Klatredager i Nissedal (06.06.2015)

Siste eksamen er overstått, og det skulle feires med noen dager i klatreveggen. På grunn av mye snø i høyfjellet og dårlige værmeldinger i vest fristet det heller å reise til Nissedal. Fikk med meg Sondre W som også var gira. Var spent på hvordan ringfingeren min ville kjennes ut. Har omtrent ikke klatret siden skaden jeg pådro meg i ringbåndet under Nortindopptaket. For klatrefører sjekk her: http://www.osifjell.no/arkiv/klatreforer_nissedal.pdf

Lørdag 6. Juni - Spionführer på Baremslandfjellet

Reiste fra Asker på morgenkvisten på lørdag. Hadde egentlig tenkt å dra grytidlig, men på grunn av plaskregn utsatte jeg avreisen et par timer. Plukket opp Sondre i Porsgrunn, og litt utpå dagen ankom vi Nissedal. Bestemte oss for å prøve ut ruta og den noe ukjente klassikeren ”Spionführer” (6 taul, grad 6+/7-) på Baremslandsfjellet.

Parkerte ved Baremsland, kun noen kilometer sør for Treungen. Sola hadde tørket opp det meste av dagens regnvær og ruta vår så heldigvis rimelig tørr ut der den gikk ganske sentralt i veggen. Møtte på en annen gjeng med klatrere, men de hadde riktignok tenkt seg på noen andre ruter. Innmarsjen fra der vi parkerte brukte vi rundt 20 min på. Litt grov ur på slutten og enkelte varder her og der. På slutten var det bare å scramble seg opp til en liten hylle ved innsteget.

Sondre fikk æren av å starte showet. Ruta er sikret naturlig, men med enkelte bolter på noen av lengdene. Første taulengden var svaklatring på bolter og noe naturlig. Som vanlig på disse lange veggene er det sparsomt boltet, så her gjaldt det å ha tunga rett i munnen. Standplass ved en busk før et opptak. Møtte på et par andre karer hvorav den ene var en bekjent av Sondre. De skulle også klatre denne ruta, så det ble ganske så sosialt på cragget.

Andre taulengden ledet jeg. Opp et riss som skrånet mot høyre, deretter travers mot venstre til et annet langt riss som jeg fulgte opp til noe som minnet om en hylle. Klarte å løsnet en blokk her, så vær obs på at selv på ”bombefast” granittsva så kan det finnes løsgods. Godt steinen ikke traff de under meg… Til nå hadde det i alle fall gått greit å klatre med fingeren.

Tredje taulengde var noe hardere med noen utfordrende balanseflytt, og etter rundt 20 meter skal man forlate risset ut til venstre og opp til noen bolter. Sondre trodde vi skulle rett opp, og jeg forstod godt hvorfor han ikke ville gå lenger og heller lagde en standplass.. Da jeg kom meg opp til ham fant vi ut at vi som sagt skulle traversere mot venstre. Jeg gjorde så. Forserte rutas crux (rundt 7-) på sva og fortsatte videre opp i et lett dieder, forbi noen flak og satte standplass før nok et svaparti med kun en enslig bolt.

Blåste bra oppi veggen her, så det var ikke veldig sommerlig. Utsikten var i alle fall upåklagelig utover uendelig mange skogkledde heier i retning sørlandskysten. Sondre ledet videre over det sketsjy svaet med kun en bolt. Han karret seg over til han kom inn i et slags dieder der han kunne sikre. Videre bar det oppover, litt ut til høyre og så til slutt opp til en fin standplasshylle.

Nest siste taulengde var litt våt et parti, så jeg løste det ved å omgå det litt i høyresiden. Standplass i rappellanker. Til nå hadde dette vært en fin rute med mye variert klatring i forskjellige formasjoner, men siste taulengden var nok den aller fineste. I alle fall er dette klatring som jeg er veldig glad i. Opp et langt og velsikret dieder som ikke var superhardt. Her følte vi begge flyt og trygghet, bare å nyte! :)

Siden anmarsjskoa til Sondre lå igjen ved innsteget måtte vi rappellere ned igjen. Ble fem rappeller via rappellankere som lå plassert på høyre siden av der ruta går sett nedenfra. Dette gikk fint og effektivt, og vel nede kjørte vi videre til Fjone der vi campet for natten og kokte oss middag. På grunn av kjølige temperaturer var både mygg og knott så å si fraværende. Herlig!! :)

Søndag 7. Juni: Tyrion på Hægefjell

Det hadde regnet litt i natt, men heldigvis ikke nok til at det skulle bli noe problem på klatringa i dag. Sola var til stede, men det var også en kraftig vind fra vest som nesten var litt problematisk. Flere andre klatrere orket ikke å ferdes i veggen i dag på grunn av nettopp den..

Kjørte inn til parkeringa under Hægefjell. Dagens mål var veggens lengste rute, Tyrion (12 taul, grad 7). Pratet med noen eldre klatrere som hevet øyebrynene da de hørte at vi skulle klatre Tyrion. Det hadde visst vært en ulykke der oppe for en kort stund siden… De var veldig behjelpelige med å foreslå hvor vi kunne snu oppi ruta :-)

Vi lot oss ikke skremme. Tok med oss et fyldig joikarack og labbet med friskt mot inn mot innsteget. Fulgte stien i retning Via Lara til stien møtte bunnen av veggen. Her dreide vi av mot venstre. Vi var noe usikker på hvor innsteget var og vi hadde fått det for oss at vi måtte scramble et godt stykke for å finne innsteget. Det skulle være skrevet ”Tyrion” i veggen ved innsteget der det også skulle finnes en varde.

Fulgte et hyllesystem som førte oss oppover i veggen. Det så ut som at flere hadde gått her før oss, så vi håpet vi var på rett spor. Etter hvert så syntes vi at vi kunne skimte en varde langt oppe i hyllesystemet. Opp dit var det på kanten av det vi syntes var forsvarlig å klyve uten tau. Hadde lite lyst å klatre ned der vi nå hadde klatret opp. Det vi trodde var en varde var bare en svær trerot… Må visst få meg briller tror jeg. Tok en telefon til en kompis som hadde klatret her tidligere i år, og fikk dermed rettledning til varden som skulle ligge helt nede ved tregrensa.

Dermed ble det en lang rappell fra noen trær i nærheten av rota til en svær hylle. Det ble et enormt drag når vi skulle dra ned tauet, så vi ble nødt til å bruke 3:1 talje for å få det ned. Makan til styr! Ved hjelp av talje fikk vi det med oss, og resten av veien fulgte vi et eldre gelendertau som førte ned til startsvaet og varden der det endelig stod skrevet ”Tyrion”.

Måtte ta en matpause etter alt styret før klatringa egentlig begynte.. Fra varden klyvde vi oss opp på den tydeligste hylla. Etter litt fram og tilbake valgte vi å starte ved et lite riss under et tre som førte opp til en liten hylle som vi så fulgte mot venstre og opp i et nytt tydelig dieder med litt vegetasjon i. Ingen åpenbare standplasshyller videre etter dette. Bare å sette det en plass. Sondre tok første taulengden.

Andre lengden fikk jeg. En litt ekkel svatravers skrått mot høyre før jeg fortsatte mot venstre inn i et liggende dieder. Et markant crux i slutten av dette. Ekkelt opptak der jeg overhodet ikke stolte på føttene pga glatt og polert fjell. Stod en god stund før jeg mannet meg opp og gikk på. Standplass ved en stor ”blokk” lenger oppe. Stikkord for denne ruta var mye traversering i all slags terreng, men fin rute, det var det! Favorittruta til Bjørn Myhrer Lund visstnok.

Tredje taulengden var lett travers mot venstre. Deretter fulgte en flott lengde. Etter et litt cruxig opptak ved en avkappet bolt kom jeg etter hvert oppi et estetisk skråriss. Velsikret, eksponert og vedvarende klatring! Kult! Videre passerte jeg noen blokker som jeg ikke stolte på i det hele tatt. Ifølge føreren skulle det finnes et par standplassbolter her oppe en plass, men de var ikke å finne. Så på berget at det hadde nylig løsnet et svært flak her. Mon tro om ikke boltene var skrudd på dette?

Gikk nå likevel greit å sette standplass. Sondre ville gjerne klatre den boltede 7-er lengden, så jeg sa at jeg kunne lede neste taulengde også. Fortsatte i travers mot venstre. Deretter opp og travers mot høyre til innsteget på 7-er lengden. Her er det skrudd 5 bolter så vidt vi telte. I tillegg bør man sikre med en 3- eller 4-er kamkile midtvegs i veggen. Cruxet var i starten. Dersom man går på dette uten å stå på den nederste bolten holder den nok graden 7. Opp i en layback i undercling uten å ha noe å stå på. Videre langt flytt mot høyre til et noe bedre tak. Veggen er ca. 17 meter høy. Siste delen er noe krimpete travers som også var litt kjipt, men man kommer seg alltids opp.

Det kjipe her var at det kun var én bolt å sette standplass i på toppen. Ellers var det fullstendig blankt sva. Hva er dette for noe? Nok om det… Neste taulengde var nok den mest spennende. 45 meter lang svatravers mot høyre som sikres kun i to bolter. 3-erklatring første halvdel og rundt grad 5 på slutten. Fin standplasshylle med gress når man kommer fram. Spesielt spennende ble det for Sondre når han skulle følge. Da kom det nemlig en liten regnskur…

8de taulengde var fin klatring langs veggen i retning det store overhenget. En del vegetasjon å stå på, så pass på å tørke skoene før du går ut på fjellet. 9de taulengde var nok den lengden den omtalte ulykken må ha skjedd. Her lå det igjen redningsutstyr på bakken. Ruta går her opp et bratt dieder, og vedkommende må ha sikkert falt her en plass. Jeg ble litt ekstra oppmerksom med dette i bakhodet. Sikret tett oppover diederet. Fin og velsikret klatring, men kanskje den mest vedvarende lengden med et lenger parti med laybacking uten hvile. Standplass i en bolt+gul camalot.

Nå var det såpass kaldt at jeg valgte å klatre resten av ruta i anmarsjsko. De tre siste lengdene var stort sett greie, og ble i prinsippet klatret i kun to lengder. Neste taulengde var litt våt, så litt kjipt der, men videre opp var det etter forholdene lett klatring. Toppet ut etter snaut 9 timer i veggen.

Godt var det å puste ut, kunne pakke utstyret i sekken og rusle ned igjen til bilen via toppen. Ble en sen middag, men det fikk bare være.

Mandag 8. juni: Agent Orange på Hægefjell

Våknet opp og merket godt at vi hadde klatret dagen før. Tok oss en god frokost og bestemte oss for å klatre en enkel rute før vi reiste hjem. Valget falt på ”Agent Orange” (8 taul, grad 5), som er en rute med mange boltede lengder. En del svaklatring og noen lengder med spennende formasjoner.

Fatter meg litt i korthet her.. Innsteget ligger noe før ”Via Lara” og kjennetegnes med oransje bolter. Passerte et svensk taulag som hadde reist helt fra Göteborg for å klatre kun denne ruta. Artig at folk er så ivrige! :) Taulengdene var veldig greie, men det er langt mellom boltene, så man bør beherske graden godt. Tredje taulengde synes jeg var spesielt fin med laybacking og gode sikringer, ellers mye svajogging. Brukte i underkant av 2,5 time opp til toppen.

Man kan returnere via rappeller, men vi foretrakk gåturen over toppen og ned igjen slik som i går. Vel nede satte vi kursen hjem mot sivilisasjonen.

Takk for tre fine dager, Sondre! :)