Store Trolltind via nordøsteggen (16.08.2010)
| Start point | Soggemoen (50m) |
|---|---|
| Characteristic | Alpine climbing |
| Duration | 13h 30min |
| Distance | 30.0km |
| Vertical meters | 2,095m |
| Map |
|
| Ascents | Store Trolltinden (1,788m) | 16.08.2010 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Frokostplassen (1,315m) | 16.08.2010 |
Etter å ha blitt mektig inspirert av oddis (Odd Arne Maridal) og måtte jeg og Bjørn-Even få til noen klatreturer på Vestlandet. Denne gangen ble det Romsdalen og vi siktet oss ut Store Trolltind via nordøstryggen. Dagen før (etter Snøhettatraversen) brukte vi til å se oss omkring i Åndalsnes og klatre på Mjelvasteinen. Vi fant ut at siden denne turen er en travers fra A til B ville vi kjøre opp Trollstigen og sette fra oss sykler som vi kunne bruke da vi ankom Stigrøra neste dag.
Vi våknet til en frisk bris som dro og slet i teltduken på Åndalsnes camping. Ute var det skyfritt, men på grunn av vindene spiste vi frokosten i bilen. Jeg antok at dette var en typisk morgenbris, eventuelt at det var fallvinder der det blåser mer i dalene enn på eggene. Så vi håpet at vi ikke skulle få problemer med kommunikasjonen når vi skulle klatre. Vi kjørte bilen bort til krysset ved Soggemoen der det er skiltet til Norafjellet. Bakken opp var lang og tung, men vi brukte tiden til hjelp. Ofte er det slik at det ikke lønner seg å ta en hviledag mellom toppturene, man kommer liksom ut av rytmen. Bena føltes ut som blylodd! Etter å ha kommet over tregrensa kom det to karer bak som tok oss igjen mens vi pauset. Den ene av dem var Halvor Hagen, en lokal storhet som bla. klatret Trollveggen som 16-åring! Han er tindevegleder og skulle føre en annen kar opp eggen. Imponerende av disse førerne å gå denne eggen uten sikring! De må være meget erfarne, teknisk dyktige og ikke minst ha gått ruta før. Kanskje en av de mest risikofylte arbeidsplassene i Norge? Jeg ble i alle fall stum da jeg hørte en kar nedi Åndalsnes fortelle om noen som hadde soloert hele Trollveggen, der vanskelighetsgraden er opp mot 6 og 7!
Vi tilbød dem selvsagt å gå foran oss mens vi fortsatt slappet av i lyngen og nøt utsikten over Åndalsnes. Siste påfyll av vann skjedde på toppen av Norafjellet (kan gjøres senere) og vi trasket oppover morenelandskapet til Adelsbreen. Vi trakk opp på ryggen i et skar like nord for Nordtoppen og kom på toppen omtrent samtidig med de andre. Nordøsteggen så helt vanvittig ut herfra, det var bare å glede seg! Alle pinaklene og spirene i resten av Trolltindane, og den mektige Trollveggen...skulle trodd vi var i et annet land eller planet! Dette er første gangen jeg besøker Romsdalen, og hit akter jeg å komme flere ganger. Etter en matbit tok vi på oss klatreutstyret og ruslet bortover for å ta en rappell ned fra nordtoppen. Ned til rappellfestet var det noe utsatt, men det gikk greit. Deretter fortsatte vi over en løs og luftig egg før det ble bredere. Vi klatret usikret så langt vi følte oppover nordøsteggen før vi satte standplass. Klatringa gikk uten store problemer, vanskelighetsgraden varierte alt fra 2 til drøyt 4 enkelte plasser. Noen steder gikk det også greit å dreie ut mot høyre selv om vi likte oss best på eggen der det var sol! Noen av taulengdene ble vel korte da vi tullet det til med å skape taudrag, så det ble hele 8 taulengder før vi stod på toppen av Store Trolltind (1788).
Utsikten herfra var upåklagelig! Mektige tinder i alle retninger, samt at vi kunne skue utover havet i vest. Vi møtte en del andre folk som kom fra Stigrøra og slo av en prat med dem. Etter hvert begynte vi å rusle videre. Det var merket sti. Først ned en løs renne (vær forsiktig om det står folk nedi renna!), så til venstre over i en ny renne. Deretter traversering bort til Bruraskaret der vi dinglet med beina utfor det 800 meter luftige stupet i fritt fall. Vi møtte tre andre karer litt senere. De hadde klatret opp Trollkjerringa som de skrøt av hadde fast og fint fjell. Vi forhørte oss om Stabben, en pinakkel i Trolltindane. De forklarte sånn omtrent hvor vi skulle gå, men det viste seg at vi hadde gått forbi den da vi omsider fikk øye på den.
Merkelig nok, midt oppi ura ved det vi i ettertid fant ut het «Frokostplassen» lå det 14 stk Cola! Ingen folk i nærheten, bare masse colaflasker liggende i ura. Så vi tok en flaske hver med oss. Kanskje de var satt ut for klatrere, men uansett har vi ikke dårlig samvittighet over at vi tok en hver. Det er heller ikke riktig å legge fra seg colaflasker i naturen. Orker ikke ta den diskusjonen...!
Resten av veien til Stigrøra gikk greit, men det var noe drøy og kjedelig å traske bort dit. Vi hadde glemt dopapir og Bjørn-Even insisterte på å vente til toalettet på Trollstigen Fjellstue. Da vi atter kom fram viste det seg at fjellstua var stengt! Men han ga seg ikke og ville vente helt til vi kom tilbake til campingplassen med å drite. Sykkeletappen ned Trollstigen var artig, men det var best å ha på klatrehjelmene i tilfelle vi møtte på en bred buss rundt neste sving. Sirkelen sluttet ved Soggemoen etter 13,5 timer, snaut 30 km og 2095 høydemeter. En utrolig fin tur som anbefales på det sterkeste.
User comments