Alpint toppturkurs med Breogfjell (27.02.2015)

Min andre del i assistentpraksis for å bli NF skredinstruktør hadde jeg hos Breogfjell som holder til i Sogndal. Fra onsdag til søndag ble det avholdt 5-dagers alpint toppturkurs med Tindevegleder Gjert Grødal som instruktør og fire deltakere. Her gikk vi innom mye skredlære samt litt dette med is- og stegjernsteknikk, taubruk og skikjelke osv. for å kunne komme seg opp på de litt mer alpine toppene med sikkerheten i intakt. Jeg deltok kun på de tre siste dagene. De to første dagene var på Svarteholten og Togga der de gikk gjennom mye terrengvurdering ifht snøskred.

Fredag – Leirdalen

Møtte gjengen på Statoil kl. 09.00 selv om det egentlig var halv ni (Gjert sa feil…). Dagens tur ble inne i Leirdalen, sidedal til Jostedalen. Kom oss så vidt opp med forhjulstrekk og en fullspekket bil. Parkerte ved enden av veien, eller i en parkeringslomme like før dette som er brøytet for parkering. Var noen biler innerst som hadde parkert veeeldig lite hensynsfullt ifht flere biler.

Været var overskyet, temperatur rundt -1 grader, litt snø og kraftig vind fra sør. Vi lå heldigvis litt i le her inne sånn sett. Startet med å prate litt om menneskelig faktor, gruppestørrelser ifht terrengklassifisering og lederskikkelser på tur ved Kjell Erik som også hadde praksis denne dagen. Viktig at alle er kritiske til de valg man skal ta og de som blir gjort. I tillegg til å rullere på å gå foran slik at alle hjerner blir satt i spill.

Gruppa stod i stor grad for planleggingen, både på forhånd og undervegs på turen. Vi beveget oss opp til Tunsbergdalsdemningen og videre oppover mot hytta i Skaret. Stoppet flere ganger for å vurdere enkeltheng og sporvalget videre. Ble enige om å gå opp til hytta. Vi gravde oss ned til døren som var åpen og deretter tok vi en trivelig lunsj inne i hytta. Marie spanderte hjemmebakt brød med fyll inni (hardkoktegg, soltørkede tomater, krydder, ost og noe mer jeg ikke husker..) samt kanelsnurrer til dessert. Gjert stilte med melkesjokolade. Snakk om luksus!

Etter en trivelig lunsj ruslet vi videre oppover et lite stykke før vi gravde en snøprofil og viste lille blokktest. Fant et svakt lag på 80 cm, men ingen spesielle gjenkjennbare krystaller. Ellers fokksnødannelse av ulik fasthet. Deretter rant vi ned igjen som en gruppe ned til tregrensa. Vi kjørte svakt over mot høyre. Ned skogen kjørte vi skikompismønster to og to. Fin puddersnø i skogen! David var uheldig å kjørte ned i en bekkegrop, men det gikk heldigvis bra med både ham og skiene. Avsluttet dagen med en oppsummering og planlegging for neste dag på en litt vel fin kafé i Gaupne.

Lørdag – Grøssete og omegn

Ble plukket opp på Ingafossen ved Campus av Marie og Elisabeth halv ni før vi kjørte opp til Selseng. Dagen i dag ville vi blant annet bruke litt til bruk av stegjern og isøks, dermed ønsket vi en avblåst ryggformasjon i høyden. På grunn av vind og dårlig sikt på toppene tok vi området rundt Grøssete som utgangspunkt.

Parkerte ved Svedal og gikk herfra og opp til flaten i botnen før hytta. Trente på å ikke gå for bratt, samt gå s-svinger fremfor kickturns og lappekast så mye det lar seg gjøre. Dette på grunn av effektivitet og å spare krefter. Rullerte hele tiden på hvem som skulle gå fremst. Oppe i botnen vurderte vi forholdene til å være mest avblåst og best å gå på oversiden av Navarsete. Ruslet derfor oppover dit langs en jevn og fin rygg med spredte bjørketrær. Passerte noen søkkformasjoner som ble brukt som eksempel til en terrengfelle.

Vurderte terrenget videre, snødekket, og gikk med avlastningsavstand (10 meter) der det behøvdes. Ved Navarsete gikk vi litt opp i siden til en trygg og relevant plass med ikke altfor mye samlet snø. Der gjorde deltkarne column test og lille blokktest mens jeg og Gjert bygde lemur. Testene ga ingen positive resultater. Få svake lagdelinger i snødekket her på 850 moh, kun fokksnøen som kan skape problemer der det er nok sammenhengende snø over et stort nok område, snøen bør være myk og konvekse formasjoner skal man være obs på. Generelt virket også fokksnølaget stabilt, men dette er en ganske vindpåvirket side (vestvendt) da vinden har stått på fra sør. Blåste eller snødde heller ikke så fryktelig mye i dag.

Tok oss en liten løpetur for å holde varmen før vi tok en god lunsj. Videre gikk vi lenger oppover, nye vurderinger før vi fant et avblåst område. Her var det på med sele, stegjern, isøks, hjelm og skiene på sekken. Pratet om at det er lurt å stroppe skiene sammen ved tuppene for å unngå å komme borti skiene med beina. Stavene må ikke henge for langt nede. Snakket også om at det er viktig p ta på utstyret i tide, stegjernsteknikker, kladding, reimer, økseteknikker i snø og tråkking av spor (ikke for smalt eller for lange steg). Deretter øvde vi på oppbremsingsteknikker (trente uten stegjern for å unngå skader).

Videre tok vi litt om taubruk i tomannstaulag på rygg og det å bruke naturlige formasjoner. Viste også hvordan man kan lage et snøanker med ski, bremseknute, og rappell på isøkser der du får med deg isøksene. Ikke den mest representative plassen å trene på dette på da det var nesten helt flatt, men det ga et visst læringsbilde.

Så var det tida igjen… spente på oss skiene og kjørte i mønster nedover. Kjartan var uheldig og mistet skia etter et ukontrollert hopp utfor en skavl. Skia forsvant rimelig langt, men vi fant den igjen. Dermed måtte vi kjøre en annen vei ned igjen i retning rett sørvest for Navarsete mot Svedal. Litt brattere her, men jammen var det fin skog! Bøndene har vært ute og kappet fine linjer på grunn av sauebeite, men dette får også skikjørere nyte godt av! Ble altså hell i uhell på en måte. Etter en nydelig nedkjøring i pudder i øvre del og noe tyngre snø nederst kjørte vi bort til Uteplassen der vi hadde oppsummering av dagen. Deltakerne skulle i kveld planlegge på egenhånd hvor turen skulle gå neste dag der de også måtte forberede seg på en førstehjelpscase.

Søndag – Skriki

Møttes nede på Quality Hotel i Sogndal kl. 09.00. Her presenterte deltakerne planen for dagen. Valget falt på Skriki fra Øvstedalen. Gøy å få gått en ny plass for min egen del. Parkerte bilene ved Mannsverk der det går en anleggsvei videre opp mot Sogndal trafostasjon på Skardsbøfjellet. Deltakerne tok kommandoen med litt veiledning undervegs. Forserte Fardalselvi ved hjelp av en bro rett nedenfor p-plassen. Herfra trasket vi opp til Kinn og videre herfra på østsida av den nærmeste elva opp gjennom skogen, delvis langs en rygg.

Byttet som vanlig å gå foran og fokuserte mye på sporvalg og terrengvurdering. Gjenkjente vi skredproblemer vi hadde lest om på varsom.no? Midt oppe i sida blir Gjert liggende i snøen (skuespill…). Han har visst fått for lavt blodsukker og han har diabetes. Nå gjelder det for deltakerne å løse denne casen. De får av ham skiene og lagt ham over på et liggeunderlag og pakket ham inn i en vindsekk samt aluminiumsfolie slik at han unngår ytterligere varmetap. Han får søt og varm drikke og litt sjokolade for å få opp blodsukkeret.

Siden blodsukkeret er såpass lavt og det ikke er flygevær for helikopter bør vi få ham til sykehus og transportert han tilbake til bilen. Casen blir å lage en skikjelke. Moralen her var at det er utrolig mye lettere å lage det dersom man har hull i skituppene, men med 2x5 meter 5mm tau, strips og snøspade som man kan dele i skaft og blad kommer man veldig langt. Det er lurt å grave en flat plattform ved siden av pasienten for å få ham over på kjelka. Etter å ha fraktet Gjert et stykke nedover i bakken regnet vi dette som oppdrag utført.

Deretter fortsatte vi oppover mot vestsida av Vesleskriki. Tok etter hvert lunsj før vi kom oss over skoggrensa. Her blåste det friskt, og vi vurderte terrenget videre i forhold til nylig innblåst fokksnø. Fant en bratt oppgang til Vesleskriki fra Skriksvatnet der det lå flekkvis med snø og ikke nok til at det kunne begrave oss om det løsnet. Videre herfra mot toppen måtte vi vurdere sporvalget i forhold til bratthet, og finne den beste veien med den tryggeste snøen. Enkelte steder var så bratte at vi gjorde tiltak og gikk med avlastningsavstand.

Omsider kom vi oss opp til toppen der det blåste enda mer. Heldigvis var det sikt og vi fikk tatt noen fine bilder fra begge toppvardene. Ned igjen ble det mye stopping for å vurdere kjørevalg og kjøremønster. Her merket jeg at jeg har mye å gå på mtp tålmodighet og dette med at deltakerne får tenke mest mulig selv ut fra de alternativene og mulighetene vi har for videre ferdsel. I heng over 30 grader over snaufjellet kjørte vi en og en og ventet på trygge stoppeplasser, i heng under 30 grader hadde vi 30 meters kjøreavstand, og under tregrensa kjørte vi i makkerpar to og to. Altså skikompismønsteret til Christer Lundberg Nes som er et veldig fornuftig kjøremønster for å unngå at flere enn en i verste fall blir tatt i skred. Den legger vekt på trygge veivalg med god kommunikasjon hele veien.

Var fin kjøresnø i øvre del av skogen, men lenger nede ble det skikkelig sugeføre. Vel nede ved bilen tok vi en avsluttende evaluering av kurset. Svarte kurset til forventningene? Noe som man savner? Veien videre… I forhold til min praksis har jeg fått gode tilbakemeldinger, spesielt med tanke på kunnskapsnivå. Det jeg bør øve mer på er å bruke veiledning som metode, altså å ikke styre opplegget for mye, men la deltakerne få tenke ut løsninger og valg selv, men med støtte av veilederen som for eksempel stiller spørsmål. Ellers er det å strukturere kunnskapen og filtrere det som kommer ut av munnen, og vite når det skal komme ut.

Takk for tre givende dager i praksis hos Breogfjell! :-)