Isklatresesongen er atter i gang (11.12.2015)

Jula nærmer seg med stormskritt, bacheloroppgaven er ferdigskrevet. Selv om det var pudderalarm i Sogndalsdalen denne dagen var jeg likevel utrolig gira på å finne en plass med brukbare isklatreforhold. Jeg og Gustav reiste fra Sogndal i retning Valdres på morgenkvisten. Ble stående og vente i halvannen time på en bilbergingsoperasjon på Filefjell, så planene våre om å klatre hele Skjerva (http://www.isklatring.no/valdres/vang_skjerva.html) begynte vi å tvile på siden dagslyset på ingen måte varer evig.

Da vi omsider kom ned i bakkene mot Strondafjorden så vi at nedre halvdel av fossen som fryktet var fullstendig dekket med gårsdagens nysnø. Øvre halvdel så derimot meget blå og lovende ut. Vi bestemte oss for å følge anleggsveien opp mot Øyangen noen hundre høydemeter før vi tenkte å traversere mot høyre i retning øvre halvdel av fossen. Parkerte i avkjørselen mot Søre Grøv og tråkket oss oppover en åker før vi kom inn på anleggsveien som ikke var brøytet. Av en eller annen dum grunn hadde jeg tatt med truger, mens Gustav derimot stilte med randoplanker. Heldige ham som får en rask og gøyal tur ned igjen i pudderet. Det lå 10-20 cm løssnø som vi brøytet oss gjennom.

Vi holdt et godt tempo oppover i bakkene i håp om å rekke mest mulig klatring før mørkets frembrudd. Været var overraskende bra. Sola tittet fram med jevne mellomrom og temperaturen holdt seg rundt -5 grader. Herlig dag å være ute på! I svingen på ca. 1000 moh traverserte vi i retning Skjerva, elva som renner ut fra Skjervetjernet. etter rundt 500 meter sa det stopp. Her ble helningen brattere og skogen såpass tett at vi tok den noe tunge beslutningen om å snu. Fikk heller komme tilbake en annen gang man kunne klatre hele fossen. Tida begynte også å renne ut.

I stedet fant vi et godt alternativ litt lenger oppe i lia fra svingen der vi traverserte ut. Her lå det en langstrakt klippe hvor det hadde bygd seg opp masse 1-pitch islinjer. Vi valgte å bruke resten av dagslyset til å cragge der oppe. Bakset oss opp i løssnøen og fram til innsteget på den delen som så ut til å ha best iskvalitet. Gustav var ikke helt i slaget, så jeg ledet opp to linjer. Den ene rundt Wi4 og den andre hadde en solid passasje med Wi5 klatring. Det holdt akkurat med ett 60 meter tau til rappell ned igjen, fra bjørketrær på toppen.

Gøy å komme i gang med isklatresesongen. Merker at det er litt uvant, men det bruker å komme seg utover i sesongen. Deilig å kjenne neglspretten igjen! Isen var overraskende god. Litt flakete og sprø enkelte plasser. Ellers fin og homogen. Her oppe har ikke plussgradene herjet i noen særlig grad, så fryseprosessen har fått pågå uforstyrret over tid. Dagen begynte å gå mot slutten, så vi rakk dessverre ikke mer. Tok en liten matbit før vi returnerte. Gustav overrasket med en matpakkespesialitet: Brødskive med hull i midten som legges i stekepanne. I hullet putter man et egg som speiles og på toppen legges en osteskive på. Krydres med oregano eller lignende. Genial turmat med mye næring!

Jeg ruslet i forvegen ned igjen siden jeg Gustav stilte med ski. Tok noen snarveier mellom svingene. Sparte en del tid på det, men klarte dessverre å komme borti en stein mens jeg aket, slik at buksa fikk en skikkelig flenge… Kom ned til bilen omtrent samtidig. Fornøyd med dagen satte vi kursen tilbake mot Sogndal. Nå erklærer jeg herved isklatresesongen for startet!

Kart