Bailefunk i vestveggen på Storen (20.07.2015)

Litt vel optimistiske og i overkant støtelystne dro jeg og Andreas på en noe ”bob-bob” værmelding til Hurrungane for å gi vestveggen på Storen et realt forsøk. Ankom Turtagrø i morgentimene, kanskje noe sent ute, og labbet den sedvanlige veien oppover mot Bandet. Ved Skagastølsbreen trakk vi opp mot venstre oppover bratte snøfonner som førte oss helt opp til innsteget på Skagastølsrisset og Vestveggen. Anbefaler virkelig å ta med isøks, selv om det er ekstra vekt på klatringa. Ved innsteget var det yr i lufta og det vi ikke helt hadde forutsett var at det hadde snødd masse for kun et par dager siden. Dette hadde ikke smeltet og mye snø lå igjen oppe i veggen.

Likevel begynte vi så smått på klatringa. Jeg brukte en evighet på å klatre oppover den i grunn lette klatringa i Skagastølsrisset som var fylt med iskald nysnø. Hadde nesten glemt hvordan neglsprett kjentes ut. Presterte også å gå feil to steder, altså forlate risset og gå mot venstre altfor tidlig. Den ene plassen turte jeg ikke å gå ned igjen, så det endte med at jeg satte en sikring for så å bli firt ned på denne. Da Andreas senere skulle hente denne fikk han naturligvis en utrolig kjip pendel og slo armen sin ganske bra..

Vel oppe på den korrekte standplassen før tredje taulengde forstod vi at dette luktet bailefunk. Vi klatret oss ut til høyre på et utspring bare for å få litt mer oversikt over ruta videre før vi omsider tok en lang 60 meters rappell tilbake til innsteget. Fristet ikke å gå nedover de samme snøfeltene uten isøks. Så det ble enda en rappell her også for å komme oss forbi det bratteste partiet.

Jaja, så ble det bail. Rett hjem med halen mellom beina og drukne skuffelsene i tacos i stedet…

Takk for turen, Andreas!