa begynte å bli svimmel etter fallet på fjellski. Vi bestemte oss derfor for å ikke gå lenger og heller campe her. Spadde flate og fine teltplasser, en fin latrineborg og til middag smakte det med Bali kyllinggryte fra Toro! Eneste problemet var at vi måtte smelte snø her, og jeg hadde tatt med altfor lite bensin…

Planen ble avreise neste morgen kl. 09.00 og se an forholdene i gruppa og været da. Sov ikke altfor godt denne natta, men ble mye hvile i det minste. Mye fuktige klær som skulle tørkes. Ble havregrøt til frokost før vi omsider fikk beskjeden om at tre stykker var såpass dårlige at Hallstein måtte gå tilbake med dem, i alle fall så langt til det var telefondekning. Resten ble igjen i campen og tuslet rundt i området og baset i snøen. Været ble ikke bedre med dårlig sikt og fuktig snøvær. Mange ble også ivrige på å komme seg hjem i natt. Vi bestemte oss for å pakke sammen campen og sette kursen mot Vigdalsstølen. Eventuelt sove en natt ute der nede fremfor å gå over Spørteggbreen i elendig sikt. Visste også at været skulle dra seg til i morgen. Lærte en ny måte å brette sammen teltet på i dag.

Møtte Hallstein ved Øystølsreset som var på vei oppover igjen etter å ha fulgt de tre andre som var dårlige. Vi tok en felles diskusjon i gruppa, og Hallstein ville vite argumentene for gruppas valg og hvordan motivasjonen i gruppa var. Hvorfor ville så mange hjem? Ville vi virkelig gi opp så lett? Mange argumenter ble lagt på bordet, og ingen ville ta den endelige avgjørelsen. I stedet gikk vi litt og litt videre mot sør, tok lunsj og diskuterte litt til mens Hallstein tok sin sedvanlige rundtur i området…

Omsider kom vi til Vigdalsstøl. Endelig beslutning ble å bli her en stund, lage skihopp, spise middag, gå en kjapp tur opp på Storhaug og til slutt gå ned igjen til Syneshaug der minibussen hentet oss. Kvelden ble brukt til evaluering av turen, planleggingen i forvegen og avgjørelsene som ble tatt, folk måtte gå inn i seg selv og finne en indre motivasjon for dette friluftsstudiet. Deretter skulle klassen planlegge opplegg for neste dag, og det ble skileik og langrennstur til Høgehaug fra Hodlekve.

Skitur til Høgehaug og skileik

Dagen i dag ble skitur i Hodlekve. I tillegg til friluftslivsklassen ble også noen fra idrettslinja med. I ruskevær fulgte vi fine og brede skiløyper fra Hodlekve skisenter og opp til toppen av Høgehaug. Litt klabbete føre. Tittet innom en fin skavl for snøhulebygging like etter krysset der man kan gå rett opp eller til høyre via Stilledalen. Fant ikke hulene skolen hadde bygd her for en måned siden. Stort skilt på toppen og muligheter for å krysse av et slags merke som idrettslaget har stått for. Kort vei til to Røde kors hytter her også som bruker å være åpen i påsken. På vestsida av 953-vannet var det også en stor og bred skavl som høgskulen ofte har brukt på snøhuleturer. Retur om løypa i Stilledalen.

Tok lunsj ovenfor Røde Kors-kassa vest for Stedjekammen. Her ble det bålgrilling, skihopp og utforkjøring på fjellski. Alt i alt ble dette en fin dag og dette ble nok et alternativ som de fleste var fornøyd med. Noe av det viktigste på en folkehøgskule mener jeg er at man skal sitte igjen med gode minner fra det man har vært igjennom. For min del ble dette den siste dagen jeg var i praksis for denne uka siden jeg skulle videre i en ny praksis som skredinstruktør for Breogfjell fredag-søndag. Harald og Connie derimot brukte fredagen til å holde et ”kom-i-form” opplegg for elevene.

Topptur til Vardafjellet med skredscenarioer

Mandagen i denne uka ble stort sett brukt til å presentere to dagsopplegg som vi skulle arrangere for elevene. Vi besluttet å ha en dag med topptur i retning Tylderingen der vi skulle putte inn litt skredlære undervegs. Den andre dagen skulle bli en fjellskitur på Fimreiteåsen med bålfyring og matlaging. Hadde troa på at dette kunne bli to trivelige dager med kos og læring. Noe av det jeg tror er viktig for å få motiverte elever ved en folkehøgskole er å inkludere dem i planleggingsprosessen. De må få være med å velge destinasjon og rammer rundt opplegget fremfor å få det servert på fat og dilte etter som en saueflokk. Vi forsøkte å få de med så mye som mulig i planlegginga.

Tirsdag ble det altså topptur mot Tylderingen. Elevene møtte med ferdigpakkede sekker og ski ved skolen der vi ble shuttlet i maxi-taxi til Fretland. Jeg hadde tidligere i vinter holdt et skredopplegg i akkurat dette terrenget, så jeg oppsøkte lignende situasjoner i dag også. Tok litt bratthetsmåling i det første henget, og ellers fokuserte vi litt på sporvalg og gruppeforflytning. Elevene fikk bytte på å gå foran. Vi gikk fortere enn forventet, derfor bestemte vi oss for å gå et stykke lenger før vi stoppet og tok lunsj. For å få mer tid til skredscenarioer gikk vi ikke lenger enn til toppen av Vardafjellet. Er uansett ikke så mye fin skikjøring videre herfra mot toppen av Tylderingen.

Tok et stort gruppebilde på toppen før vi omsider kjørte ned igjen. Fikk en del fine svinger i fin løssnø som hadde kommet natten i forvegen. Nå tittet også sola fram faktisk! Tok lunsj like ovenfor Stokksete. Etter lunsj delte vi oss inn i to grupper som lagde skredscenarioer for hverandre der vi øvde på kameratredning med og uten sender/mottaker. Mange av elevene hadde ikke vært borti bruk av s/m før, så dette var nok en fin innføring. Til slutt kjørte vi i gang noen førstehjelpscaser der de kom over nakkebrudd, kneskade og montering av skikjelke. De løste dette bra med litt veiledning på skikjelka.

Klokka tikket, og det var ikke lenge før taxien kom og hentet oss. På vei ned var jeg dum nok til å hoppe etter Harald ned et 3 meter høyt dropp, og med mine lette konkurranseski måtte dette gå galt. Ganske riktig, den ene skia brast gjennom snøen og brakk tvert. Veldig kjedelig… Da ble det kjøring med en ski resten av veien ned igjen. Fikk heldigvis bestilt opp en ny ski rimelig kjapt. På kvelden holdt jeg foredrag om Hurrungane 2K-maraton for elevene ved folkehøgskulen, noe som falt i god jord hos de fleste.

Båltur til Middagshaugen

Onsdagen var det besøk hos HiSF for folkehøgskulen, så da fikk vi andre fri og nøt finværet på tur til Lioksla i Jostedalen. Torsdagen stod båltur på programmet for folkehøgskulen, og dette skulle jeg, Connie og Harald organisere.

Bussen som skulle kjøre oss ut til Fimreite hadde misforstått Hallstein og dukket dessverre ikke opp. Det ble derfor bestemt at vi skulle kjøre ut til Fimreite i privatbiler. Det er ikke flust av parkeringsmuligheter der ute, og vi kjørte nok egentlig litt lenger enn det som er lov. Da vi passerte et gjerde med ”kjøring forbudt”. Fant noen lommer ovenfor her som vi snek inn fire biler. Lotte fikk litt kalde føtter på grunn av isete vei og parkerte et stykke lenger nede. Sikkert ikke dumt.

Så var det å få på seg skia og labbe oppover anleggsveien i Dømingadalen. På grunn av tåkete vær og yr i lufta var ikke stemninga helt på topp hos elevene, men det hjalp på etter hvert som vi kom opp i tørrere og kaldere luft. Hallstein kom på at han hadde glemt igjen noe kjøtt i bilen som vi skulle bruke til maten, så han kastet skjorta og satte i marsj tilbake til bilen i kjent stil.

Ved ca. 530 moh forlot vi veien og fulgte et scooterspor mot venstre som gikk inn mot Dueskard. Etter hvert forlot vi også dette scootersporet og siktet mot Middagshaugen. Det var ganske bratt opp den siste bakken, spesielt for Harald som nå hadde overtatt pulken. På topplatået fant vi oss en fin og lun plass der vi bestemte oss for å lage bålgrop. Dermed delegerte vi oppgaver som å bygge latrine, grave bålgrop, sitteplasser og finne ved.

Nå var alt slitet glemt og vi koste oss nå med bål, kokkelering og god stemning. Noen av elevene fyrte til og med opp med litt musikk. Maten falt i smak. Vi lagde det samme som vi gjorde på toppturen i Vigdalen. Stavangersuppe med currypaste og fiskesuppe i kokosmelk. Nam nam… Kunne gjerne sittet her lenge, og gjerne overnattet. Av og til letnet skydekket litt og vi fikk se den fantastiske utsikten innover Aurlandsfjorden.

Da alle hadde spist seg mette og vi hadde kost oss en god stund måtte vi begynne å tenke på hjemveien. Turen tilbake gikk langt fortere enn fram, og etter noen heftige nedkjøringer var vi tilbake ved bilene og satte kursen tilbake mot Sogndal.

Skidag i Hodlekve

Fredag var den siste dagen vi hadde i praksis hadde skolen skidag i Hodlekve. Her kunne man velge om man ville gå topptur, stå i slalåmbakken, gå tur i løypene, ake eller trene langrenn. Jeg stilte som trener for de som ville trene en hardøkt på langrenn. Det viste seg at det kun var to som ønsket det. Håper jeg ikke skremte folk vekk?

Det var langt fra tørrvoksforhold i løypene, men jeg var heldig og traff en klassekamerat som lånte meg litt isklister som hjalp veldig for festet. Han ene i gruppa sluttet seg til noen som skulle gå på tur, så da var det kun meg og en friskus som het Simen som ble med på trening i lysløypa. Etter å ha gått noen runder kjørte jeg 5x5 min intervaller oppover mot Høgehaug til snøen ble for tørr. På slutten av dagen ble det pølsegrilling før jeg stilte som publikum til jibberne på big jump´en. Imponerende hva disse ungdommene får til! Han ene hoppet faktisk med langrennsski!

Takk til Sogndal Folkehøgskule for to fantastisk hyggelig og lærerike uker! :-)