Overraskelsen på Skogshorn (10.06.2015)

Hadde egentlig avtalt å klatre Accadia på Askfjell med Emil i dag, men på grunn av et klatreforbud mellom 1. Mars til 1. August på grunn av vandrefalkens hekking måtte vi utsette planene. I stedet ble det klatretur på Skogshorn sin sørvegg som en pit-stop på vei til Sogndal. Jørgen heiv seg med.

Valget falt på ruta ”Overraskelsen” (8 taul, 5+) som går på pilaren til venstre for den mest markante i midten i sørveggen. Kjørte et stykke forbi Ulsåkstølane (bomveg 40,-) og parkerte i en veilomme. Vindfullt og kjølig i lufta, så det var bare å kle seg godt.

Anmarsjen gikk kjapt unna i godt tempo. Fulgte stien mot ”Skogshødn skiferbrudd” noen hundre meter før vi tok sikte oppover mot Skogshornrenna, og etter hvert traverserte vi oss til høyre mot innsteget til Overraskelsen. Ganske løs grus en del av veien oppover her, men det gikk helt problemfritt. Innsteget er under et stort og åpenbart dieder ved pilaren.

Jørgen tok på seg å lede første taulengde. Sjekk ”Klatrefører for Hemsedal” for nærmere info og topo. Fulgte diederet opp og ledet nok litt for kort siden han satte standplass under en noe trang kamin. Ifølge føreren burde man sette stand over denne. Jeg ledet derfor andre taulengde opp til toppen av den første ryggen der jeg hadde god og komfortabel plass. Var lett klatring, men dårlige sikringsmuligheter opp her på andre lengden.

Videre ledet Jørgen opp et fint riss og satte standplass på den hylla der andre taulengden egentlig skulle avsluttet. På grunn av den kjølige vinden klatret vi begge stort sett i anmarsjsko i dag. Så fulgte en kort transportetappe mot venstre før en grei taulengde oppover et slags rennesystem på pilaren. Mange muligheter å gå her, men opp kommer man jo stort sett. Litt utfordrende med kommunikasjon på grunn av vinden her. Standplass på en slags hylle. Jørgen ledet neste taulengde som gikk litt på kryss og tvers. Fikk altfor mye taudrag på det ene tauet, så han valgte å koble seg ut av det og sikre meg opp på det andre. Litt kluss, men det ordnet seg. Standplass oppå et flatt platå.

Taulengden videre gikk over et hakk, opp et 5-er dieder, videre over et nytt hakk og standplass på en hylle under toppilaren. Fin rute dette her, med storslått utsikt sørover, og ikke minst er jo dette en mektig vegg som synes fra mange topper på Østlandet. Første taulengden opp toppilaren var en av de fineste linjene med nydelig klatring. Deretter fulgte en kort, men noe hardere 5+ lengde opp et lite ”overheng” og standplass ved en blokk langs et smalere parti. Herfra hadde vi to-tre valg. Vanligvis går ruta litt ned mot venstre og opp en renne til toppen. Det så vått og ekkelt ut i toppen av renna, så vi øynet et alternativ med en direkte variant rett opp som er boltet. Vi ante ingenting om graden, men vi ga det et forsøk. På med svaskoene for første gang i dag…

Jørgen ledet an, men måtte dogge/henge en del oppover. Satt i tillegg et par egne sikringer. Tipper graden ligger på rundt 7+. Ruta burde pusses dersom det er ønskelig at man skal fortsette å klatre her. Bolting i høyfjellet er jo i utgangspunktet en uting. Vi heiste opp begge sekkene etterpå.

Godt å komme til toppen. Brukte vel rundt drøyt 4 timer fra innsteget inkludert litt klabb og babb. Var rimelig hustrig her oppe, og den siste halvtimen hadde det begynt å regne/hagle. Returnerte i vest via ”Oldboys-renna” sørøst for 1512-punktet. Fikk oss en lang aketur og sparte knærne for mange høydemeter nedover. Trakk deretter ned til stien og kom oss tilbake til bilen.

Takk for turen, Jørgen! :)

Kart