Balestrandalpene – en skjult skatt (03.04.2015)  

Formen begynte å bli bedre etter å ha tilbrakt store deler av påsken i sykesenga hjemme i Asker. En joggetur til Tveitersetra bekreftet at jeg kunne friskmelde meg og returnere til Sogndal der det visstnok skulle bli fint vær de kommende dagene. Planen var å få gjennomført noen lengre turer med et visst tempo, så i utgangspunktet hadde jeg innstilt meg på å gå alene. Likevel la jeg inn en annonse på facebookgruppa ”Topptur Sogndal” og spurte for moroskyld om noen ville bli med på en nerdetur til den høyeste toppen i Høyanger kommune som har det fengende navnet ”Punkt ved Østre Langedalsfjellet”.

Kvelden før denne turen, like før jeg skulle legge meg poppet det opp en melding fra ei jente som heter Marina. Hun ville gjerne bli med, og jeg skjønte at tempoet ikke kom til å bli så halvgærent da hun vurderte å stille med konkurranseski. Det passet ypperlig, så neste morgen, noe sent ute kjørte vi fra Sogndal til Balestrand og parkerte i en sving oppe i Dalsdalen som ligger rett ovenfor Sværafjorden.

Været var strålende, og vi fikk begge vann i munnen da vi så hvor mange flotte skimuligheter som fantes her og som var fullstendig urørt. Antiklimaks fra Sogndalsdalen for å si det sånn… Så sent som kl. 13.20 forlot vi bilen og satte i marsj. Fulgte en ubrøyta traktorvei opp til selve setra Dalsdalen der det også flatet ut et lite stykke. Observerte noen andre skispor, men det virket som de gikk opp mot Johannesberg som er en noenlunde kjent skitopp i området.

Vi siktet oss opp mot Bjørnabreen og gikk opp et ganske bratt parti på nordsida av Skaelvi. Det går an å finne slakere omgåelser lenger nord bare så det er sagt. Føret var varierende, noen steder vindpåvirket, andre steder panserskare eller ubunden snø. Fikk prøve flere av de syv sortene altså. Etter det bratteste partiet mellom 500-600 moh slaket det mer ut, og herfra og oppover var det stort sett mikroterreng hele veien opp til Bjørnabreen der vi utnyttet terrenget til det beste for vår sikkerhet. Likevel var det tung å gå først og brøyte.

Keipen var stilig sett herfra. Den er ganske ikonisk fra denne vinkelen og er godt synlig fra Sogndalsfjella. Balestrand sitt svar på Tindefjell i Stryn. Praten gikk lett oppover bakkene og plutselig var vi kommet opp på Bjørnabreen. Bestemte oss for å ta en avstikker bort til trig punktet på Keipen og ta lunsjen der. Dette ble en fantastisk lunsjplass med orkesterskue ned mot Esefjorden og Balestrand. Marina overrasket med masse deilig, sunn og hjemmelaget bakst, så det ble rene festmåltidet på langfredag.

Men vi måtte komme oss videre dersom vi skulle rekke denne kommunetoppen før mørket kom sigende. Beholdt fellene til vi var et stykke oppe i nordsiden på Bjørnebreen. Herfra rant vi ned i bollen mot Brevatnet, og her var det skikkelig pudderfest, noe som førte til noen saftige tryn når vi satte utfor her med våre spinkle tannpirkere av noen ski (ifølge mine klassekompiser…). Men moro, det var det!!

Vel nede på Brevatnet labbet vi over på vestsiden. Med sola i ansiktet så flanken vest for dette vannet utrolig bratt ut, men når vi kom litt nærmere var det ikke like fryktinngytende og stort sett under 30 grader om man gikk riktig vei. Kl. 18.30 stod vi på toppen av Høyangers tak. Siden selve toppen ligger på kommunegrensa til Balestrand var det ikke akkurat lett å si hvor toppen lå nøyaktig, men er ganske sikker på at vi streifet over den. Nydelig utsikt videre vestover mot for meg ukjent terreng. Sogn har jammen meg mye spennende landskap å by på!

Det tok ikke lange tida før vi vendte nesa hjemover. Fikk en fin nedkjøring til Brevatnet. Herfra var det en seig etappe med feller som ikke ville sitte (sportsteiptrikset funket) opp igjen samme veien der vi kom ned fra Bjørnabreen. Imponert over hvor sprek Marina var. Her var det bare å holde følge!

Da vi omsider kom oss opp på Bjørnabreen fikk vi flott måneskinn over Keipen, og sola hadde nå gått ned i vest. Ble dessverre ingen sol på den siste nedkjøringa mot Dalsdalen, men vi kunne ikke klage over denne dagen her!

Føret på tur ned igjen var flott i øvre halvdel, men resten var ganske utfordrende med gjennomslagsskare stort sett hele veien. Det som ikke dreper en gjør en sterkere er det visst noen som sier… No pain, no gain… Ankom bilen utpå kvelden kl. 20.45. Det ble bananpannekakefest i bilen mens vi ventet på ferga tilbake til Hella. En fin avslutning på en fantastisk tur!

Tusen takk for turen, Marina! :-)

Kart

Start date	03.04.2015 13:20 (UTC+01:00 DST)
End date	03.04.2015 20:48 (UTC+01:00 DST)
Total Time	7h 28min
Moving Time	5h 32min
Stopped Time	1h 55min
Overall Average	3.2km/h
Moving Average	4.3km/h
Distance	24.0km
Vertical meters	2,147m