Demonstranten på Skogshorn (12.08.2015)

Etter turen til Romsdalen med Daniel hadde jeg noen dager fri før jeg skulle ut på jobb i Jotunheimen. Jeg og Bjørn-Even hadde i utgangspunktet tenkt på Innerdalen, men det ble litt i det lengste laget å reise på den korte tiden vi hadde. Problemet mitt var at jeg i tillegg hadde en bil stående på verkstedet i Øvre Årdal, og jeg måtte på en eller annen måte komme meg til Krossbu etter turene våre.

Det endte opp med at jeg satt på med Daniel helt hjem til Asker og satt på med Bjørn-Even opp til fjellet neste dag. Vi bestemte oss for å prøve på Demonstranten i Hemsedal og Vestveggen på Storen et par dager senere slik at vi var helt sikre på at veggen ville være tørr.

Kjørte fra Asker kl. 08 og var i Hemsedal rundt kl 11-12. Fikk ikke parkere ved Høgestølen som vi av en eller annen grunn hadde forestilt oss at ville være det beste utgangspunktet. Siden vi gjerne ville returnere ned normalstien fra Skogshorn valgte vi å parkere i en lomme like etter avkjøringa mot Ulsåkstølane. Slapp også å betale bompenger ved å ta denne løsningen.

Noe sent ute begynte vi altså å traske inn veien forbi Ulsåkstølane og videre langs stien mot skiferbruddet. Forlot stien etter noen hundre meter og noen høydemeter senere tok vi sikte direkte mot innsteget til Demonstranten som ligger mellom storpillaren og Overraskelsen. Relativt lang innmarsj i til dels løs grusmasse og mange sauer, men klatringa er ganske så fin på det fineste. En del kortere enn for eksempel Overraskelsen som jeg gikk med Jørgen tidligere i sommer.

Omsider fant vi rette innsteg og jeg tok første taulengden som i grunn var bratt klyving grad 3, 20 meter opp til en hylle. Andre taulengde var noe brattere opp til en gresshylle man i neste taulengde følger mot venstre før det bratner til oppover igjen. I denne fjerde taulengden er det litt tung start (4+) og ellers noen svapassasjer. Generelt byr ikke denne ruta på flust av sikringspunkter, så man bør være stø på graden man går.

Jeg fikk klatret cruxtaulengden (5+) som ikke var spesielt lang. Gode tak, kun litt tunge flytt i svakt overhengende passasjer langs et dieder. Verst å følge med sekk. Siste taulengde (5) går videre litt opp før man runder rundt en kant til høyre og opp til toppen.

Også på denne ruta fant vi borebolter flere steder.. Sikkert samme idiotene som har boltet ved Overraskelsen og Silhuetten. Helt unødvendige plasseringer også!? (EDIT: De tre boreboltene på toppen av ruta kan være satt av redningsmannskaper ifht en ulykke tidligere).

Toppet ut i fantastisk vær! Ruslet opp til toppen for å nyte utsikten noen minutter før vi gikk ned igjen langs den gode stien som førte oss ned til elva Hynda. Dermed måtte vi gå et stykke langs en lang asfaltslette tilbake til bilen igjen.. Nå ventet tacokveld hjemme i Sogndal!

Takk for turen, Bjørn-Even! :)