Røykjedalen med Alpin skiferdsel (29.03.2016)

Påskeferien er over, og det er ”hardt” å komme tilbake på ”skolebenken” i Sogndal. Spesielt når dette semesterets valgfag blant annet dreier seg om Alpin skiferdsel!

De neste fire dagene skulle vi ha basecamp i Jostedalen og gå turer i nærområdet her. Dagens tur valgte gruppa mi å ta i Røykjedalen. Været var overskyet og nedbør fra S/SØ opp til 5-10 mm, som snø over 750 moh. Fra påsken hadde vi et homogent snødekke med storkornet snø og skarehinne øverst. Med dagens forhold kunne vi altså forvente våte løssnøskred under mildværsgrensa. På fjellet kunne vi forvente nysnøflak i leheng. Siden det hadde vært mildvær godt over tregrensa dagen før var vi interessert i å vite hvor høyt opp gårsdagens snødekke var fuktig, med hensyn til hvor godt dagens snø ville feste seg til det gamle snødekket.

Vår veileder i dag var Markus Landrø fra Snøskredvarslingen. En svært dyktig mann i snøskredfaget, og en veldig flink og trivelig veileder. Vi parkerte på andre sida av elva fra Snøtun siden det i dag var brøytet inn den veien. Her tok vi en gruppesamtale, områdevurdering og dobbel gruppesjekk før vi ruslet rolig oppover mot Røykjedalsstølen. Snakket masse om alt fra sender/mottakere til snøkjennskap på vei oppover. Markus svarte velvillig.

På en plass måtte vi forsere en skredrenne. Vi argumenterte at det var forsvarlig å passere denne ved å (1) gå over alle sammen i én klump, eller (2) gå over med 10 meter avstand til hverandre i gruppa. Alternativ 1 er aktuell nå som faren for våte løssnøskred er reell. Konsekvensen ved å bli tatt er større enn ved tørre skred, og det er ikke oss som skiløpere som er triggeren (derfor trenger vi ikke avlastnings-avstand). Siden det var varmere i går og det ikke var tegn til skredmasser her nå vurderte vi også sannsynligheten for nytt skred nå som lav.

Ved Røykjedalsstølen blåste det opp. Planen om å gå oppover mot Dugurdskulen sløyfet vi siden sikten var dårlig, og faren for naturlig utløste tørre flakskred (vind og snøvær jobbet samtidig). I stedet gikk vi oppover mot Tverranibba der det er slakere terreng. Helt opp til 1060 moh gikk vi før vi valgte å snu. Her oppe var snøen fortsatt fuktig, noe som gjør at bindingene i snøen fortere stabiliseres. Med meldt klarvær i natt og kjølige temperaturer i morgen vil den øverste snøen bli tørket ved avstråling, så vi kan håpe på god kjøresnø i morgen!

Fant en skjermet konkav formasjon ned igjen der vinden ikke hadde fått herjet, og her fant vi god kjøresnø ned igjen til stølen. Resten av veien til bilen ble snøen skikkelig sugen der den våte nysnøen var kommet. Grunnen til det er at våt nysnø har stor tetthet slik at når skiene sklir oppå skapes et slags ”vakuum”, akkurat som sugekopper på en blekksprut. I nedre del fikk vi raskere gli da det ikke hadde snødd, men regnet oppå det gamle snødekket. Hadde en lang samtale om snøomvandlingsprosesser før vi rundet av og reiste tilbake til Jostedalen camping.