Skieventyr i Veitastrond (06.02.2016)  

Etter å ha vært på en liten isklatretur like nord for Linnskreda i Veitastrond la jeg merke til en potensiell skikjøringslinje på motsatt side av vannet. Fra 1554-toppen og ned til Brengsnes er det 1400 høydemeter med tilsynelatende flott storfjells- og skogskjøring, med noen enkeltheng over 30 grader. Begge disse delene vokser, i en slik skala vokser ikke på trær akkurat. Dette måtte utforskes!

På SkiogSkred-workshopen i Sogndal fikk jeg med meg en gruppe bestående av meg, Anders, Ina, Linda+bikkja, Arild, Thomas og Roger. På vei inn dalen ble vi først stoppet av et løssnøskred som stengte for videre ferdsel. Her måtte vi ut med spadene og grave oss fram.

Vi parkerte bilene ved Kvam. Etter nattens mildvær i lavlandet hadde det kommet noe overvann på Veitastrondavatnet, men ikke nok til at våre breie pudderplanker sank noe særlig gjennom. Med to sikkerhetstau i sekken kom vi oss trygt over til Brengsnes. Jeg hadde forhørt meg med min far som jobber med isvarsling for NVE, og ifølge ham ville det sannsynligvis være uproblematisk å krysse vannet. Luftputebåten som går kontinuerlig over vannet lurte nok fælt på hvilke tullinger som kommer hit for å stå på ski. Veitastrond er nemlig den nye plassen!

Det var synd at mildværet hadde slått til i natt og ødelagt den flotte puddersnøen helt opp til 800 moh. Skogen opp fra Brengsnes var nemlig veldig fin og egnet for skikjøring. Mye artig puteterreng, små klipper og åpne bjørkeglenner. Fra og med 800 moh kom vi til det punktet der det hadde snødd fremfor å ha regnet ila natten. Kraftig vind fra sørvest hadde ladet snø inn i nordøstlige heng, og dette måtte vi være obs på. Spesielt siden det lå urørt nysnø her rett før det nevnte været kom inn. Altså kunne vi forvente nysnøflak i fokksnøen, dersom snøen vi går på er påvirket av vind og bunden.

Rundt 900 moh passerte vi et kritisk punkt der vi krysset noen skredbaner og inn på en ryggformasjon som var over 30 grader. Vi gikk her med avlastningsavstand og prøvde å eksponere oss så lite som mulig. Videre kom vi opp på en flate før vi svingte mot venstre og opp et lite brattheng til før terrenget ble slakere. Da sistemann hadde passert det siste bratthenget hørte vi plutselig lyden av et snøras, men vi antok at det ville være på andre siden av dalen.

Videre opp mot toppen var det fortsatt veivalg i mikroterreng, men stort sett under 30 grader om man gikk riktig. God sikt var derfor avgjørende for at vi ville fortsette, for her oppe var snøen mer bunden. Lenger oppe sjekket vi forholdene i et testheng mot nordøst og fikk en skytende sprekk, noe som tyder på bruddforplantning i det svake laget som var nysnø, 20-30 cm nede i snødekket.

Det siste stykket opp mot toppen blåste det kraftigere, men til gjengjeld fikk vi faktisk noe sol! Godt gjort å rekke helt til toppen på den lille tiden vi hadde til rådighet. Det ble kun en kort stopp på toppen før vi returnerte mens det enda var sikt. Flott skikjøring hele veien. Litt kartongaktig den øverste delen, men rundt 900 moh var det helt perfekt! Akkurat i denne høyden løsnet Linda ut et skred på kontrollert vis ved å gjøre en brå sving ved en konveks. Hun glemte nesten at bikkja var bak henne, men den klarte akkurat å slippe unna skredmassene… Rett etterpå så vi at det hadde gått et lite-middels stort skred i flanken rett over der vi hadde gått opp mellom 800-950 moh, Trolig var dette fjernutløst av oss fra det siste bratthenget vi gikk i stad, og det forklarer lyden av skred vi også hørte på samme plass. Det er i alle fall vår teori.

Fikk en fin nedkjøring i skogen også, selv om snøen var våtere her. Alt i alt ble dette en veldig fin tur som anbefales på det varmeste såfremt man vet at isen er trygg nok til å ferdes på.

Takk for en veldig fin tur! :)

Kart

Start date	06.02.2016 10:08 (UTC+01:00)
End date	06.02.2016 15:30 (UTC+01:00)
Total Time	5h 22min
Moving Time	4h 04min
Stopped Time	1h 17min
Overall Average	2.2km/h
Moving Average	2.9km/h
Distance	12.0km
Vertical meters	2,888m