Spontan kveldstur til Store Austanbotntinden (28.06.2015)  

Etter å ha vært på farta i flere dager med tur på Sunnmøre presterte jeg å sove helt til kl. 11.30 denne søndagen. Fikk melding fra Marina der hun spurte om jeg ville bli med på skitur til Vangsen, og hun hadde heller ikke kommet seg avgårde tidlig mens finværet fortsatt var et faktum.. Så på værmeldinga at det skulle skye over utpå ettermiddagen, men fronten kom fra vest. Dermed ble det en spontan avgjørelse om å stikke til Hurrungane og forhåpentligvis rekke en topptur mens det enda var sol. Turmålet ble Store Austanbotntinden, en av de flotteste toppene her til lands!

Begynte å gå fra Berdalsbandet så sent som kl. 16.00, og med lette randoplanker gikk det kjapt oppover mot vestryggen. Fortsatt mye snø i fjellet, og vi kunne gå på ski helt fra bilen. Snøen begynte å bli delvis råtten, men holdt seg brukbar hele dagen. Noen super glid var det riktignok dårlig med. Marina fablet noe om at dette kom til å bli en rolig tur, men hun satte standarden på tempoet fra start, så her var det som vanlig bare å henge seg på!

Møtte et trivelig par som kom ned fra vesttoppen idet vi var på vei opp. De syntes sikkert vi var gale som skulle opp så sent på dagen, men de ønsket oss god tur videre og lykke til. Bar skia til oppunder Vestre Austanbotntinden. Videre gikk vi til fots. Fra Vestre var det på med lett sikringsutstyr som vi benyttet oss av opp til toppen. Det hadde smeltet en del snø siden sist jeg var her, men likevel var egga stort sett snødekt.

Skyene kom og gikk og skapte en ganske så trolsk stemning over Hurrungane. Skulle vi virkelig opp på toppen nå? Ja, så klart skal vi på toppen! :) Med overveide steg framover, og ved å passe på å ikke se for mye ned kom vi oss lett opp på Store Austanbotntinden. Sola tittet til og med fram et lite øyeblikk her oppe mens vi koste oss med friske bær med smak av sommer. Tross mye snø så er det jo faktisk sommer!

Returen gikk trygt og fint tilbake til skiene. Vi valgte å runde sørsida på Vestraste Austanbotntinden, noe som gikk passe greit, men snøen var skikkelig råtten og vanskelig å svinge i. Jeg gikk nok på tryne minst en gang! Resten av turen ned var artigere og vi fikk til og med satt noen gode svinger etter hvert som farten økte. Vel nede ble turen feiret med is på Turtagrø før vi satte kursen tilbake mot saftbygda.

Tusen takk for turen, Marina! :)