Josten på langs (09.05.2016)

Skitur på Jostedalsbreen er en tur alle elever som går 2. året på Friluftsliv ved HiSF skal gjennomføre. Jeg fikk ikke blitt med på denne turen i fjor på grunn av opptaksamling med Nortind, så da slang jeg meg med på denne turen i år med kullet under meg. Det gjorde jeg lurt i, for i år fikk vi et helt annet vær enn det min klasse hadde i fjor! Strengt tatt har man vel ikke gått hele Josten på langs med mindre man starter lenger øst, slik som i Erdalen eller i Skjåk, og helst avslutter på Gaularfjellet. Dog, med litt godvilje til lar jeg tittelen stå slik den gjør…

Dag 1 – Gjerde til Steinmannen

Opprinnelig plan var å starte fra Bjørnstegane og gå opp Fåbergstølsbreen til breplatået. På grunn av kraftig temperaturstigning de siste dagene og vedvarende svake lag i snødekket valgte vi å gjøre et mer konservativt veivalg ved å gå opp til Steinmannen via Hauganosiryggen fra Gjerde i Jostedalen.

Vi var en stor gjeng på mellom 30 og 40 personer som hoppet av fra bussen der den merkede stien opp mot Haugafjellstølen starter, like ovenfor Gjerde. Her var det sommerlig og skiene måtte foreløpig være festet til sekken. Vegard, Sigbjørn og Einar var våre vegledere denne turen og Sigbjørn åpnet showet med å holde et lavt og behagelig tempo oppover bakkene helt til vi nådde snøen og lunsjplassen vår på rundt 700 moh. Dette var for øvrig siste mulighet for vannpåfylling.

Etter lunsj var det min teltgruppe som skulle føre an videre. Her var det på med ski, og siden noen av elevene ikke hadde feller og kun klister forsøkte jeg å legge et slakt spor. Vi skiller gjerne mellom begrepene veivalg og sporvalg. Når man er en såpass stor klasse er det viktig å gå overdrevent sakte fordi det alltid er noen som må stoppe og fikse ting, og for å få fremdrift er det bedre å gå så sakte at vedkommende klarer å ta gruppen igjen. Sola tok godt i dag, og vi var nødt til å smøre oss flere ganger for å ikke bli brent levende. Merket også at med Oakley briller var det mye sollys som slapp gjennom fra sidene, men et triks her var å dekke sidene med sportsteip.

Sakte men sikkert kom vi oss etter hvert opp på Haugavarden der det flatet ut videre inn mot Steinmannen som vi nådde i kveldinga etter rundt 10 timer på tur i rolig tempo og med gode pauser. Snøen var smelteomvandlet helt opp hit. Etablerte leir ved Steinmannen og lagde oss middag (real turmat!!) før vi tok en tidlig kveld. Deilig å kunne sette på vekkerklokka og se at det er 10 timer og 10 minutter til alarmen slår seg på! Det ble for øvrig en fin og stille kveld her oppe.

Dag 2 – Steinmannen til Bings Gryte

Neste morgen var været greit, men det var flere skyer. NVE drev på med bremålinger her oppe, så et helikopter kom fram og tilbake for å frakte fram snøscootere. Kl. 09.00 var det avmarsj, denne gangen fordelt på tre grupper med hver sin vegleder. Første ordentlige stopp var på Høgste Breakulen der vi gravde oss en legrop og tok lunsj. Jeg var mer sulten enn det jeg hadde forventet og var nesten redd for å gå tom for mat på turen.

Videre fortsatte vi ned en liten utforbakke før vi satte kursen mot Kvitekoll som planlagt. Her fikk vi plutselig en case med en elev som slet med omgangssjuke og ikke fikk i seg nok næring. Løsningen ble at Einar fulgte vedkommende tilbake igjen til Krundalen via Røykjedalen mens jeg steppet inn som vegleder for Einar videre på turen. Vi fortsatte dermed videre som planlagt i tre ulike grupper, men hadde avtale om å holde øyekontakt med hverandre. Det oppstod likevel en misforståelse siden Vegard ikke hadde fått med seg at vår plan var å gå over Kvitekoll fremfor å runde på nordsiden slik han og Sigbjørn gjorde. Dermed mistet vi litt kontakt, og et øyeblikk før vi treftes ved skaret på 1717 moh trodde Vegard at jeg var bak ham. Slikt er fort gjort, men det løste seg fint.

Sola hadde tatt så godt i snøen at klister fungerte utmerket så å si hele veien. Litt monotont å gå innover breflatene, men det har sin sjarm det også. Dette er for øvrig første gang jeg går denne turen. Min gruppe valgte å runde Ramnane på sørsida for å spare noen høydemeter mens de andre gikk over. Sikkert fint det også for å oppleve det alpine landskapet på nordsida.

De fleste begynte å kjenne det litt i kroppen i siste bakken opp mot 1860-platået, men vi motiverte oss med at det snart ville bikke nedover mot Bings gryte der vi hadde planlagt en lang pause med snøsmelting og mat. Føret var noe tregt med sugesnø, så det gikk ikke spesielt fort ned dit. Vel framme var det opp med et yttertelt som vi satt oss inn i og tok en god pause til resten av gjengen hadde tatt oss igjen.

Siden Bings gryte blir såpass mye brukt som leirplass valgte vi å gå litt lenger, opp på 1651-toppen for å fordele ”slitasjen”. Det ble en veldig fin kveld, og jeg rakk akkurat en tur oppom Grensevarden og punktet sørvest for denne toppen (høyeste punkt i Sogndal kommune) før sola gikk ned i nordvest.

Dag 3 – Bings gryte til Fjærland (Supphelledalen)

Våknet opp til strålende vær etter en kjølig klarværsnatt. Med raskt skareføre forlot vi leiren kl. 08.00, fortsatt fordelt på tre lag der jeg hadde ansvar for ett av dem. Utover dagen ble det fort varmere, og etter en liten time med gange bestod antrekket stort sett av shorts og t-skjorte. Herlig!

Ved foten av Supphellenipa på nordsida satte vi fra oss sekkene for å ta en avstikker oppom toppen. Viktig å være obs på både utgligning (ved hardt føre) og skavl på østsida. Hold gjerne mer avstand til skavlen enn det du føler du trenger, selv om tidligere spor går nærmere. Veldig fin topp dette her!

Etter en deilig lunsj gjorde vi oss klar for brepassasje. På med sitte- og brystsele før vi rant et stykke nedover Supphellebreen. Der breen er på sitt smaleste koblet vi oss inn i taulag på fire og fire mann og rant forbi det mest utsatte sprekkpartiet. I dag var det ingen sprekker som var synlige midt på breen.

Videre rant vi ned i en ”half-pipe” som førte oss ned til Flatbrehytta som ligger svært idyllisk til med utsyn utover Fjærlandsfjorden. Tok litt tid å få hele gruppa ned her på grunn av gjennomslagsføre, tung sekk og ymse skiferdigheter.

Fra Flatbrehytta gikk vi til fots ned en rygg der sommerstien går. I andre henget ned fra hytta hadde sola stått på og gjort snøen våt. Vi tok en ”dugnad” ved å løse ut flere våte løssnøskred (de øverste fuktige 10 cm i snødekket) slik at ingen skulle få noen slike over seg idet vi gikk nedover. Deretter kunne vi gå trygt nedover. Møtte på bar bakke på omtrent 550 moh, og jammen var det varmt og sommerlig her nede. Grønne bjørketrær og stor vannføring i elvene. Våren er jammen fin! Jeg slo følge med den bakerste puljen og vi rakk bussen på slaget 16.00, akkurat som avtalt.

Takk til gruppa for en veldig fin tur over Norges største isbre! :)

Kart

‹

›