Egenferd i Femundsmarka (23.03.2015)  

I uka før påske stod ”egenferd” på programmet for B2 Friluftsliv ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Egenferd er rett og slett en 5-dagerstur man skal gjennomføre i nordisk stil vinterstid med telt uten lærere til stedet. Man skal vise at man behersker det å klare seg selv ute i naturen på vinteren.

Vi valgte selv destinasjon, og jeg fikk med meg Andreas og Harald på idéen om en langtur i Femundsmarka. Siden vi fortsatt skriver mars kan været bli hva som helst, og i Femundsmarka føler man seg på fjellet samtidig som man er i le av furuskogen. Det er også flatt og et fint område til å trekke pulk, fyre bål, trene på navigasjon og improvisere lengden på dagsetappene.

Femundsmarka ligger et godt stykke unna Sogndal, så det ble litt transport for å komme seg dit, spesielt på vinteren som Sognefjellet er stengt. For å dele opp kjøringa hadde vi en overnatting fra søndag til mandag på hytta mi i Stryn. Andreas hadde nettopp tatt seg en god fest på Sauda Backcountry Challenge og var ikke helt i form, dette skulle utvikle seg til en kraftig bihulebetennelse senere på turen…

Mandag 23. Mars – avreise og innmarsj fra Synnervika til Røvollen

Mandag kjørte vi mot Femundsmarka fra Stryn. Det ble en stopp i Lom da jeg måtte sjekke noen ulyder fra høyre bakdekk. Det viste seg å være et stag som var litt løst, men det var ikke noe problem å kjøre et stykke til før jeg måtte få fikset det. Ble også en stopp innom VPG på Oppdal for å bytte noen ski. På grunn av mange stopp og kopper med kaffe var vi ikke fremme ved startpunktet i Synnervika før kl. 20.00. Vi hadde valget om å sette opp teltet her eller gå et stykke innover i marka med hodelykter.

Selv om Andreas var langt nede i kjelleren valgte han likevel å bli med på å gå et stykke i kveld. I det minste over på den andre siden av Femunden. Pulkene ble pakket klare med maten vi hadde handlet på veien og kl. 20:30 satte vi i marsj. Det var skinn fra nymånen og stjernehimmel på vei over vannet. Her var det delvis fokksnø og blank is som vi staket oss over på. Etter hvert skrudde vi av hodelyktene og gikk kun mot silhuetten av noen voler i det fjerne.

Etter 8 km med ski over Femunden ankom vi Røsanden. Det var jammen godt å komme på land og føle at man har noe mer fremdrift i terrenget enn på åpen sjø. Ifølge turkartet skulle det ligge en nødbu her et sted, men denne fant vi aldri. Andreas var så dårlig at vi ønsket at han skulle få en god natts søvn i en seng slik at han kunne få litt mer energi til resten av turen. Da vi ikke fant ”ein krasafaren steinbu” bestemte vi oss for å kjøre på videre helt til DNT-hytta Røvollen. Det var ytterligere 4,5 km langsmed scooterspor, så etter en times gange var vi framme. Hentet vann i en bekk like i nærheten og etter å ha fått i oss litt mat hoppet vi til køys. Den ene senga som Harald holdte på å hoppe oppi bar preg av at noen hadde kost seg litt mer enn andre… Godt det flere å velge i.

Tirsdag 24. Mars – Røvollen til Grislehåen og en topptur til Stor-Svuku

Dagen opprant med solgløtt, men likevel en del lave skyer. Tok oss god tid til en god frokost før vi reiste fra hytta og fortsatte videre. Fulgte delvis scooterspor bort til Nedre Roasten. Skjønte etter hvert at vannet heter Roasten med norsk uttalte og ikke engelsk…

Midt ute på vannet fant vi et isfiskebor og en pulk, men ingen isfiskere å se. Isen virket trygg på vannene, men vi måtte være obs i trange sund der det var strømninger. Videre ut på Øvre Roasten møtte vi tre svensker som satt og isfisket. De overnattet på Roastbuan som man visstnok kan leie dersom man ønsker det. Han ene fikk visst en fisk, men jeg tror dette er en sport som krever en del tålmodighet.

Der Røa gjør en høyresving etter Grislehåen fant vi en egnet teltplass. Vi hadde karret oss gjennom terrenget utenfor scootersporene for å finne denne plassen, men det viste seg å gå et scooterspor bare noen meter bortenfor…

Jeg og Harald ville på topptur til Stor-Svuku. Andreas var fortsatt ikke helt i form og begynt å få en kraftig forkjølelse. Han fikk i oppgave å sette opp teltet mens jeg og Harald la fra oss pulkene og gikk med lett sekk i retning Femundsmarkas monolitt. Det er ikke over alt i denne skogen at det lå like mye snø, og ikke alle steder var skaren like bærende. Fant en grei vei opp til Korstjønna og herfra var det i grunn bare å sikte seg rett mot toppen, men mange bare flekker med stein gjorde at turen fram ble en aldri så liten labyrint.

Været letnet mer og mer og det så ut til å bli en nydelig kveld. Da vi omsider kom i de siste brattbakkene før toppen var snøen såpass hard at man nesten kunne ta av seg skia og gå i stedet, noe Harald bestemte seg for. Toppartiet bar preg av mange formasjoner i snøen skapt av vind og fuktighet. Nesten litt utfordrende å ta seg fram i. Det høyeste punktet ligger drøyt 300 meter nordøst for trig punktet, men den fineste utsikten finner du absolutt ved trig punktet.

Fantastisk utsikt over hele Femunden og mer til… Harald lå litt bak meg og valgte å ikke gå lenger enn til høyeste punkt der han utnyttet anledningen til å ta en telefonsamtale hjem. Etter en liten kjekspause og litt fotografering ble det ”gønnerun” med fjellski ned igjen. Artig å kjøre på fjellski igjen, og dette må jo være utmerket trening for randokjøring. Ble skikkelig action for å finne beste kjørerute mellom steiner og bare rabber, her gjaldt det å tenke fort. Etter en fin kveld og nedkjøring ankom vi leiren etter å ha gått i rundt 3,5 timer telt til telt.

Resten av kvelden ble brukt til vedsanking, bålfyring, skitpreik og pølse stroganof til middag! En veldig trivelig kveld i Guds frie natur!

Onsdag 25. Mars – Grislehåen til tjern NV for Styggfisktjønna

Selv om det ifølge yr.no skulle være overskyet denne dagen ble det i stedet strålende sol vi våknet til. Tok oss god tid på morgenkvisten med morrabål, kaffi og havregrøt. Ikke før kl. 14.00 kom vi oss av gåre fra leiren.

Andreas ble bare mer og mer forkjølet så vi tok beslutningen om å korte ned turen med én dag. For å få litt variasjon ville vi gå en annen vei tilbake mot Synnervika. Valgte å følge vann og dalsøkk lenger nord i marka. Etter å ha krysset Øvre Roasten tilbake siktet vi oss opp mot Litlsjøen. Fant ut at bekkedaler ikke alltid var god deal på grunn av tett bjørkekratt som trives godt her. Andreas hadde satt seg som mål å bli bedre på orientering i fjellet, så han fikk litt ansvar denne dagen.

En ting som irriterer meg litt er all scootertrafikken og scooterspor som går på kryss og tvers på de merkeligste steder her i marka. Møtte på en enslig kar sør for Midtslåttjønnan som fortalte at det er skogeierne som får lov til å kjøre scooter, men at mange likevel utnytter dette til å få seg en del fornøyelseskjøring på kjøpet.

Idet sola begynte å gå ned bak blånene rundt kl. 18:00 bestemte vi oss for å slå leir og heller stå litt tidligere opp neste dag, selv om planen var å komme oss til Nørdre Skarpåstjønna Deilig å kunne slå opp leir og sanke litt ved mens det enda var dagslys. Leiren hadde vi ved et tjern like nordvest for Styggfisktjønna.

Nok en trivelig bålkveld, og det var nesten synd at dette skulle bli den siste kvelden vår i Femundsmarka.

Torsdag 26. Mars – retur til Synnervika og hjemreise

Våknet til gråvær, snø i lufta og en god del vind fra sørøst. Så det finnes dager uten sol i Femundsmarka også. Siden jeg helst skulle rekke å hente et par ski på VPG i Oppdal før stengetid kom vi oss av gåre så tidlig (!) som kl. 10:00.

Tempoet bar litt preg av at det var siste dagen og vi skulle hjem. Litt lettere å gi på litt mer da, misforstå meg rett. Fant en grei atkomst gjennom skogen til Nørdre Skarpåstjønna og herfra var det nedoverbakker til Femunden. Utfordrende med relativt tett skog og parispulk uten stivdrag når man skal nedover, men vi kom oss helskinnet ned alle mann.

Turen over Femunden gikk i medvind, så etter en stund fant vi ut at vinden var såpass sterk at vi kunne jo prøve å bruke teltet som skiseil. Jammen funket det bra! Spesielt med to, og ganske greit med tre voksne karer med pulk. Vi kom nå fram på en mye mer effektiv måte, og heldigvis blåste vinden i riktig retning. Etter 2,5 timer fra teltet var vi fremme ved bilen. Nå ventet en velfortjent brus i Røros før vi tok fatt på den lange turen hjem til saftbygdi.

Tusen takk for en bra egenferd-tur, Andreas og Harald! :-)

Kart