Sørøstryggen på Lodalskåpa (10.04.2016)  

Etter gårsdagens tur over Meneseggi med altfor lite vann var kroppen ganske ferdig også neste dag. Våknet av at Kjetil ringte på døra kl. 08.00. Trynet mitt skjulte ikke akkurat faktumet at jeg hadde stått opp for nøyaktig 10 sekunder siden… Men jeg var motivert for å komme meg opp, for været var meldt strålende og vi skulle jo på stortur til Lodalskåpa for å sjekke ut sørøstryggen.

Slukte i meg en kopp med kaffe og noen skiver før vi satte oss i bilen, plukket opp Gustav og råflådde svingene innover i Jostedalen til Bjørnstegane, veiens ende. Det er ikke den raskeste atkomsten til ”Vestlandsdronninga”, men det er artig å prøve en ny variant. Været var meget bra. Det hadde vært klarvær i hele natt, så skaren var fin og fast. Så sent som kl. 09.51 la vi i vei innover dalen langs en scooterpreparert løype ca. 750 meter før vi dreide oppover mot Fåbergstølsbreen. Vi hadde vurdert både Stordalen og Bjørnstegfjellet som alternative rutevalg, men Fåbergstølsbreen er nok utvilsomt det raskeste.

Farten var relativt høy opp til brekanten for å redusere eksponeringstid for glideskred ovenifra. Elva var uproblematisk å forsere. Holdt høyresiden av breen opp til ca. 1050 moh før vi trakk innpå den (obs: GPS-signalene oppførte seg ganske merkelig nede i dalen her, så ta det med en klype salt). Det var kokende varmt her inne med en høy sol og null vind. Barisen ble faktisk flekket et lite øyeblikk før vi lenger oppe på breen møtte på noen kjølige fallvinder.

Fant en noenlunde trygg rute oppover brefallet til vi omsider kom opp på platået. Kjetil slet litt med gnagsår, så vi tok oss god tid til å teipe. Turen i dag er relativt lang å gjennomføre med randoutstyr. Glad var jeg som hadde med lettvektsskia. Rundt 1200 moh møtte vi på tørrsnø som vi gikk i resten av turen innover. Jammen var det lange avstander. Fra punktet der vi så Brenibba til vi hadde passert toppen tok det flere timer, og vi opplevde nesten ikke at toppen kom nærmere. Heldigvis hadde vi fantastisk utsikt til alle kanter, og med tiden til hjelp og et par røverhistorier kom vi etter hvert fram til der vi kunne skli ned med noen flotte svinger til Ståleskaret.

Ved oppstigningen mot Veslekåpa møtte vi plutselig på kjentfolk. Jammen var det ikke Morten, Linn Therese, Jørn m. fl. Trivelig sammentreff! De hadde nettopp vært på Lodalskåpa og skulle nå videre bort på Brenibba. Heldigvis har vi med Gustav som er flink til å minne oss andre på om å spise og drikke. Ble en liten lunsjpause før vi tok skiene på sekken og trasket opp bratthenget til brebassenget vest for Veslekåpa. Klokka tikket raskt, så vi forsøkte å være litt effektive fram til skaret mellom Veslekåpa og Lodalskåpa.

I skaret satt vi igjen skiene, kledde på oss klatreutrustning og gjorde oss klare for å forsøke sørøstryggen på Lodalskåpa som vi egentlig visste veldig lite om på forhånd. Var det vanskelig? Ville det ta lang tid? I håp om å rekke lyset til nedkjøringen håpet vi det ville gå effektivt. Første utfordring etter å ha traversert oss østover på sørsida av Lodalskåpa var å komme oss opp en bratt renne til sørøstryggen. Det er mulig å gå en slakere variant lenger øst, men da må man en del høydemeter ned først. Opp den første renna var det bratt krafsing i snøbakke og litt drytooling til de øverste 20 meterne der vi valgte å sikre med tau. Fine sprekker å sikre i med klippesikringer på høyre siden. Jeg ledet opp den siste biten (ca. M4) og sikret resten opp etterpå.

Herfra så sørøstryggen heftig ut! Det var mest naturlig å følge breen på høyresiden av ryggen så langt det lot seg gjøre før man klatret inn på den midtvegs. I overgangen fra isbre til snøfonn fantes det en diger bregleppe som vi måtte over. Før vi ante ordet av det stod vi faktisk på snøbrua, og plutselig brast den! Jeg datt halvvegs nedi, og samme med Kjetil. Gustav stod litt lenger bak. Heldigvis gikk det bra, men alle skvatt en del. Her tok vi på oss tauet og jeg ledet to taulengder i bratt snøkrafsing opp til ryggen. Vanskelig å anta graden på sommeren. Fra der vi støtte på ryggen gikk vi bare med løpende sikringer videre til topps.

Artig variant å komme til topps på, og for en utsikt og for et vær vi hadde! Fullstendig episk. Alle var enige om at dette her ga i stor grad livet mening. Det er dette vi lever for! Ble en god high five ved toppvarden og nyting av utsikten før vi fant ut at vi skulle forte oss videre for å rekke sola. I bakkene ned fra toppen møtte vi på en kar som så noget nervøs ut uten isøks. Han spurte om det var mye brattere lenger oppe. Heldigvis for ham var han over det verste, men jeg hadde en engstelig følelse idet vi forlot ham. Håper han greide seg fint ned igjen også. Ganske bratt og isete ned vestsida her, så kjekt med isøks.

Tilbake ved skiene ankom vi kun ca. 3 timer etter vi forlot dem. Overraskende fort faktisk! Nå var det bare å få i seg godt med mat og drikke før vi begynte på den lange returen. Skikjøringa ned brebassenget vest for Veslekåpa var rett og slett EPISK i fantastisk styresnø, passe bratt helning og solnedgang. En av de fineste skiopplevelsene jeg har hatt tror jeg!

Siste bakken opp mot Brenibba gikk vi mens sola stod lavere og lavere på himmelen. Rødfargen gikk sakte men sikkert over i blålig skumringstime. Returen ut breen mot bilen gikk fint, men skulle ønske jeg hadde glidet skiene bedre på forhånd. Måtte en del staking til, men vi klarte det ganske effektivt. Ned selve Fåbergstølsbreen kom hodelyktene på, og med forsiktighet fant vi den tryggeste veien gjennom sprekkmylderet og ut dalen til bilen som vi nådde etter drøyt 12 timer på tur. Nå bar det rett hjem for å lage en real mysteriegryte til middag som smakte utmerket en flott og lang tur!

Takk for turen, gutter! :)

Kart

Start date	10.04.2016 09:51 (UTC+01:00 DST)
End date	10.04.2016 22:15 (UTC+01:00 DST)
Total Time	12h 23min
Moving Time	7h 24min
Stopped Time	4h 59min
Overall Average	3.0km/h
Moving Average	5.1km/h
Distance	37.5km
Vertical meters	2,510m