Lysekammen (29.08.2010)
Start point | Auklend (220m) |
---|---|
Characteristic | Hillwalk |
Duration | 5h 39min |
Distance | 16.0km |
Vertical meters | 1,285m |
Map |
Ascents | Lysekammen (1,304m) | 29.08.2010 |
---|
Fortsettelse av http://peakbook.org/tour/1479/Str%C3%A5laus+og+Kjerag.html
Etter en regntung natt våknet jeg utrolig nok til skyfri himmel i Lysebotn! Meteorologene holdt ord, og dette var kanskje den eneste plassen i Sør-Norge med godvær denne dagen. Målet for dagen var Lysekammen (1304 moh.) i Lyseheiane, kommunetopp i Forsand. På forhånd hadde jeg trodd at dette skulle bli en kort og grei tur, men der tok jeg grundig feil... Parkerte ved Auklend på drøye 200 moh. På kartet er det inntegnet en sti opp Kjelkeskaret, men denne hadde jeg problemer med å finne. Dermed ble det mye roting i våt og fuktig vegetasjon langs elva opp skogen. Så deler av stien og varder, men det var ikke vanskelig å miste den om man er uoppmerksom. Omsider kom jeg ut av skogen, men nå ble det bare enda verre! Resten av veien opp til Kjelkeskaret bestod av særs storsteinet ur med såpeglatt mose/lav fra nattens regnvær!!! Verre kan det nesten ikke bli, så jeg brukte laaang tid opp skaret med mye banning.
Terrenget ble bedre da jeg kom til det stedet elva samlet seg i ett. Jeg trakk opp langs den nordlige elva og tok sikte på den bratte ryggen på høyre side. Kanskje den ville by på artig og spenstig klyving? I starten gikk det greit, men så kom en hellende hammer med få tak som jeg så vidt klarte å forsere. Men det viste seg at jeg bare hadde kommet opp på en liten kolle, videre mot resten av ryggen var separert med et 10 meter loddrett hakk. Men jeg fant en omgåelse og rundet hele ryggen (som bestod av ekle og svært smale gresshyller) på venstre side. Med litt knoting kom jeg opp der ryggen «flatet» ut, det vil si at resten av veien gikk opp og ned og opp og ned i kjent Sørlandshei-stil. Flere steder måtte jeg omgå glatte hammere på 4 meter som sperret veien. Fikk øye på Lysekammen etter hvert og ble overrasket over distansen bort dit. Jeg hadde jo sprengt tidsbudsjettet og var bare halvveis i distanse! Heldigvis viste det seg at det var bedre å forlate «ryggen» og følge flate svaberg mer mot venstre. Nå kunne jeg holde et høyere tempo og «praten» gikk med en gang lettere. Rotet med på feil side av et vann før toppen, noe som fikk begeret til å renne over. Nå begynte jeg å kaste stein på fjellet og gikk rett bort til en bratt hammer mot toppen og klatret hele usikret for å få ut aggresjon (selv om jeg bare hadde meg selv å takke)!!!
På toppen er det to-tre toppunkt, men siden den største varden ligger lengst mot sør antar jeg at det er denne som er høyest. Utsikten var formidabel og jeg glemte fort alt strevet innmarsjen bød på! I nord og sør fantes kuperte Sørlandsheier, i øst lå mer flate viddeområder mens i vest kunne man se Lysefjorden og helt ut til havet utenfor Stavanger! Jeg ble sittende en god stund for å nyte dette. Synd det ikke var mobilforhold slik at jeg kunne sende misunnelses-SMS til kompisene på Østlandet (der det var uvær). Til returen valgte jeg et mye gunstigere rutevalg (se kart), her var det slake og tørre svaberg som jeg kunne følge nesten helt ned til Kjelkeskaret. Steinene i Kjelkeskaret hadde tørket noe mer opp tross at de ligger i skyggen store deler av dagen. Ved å holde meg på de sidene med mest vegetasjon kom jeg meg tilbake til bilen uten å ha bannet en eneste gang. :)
Nå ventet bare en uendelig lang biltur gjennom vakker vestlandsnatur helt opp til Turtagrø! Men oss toppomane er heldigvis klar over at vi er en smule gale... :-)
User comments