Vårtur til Arnfinnsstølen (20.04.2016)
Visits of other PBEs | Arnfinnsstølen (600m) | 20.04.2016 |
---|
Dagene 20.-21. April var det duket for vårtur med valgfaget ”Friluftsliv og psykisk helse”. Turen fant sted på Kaupangerskogen slik som vinterturen, men denne gangen gikk turen til fots fra Vesterland og opp mot Arnfinnstølen. Målene for turen var å sanse våren, bygging av gapahuk, bygge stol, lære om tiur og tiurleik samt gjennomføre en natursti. I motsetning til vinterturen var vi denne gangen organisert i smågrupper. Det vil si at vi stort sett holdt oss til gruppa vår som bestod av rundt fem personer.
Vi startet fra Vesterland nokså sent på kvelden 20. April. Vi skulle ikke være lenge ute på tur, kun til utpå neste formiddag. På vei opp mot Arnfinnstølen ble vi orientert om av våre veiledere Odd Lennart og Ellen at vi skulle gjennomføre en natursti. Flere av postene på vei opp handlet blant annet om flora- og faunaquiz, gjettelek i pose (undring) og å finne ting i naturen som vi senere skulle bruke til et skuespill. Dette er en fin måte å få en gruppe til å samarbeide, i tillegg til at hvert enkeltindivid blir mer oppmerksom og får mer kunnskap om det som finnes rundt om i naturen.
Vel oppe på Arnfinnstølen etter å ha gått opp en god del bratte kneiker gikk gruppene hvert til sitt for å etablere leirplass og sette opp gapahuk. Noen brukte større trær for å rigge gapahuk, mens andre brukte kun presenning og snøre. Det var viktig at dersom det ville blåse opp utover kvelden så skulle vi droppe presenning. Dette var fordi vi ønsket å lytte til tiurleik tidlig på morgenen rundt kl. 05.00. Det var ingen garanti for at vi ville oppleve det, men i så fall måtte vi ikke forstyrre med blafrende lyder. Noen hadde på vei opp observert tiurekskrementer. Dersom denne hadde hvite flekker tydet det på at tiuren i stor grad er parringsklar.
Utover kvelden ble det hygge, gode historier. Noen valgte å fyre små bål (selv om vi nå skriver etter 15. April og bålforbud), mens andre unngikk dette i håp om at det ikke skulle skremme vekk dyrene.
Neste natt regnet det så smått, og da vi våknet kl. 05.00 hørte vi ikke noe annet enn regn på duken. Ingen tiurlyder dessverre, så vi valgte å slumre videre til kl. 07.30. Kl. 08.00 var det samling. Her ble det oppvisning av skuespill for de som turte det. Dessverre fikk vi ikke tid til å lage noen stol, men dette har vi som har gått friluftsliv gjort tidligere og det er en fin gruppeoppgave som trigger kreativiteten og induktive læringsprosesser. Videre rundet vi av turen for denne gangen og hele gruppa returnerte tilbake til Vesterland.
Ulikhetene av å være deltaker i smågruppeorganisering i forhold til storgruppeorganisering består av flere faktorer. Smågruppeorganisering har den fordelen av at man får bedre kontakt med gruppa man er en del av, samarbeid og kommunikasjon er mye lettere. Storgruppeorganisering gir en følelse av mangfold på tur og man kan i større grad finne og velge de personene man ønsker å ha kontakt med. Hva man foretrekker handler i stor grad om man er en kontaktsøkende person. Noen foretrekker å være en del av en mengde og stå frem, men på en annen side er det lett å skli inn på sidelinjen og være usynlig, for mange foretrekker det, å bare observere.
For en pasientgruppe som sliter med depresjoner er det vitenskapelig bevist at fysisk aktivitet og utendørsopplevelser har en positiv effekt, så vel akutt som på lengre sikt (Kjellman et al., 2008). Naturkontakt, fysisk anstrengelse og mestring/selvtillit er viktige faktorer som må oppfylles innenfor denne målgruppen. Det finnes mange ulike grader av depresjoner, men jeg tror generelt at det er viktig at slike personer aktiveres i stor grad, får snakke og blir lyttet til, noe som det gis større muligheter for i en liten gruppe. En tur som denne vårturen byr både på fysisk anstrengelse (lang motbakke), sosialt samspill og gruppeoppgaver (natursti), naturkontakt (lytte til regnet og tiurleik) og forhåpentligvis mestring/selvtillit ved at man tør å stå frem i et skuespill. Om man har en sentral eller perifer rolle i et skuespill kan selvsagt vurderes ut i fra pasientens forutsetninger.
Referanser
Kjellman, B., Martinsen, E., Taube, J. & Andersson, E. (2008). Depresjon. I: Bahr, R. (red.), Aktivitetshåndboken – Fysisk aktivitet i forebygging og behandling (s. 275-284). Helsedirektoratet.
User comments