Urkomisk tur til Nuorttasávllo (01.05.2011)
| Start point | Skihytta (545m) |
|---|---|
| Characteristic | Backcountry skiing |
| Duration | 7h 30min |
| Distance | 38.0km |
| Vertical meters | 1,745m |
| Map |
|
| Ascents | Nordre Saulo (1,768m) | 01.05.2011 |
|---|
Map
Turdata
7t 30min
1745 hm
38 km
Slo meg til på den store parkeringsplassen ved Skihytta sør for Sulitjelma. Startet tidlig til et strålende vær, ikke én sky, bortsett fra en! Og dere kan vel gjette hvor den befant seg, jo limt fast til mitt turmål – Nuorttasávllo eller Nordre Saulo (forøvrig Norges høyeste grensetopp). Jeg var dog ikke bekymret, det skulle jo bli en fantastisk dag og denne gjenværende dotten ville nok forvitre hvert øyeblikk. Fulgte scooterløypa mot Coarvihytta fram til Siedgajavri som jeg skøytet meg over på fantastisk skare. I bakkene opp mot Risfjellet tok jeg på fellene. Da jeg kom opp så jeg kunne skue utover Doarrovannene valgte jeg nok en gang å endre planlagt rute der jeg nådde toppen fra sørsida. Nå så det «ypperlig» ut å angripe toppen fra fronten i vestsida, det ville i så fall være raskest. Valget var tatt, jeg skøytet meg over det laaange Øvre Doarrovatnet fram til bunnen av fjellet. Bar skia litt opp i fjellsida før jeg la dem igjen og skiftet til stegjern. Angret litt på at jeg ikke tok med isøks, for denne varianten så ganske bratt ut. Dog visste jeg ifølge kjentmannen jeg traff på tur til Suliskongen at det fantes folk som hadde gått opp her før på snøføre.
Så bar det i vei oppover de 1100 høydemeterne rett opp til toppen. Flere steder var det ganske bratt, så jeg ville absolutt ikke komme på gli her. På drøyt 1400 moh kommer man til et bratt punkt, her gjelder det å holde ut til høyre på en bred hylle. Og med denne varianten kom jeg omsider opp til skaret mellom de to toppene. Jeg var temmelig kald på føttene på grunn av stegjerna, så det siste stykket tok jeg de av meg. Heldigvis var ikke det siste stykket opp til toppen så bratt som jeg fryktet og det gikk greit opp her uten stegjern. Tåkedotten var fortsatt ikke forsvunnet, helt utrolig! Den var klistret fast til det høyeste toppunktet. Da bestemte jeg meg for å ta en «strafferunde» ut til nordtoppen. Først forsøkte jeg meg på en klatrevariant opp et dieder sørøst for toppen, men jeg måtte etter hvert gi tapt da jeg ikke hadde isøkser. Fant en annen spennende dog mindre utsatt variant lenger vest og her kom jeg opp i vestryggen som førte meg til topps. Heldigvis fikk jeg nyte deler av den storslåtte utsikten mot øst, nord og vest herfra! Eneste del av utsikten jeg ikke fikk se var deler mot sør, men det er til å leve med. I vest og sørvest så jeg Saltfjellet og Svartisen, Børvasstindan, Sjunkhattfjella, Steigen mm., i nord lokket Sulistoppene som jeg var på for noen dager siden, i øst så jeg langt innover i söta brors rike mot blant annet Sarekfjella! En frittstående og herlig topp denne her!
Returen mot skiene ble enklere enn jeg hadde fryktet. Når man går forlengs nedover med stegjern får man godt feste mot snøen og av en eller annen grunn virker det ikke så bratt. Kunne nesten småspringe ned bratta avhengig av hvor en glissade ville være fatal eller ikke. Tok vel ikke mer enn en drøy halvtime ned de 1100 høydemeterne. Skaren fra i morges holdt fortsatt så turen tilbake mot skihytta gikk som en drøm. Det gode skiføret veide opp for skuffelsen den enslige skyen rundt toppen ga. Dette ble alt i alt en herlig 1. mai tur i et flott område!
User comments