Store Austanbotntinden med Lurkarlaget (15.05.2015)  

Vårens luftigste eventyr med Lurkarlaget skulle bli en uforglemmelig tur til Store Austanbotntinden. Pågangen var stor og det var åpenbart at mange ønsket seg en tur dit… På grunn av pågangen arrangerte jeg en tur fredag med plass til fire og en på lørdag med plass til åtte (pga en ekstra turleder) - http://www.lurkarlaget.com/varen-2015/store-austanbotntinden-16-mai

Så var dagen kommet. Møtte deltakerne ved Meieriet i Sogndal kl. 08.00. De som ikke hadde stegjern, isøks, sele eller hjelm fikk dette. I tillegg fikk de med seg et par skrukarabinere, 120 slynge og klemknute. Hadde med oss et 60 m heltau og et 30 m redningstau. Været var strålende idet vi kjørte mot Hurrungane, så det var bare å glede seg. Parkerte i en lomme like før bommen på Berdalsbandet.

Begynte å gå rundt kl. 10.00. Overraskende få biler som stod parkert her oppe, i alle fall i forhold til i området rundt Turtagrø og lenger ned mot Berdalsbotnen. Tok en dobbel gruppesjekk før vi trasket i vei på panserføre i solsteiken. Holdt et jevnt og fint tempo oppover bakkene. En liten teknisk stopp på 1460 moh, kort matstopp ved 1720 og lunsj på flata før siste bakken til Vestraste Austanbotntinden. Var i grunn så hardt føre at vi kunne nok med fordel ha satt igjen skiene litt tidligere før den første brattbakken..

Satte fra oss skiene ved lunsjplassen og trasket videre med stegjern og isøks. Først opp på Vestraste og videre opp på Vestre Austanbotntinden. Storslagent syn herfra mot stortoppen! Her var det på med hjelm og fram med isøks. På grunn av særdeles mye snø ble det stort sett snøsikringsmidler som ble brukt denne dagen. Satte en snøbolt på tvers koblet til et fast tau som deltakerne gikk langs med klemknute (vikingknute) ned til skaret.

Videre ble det en del korttauing bort til den neste bratta der det er et 2+ crux på sommeren. Topptauet deltakerne opp her fra en standplass på toppen. Opp svaet ble de to taulengder opp. La igjen en standplass midtvegs som vi kunne bruke på vei ned også, og som deltakerne kunne koble seg inn i. Grei snøtrasking det meste av veien i dag.

Ut toppryggen var det grei korttauing helt til topps. Fikk plass til hele gjengen på toppvarden. Møtte Signar og Martine som fikk tatt et bilde av oss mens vi stod og balanserte der ute. Hørte også om rekordforsøket på Høgruta Jotunheimen. Jammen er de heldige med både været og forholdene. Masse lykke til!

Ble en kjapp matpause på toppen før vi begynte å bevege oss nedover. Samme prosedyre som på vei opp, men motsatt rekkefølge. Opp til vesttoppen topptauet jeg gjengen opp fremfor klemknutegange. Alle var i topp humør, og det virket som samtlige hadde fått en opplevelse for livet! Det er gledelig å se. :)

Nå kunne vi slippe skuldrene ned noen hakk og nyte fruktene av dagen på vei hjemover. Ruslet ned til skiene og fikk en flott nedkjøring i slusj tilbake til bilen!

Tusen takk for en flott tur! :)