Lofotsommer - fjell og sprell (12.06.2016)

8 dager på loffen i Lofoten 12.-20. juli

De siste årene har jeg brukt mye av min fritid på å reise langt vekk, og gjerne til fjernere strøk. Det veldig mange erfarer er at vi i grunn har det veldig fint her i Norge, og det er utrolig mange fine plasser her til lands man kan utforske og som byr på fantastiske naturopplevelser. Sommer i Lofoten er det lite som slår, og det er akkurat i passe avstand, selv om man er nødt til å ta fly. Jeg var utrolig heldig som kunne hooke opp med Eivind, Håkon og Johan som var i området og som hadde tilgang på bil. Dermed kunne jeg være mer spontan og bestille flybilletter først når jeg så at være var meldt meget lovende. Jeg gledet meg!

Søndag: Ankomst og pannekakefest på Kalle

Tok fly fra Gardermoen til Harstad/Narvik (Evenes Lufthavn) og videre med buss til Svolvær. For første gang fant jeg ut at man kunne få aldersrabatt på Norwegian ved å bruke kampanjekode UNDER26. Synd at jeg snart begynner å dra såpass på årene at jeg ikke lenger kan benytte meg av tilbudet…

Ble møtt av en smørblid Eivind i Svolvær med sin nye Berlingo. Vi tok en tur ut til Kalle der det ble chilling utover kvelden og pannakakefest med Håkon, Laura og Stine. Senere på kvelden etablerte vi leir ved Gandalfveggen mellom Presten og Henningsvær. Fin plass og kort vei til drikkevann ved rørledningen like ved. Var litt hustrig med regnbyger i dag, men det skulle visst bedre seg utover uka.

Mandag: Klatring på Paradiset

Denne dagen dro jeg og Eivind først inn til Coop Extra ved Kabelvåg der vi tok en real handlerunde. Deretter dro vi ut til Kalle og spaserte bort til Paradiset som er et klatreområde like mot sørvest. Mange store buldresteiner og singelpitchklipper i nærheten av havet.

Det hadde regnet en del på formiddagen, men utover dagen kom sola og berget tørket opp. Vi fikk begge sendt ”Dosethrisset” (7), noe som ble min flashpers på trad. Etterpå prøvde vi oss på den noe sandbagga ”Smutthullet” (7+) like ved siden av. En skikkelig jammeprøve. Såre fingre og knoker er noe jeg bare måtte bli vant med denne uka. Jamming er jammen meg en egen sport!

Før vi reiste tilbake mot Gandalf tok vi turen innom klassikeren ”Svenskediederet” (6+). Flott lengde med et noe finurlig cruxflytt.

Tirsdag: Kveldsjoggetur til Vågakallen (Kalle til Djupfjorden)

Startet dagen med å ta en administrerende økt på det nye bakeriet i Kabelvåg der de hadde wi-fi. Utover ettermiddagen ble været bedre, og vi tok en tur bort til Kalle for å hilse på Laura og Stine som var ute og øvde seg på klatring med naturlige sikringer. Etter å ha gitt dem noen tips og triks bestemte Eivind seg for å ta en titt på innmarsjen opp mot Storpillaren som vi skulle gå neste dag. Jeg fikk derimot ansvaret for å sjekke utmarsjen.

Dermed fikk jeg meg en solid joggetur langsmed den storsteinede stranda bort til Migskjæret. Artig terreng med mye hopping mellom steinene og litt klyving her og der. Veldig fornøyd med de nye Dynafit Vertical Pro joggeskoene. Utrolig lette, lekne og med veldig bra grep på både stein og vegetasjon.

Fra skjæret klyvde jeg meg bratt opp på vestsida av Migand. Gikk sikkert ikke letteste vei her, så det ble faktisk et lite parti med klatring en plass før jeg kom meg inn i bjørkeskogen. Over tregrensa skar jeg etter hvert opp mot stien mot Vågakallen som traverserer nede i sørsida øst for skaret (530 moh) mellom Kvanndalstinden og vesttoppene på Vågakallen. Fulgte stien østover i sørsida til den dreide bratt oppover ei renne. I øvre del var det også en del snø der det kunne ha vært kjekt med isøks. Forserte denne forsiktig.

Renna førte meg opp på ryggen vest for hovedtoppen, og herfra var det bare å følge et slags tråkk som sirkler seg bratt oppover mot toppen. Først fra vest og ut i sørsida. Hadde gått her tidligere i 2007 med Pappa. Gode minner det. Opp normalveien til Vågakallen er det bratt flere steder med klyving opp mot grad 2+. Den mest utsatte passasjen er et svaparti som kalles hustaket. Er det veldig vått kan det oppleves litt ekkelt, så trå forsiktig og finn de små trinnene som finnes i øvre del av svaet. Passerte også en del snø i rennene i øvre del. Har nok vært en god vinter i Lofoten i år.

På toppen ble jeg sittende i hele 40 minutter og slappe av og skue utover den nydelige utsikten. Absolutt en kremtopp dette her! Returen gikk ned normalrute som jeg kom opp, men jeg fortsatte over til Durmålsdalen og ned i Djupfjorden. Grei sti ned her, men litt steinete helt innerst i Djupfjorden. Jogget så videre bort til Gandalf. Fra toppen og ned til hovedveien brukte jeg 1t 7min i jevnt kjapt tempo.

Ble en trivelig kveld på Gandalf med godt lag, bål og standard klatremiddag på primus (masse grønnsaker, hakkede tomater, kokosmelk, kikerter, ananas nudler, avokado og curry paste). Alt som skal til for å bli sterk! :)

Onsdag: Storpillaren på Vågakallen

Se egen turrapport: https://peakbook.org/tour/169009/Storpillaren+p%C3%A5+V%C3%A5gakallen.html

Torsdag: Kajakktur utenfor Svolvær

Det ble naturligvis en hviledag etter å ha klatret Storpillaren. I stedet for å sitte helt i ro kom jeg på at jeg alltid har hatt lyst til å padle kajakk i Lofoten. Dro derfor til Svolvær og forhørte meg med muligheter for å leie en kajakk. Fikk leid både havkajakk, tørrdrakt med tilbehør hos XXLofoten (våttkort kreves) ved brygga i Svolvær (450,- for et døgn). Trivelige folk!

Fikk meg en avslappende og fin padletur ut fra sentrum, langsmed sjøkanten og inn i den idylliske Børvågen. En fin liten padletur på omtrent 10 km og snaut 2,5 timer. Eneste aberet var at jeg glemte solbriller, noe jeg gjerne skulle hatt, spesielt på returen.

På kvelden ble det kino bak i Berlingoen til Johan med egenregissert film fra en klatretur han hadde til USA i fjor. Inspirerende!

Kart over padleturen.

Fredag: ”Vårkåt” på Jomfrupillaren og Ninjarisset

Vi hadde fått et tilskudd i Gandalf-campen – Kristian Vindvik. En ækte nordlending som både har det i kjeften og underarmene! :) Eivind ville ha en rolig dag, så det ble til at jeg og Kristian satset på en tur opp klassikeren ”Vårkåt” (7, 4 taul) på Jomfrupillaren. En sørøstvendt vegg like øst for Henningsvær.

Innmarsjen var kort, men litt kronglete siste biten opp til innsteget. Kristian ledet opp de to første taulengdene (7- og 6+). Første taulengden var kanskje den tyngste, og ruta fulgte rissystemer stort sett hele veien. En del jamming og laybacking som tærer på huden. Etter 6+ lengden gikk Kristian litt for langt slik at det ble en hengende standplass. Litt lenger nede finnes en ok hylle som nok er der det er meningen at man skal være.

Etter god klatring og brøling av Kristian fikk jeg lede de to siste taulengdene (7 og 5-). 7er taulengden var nok mer brutal enn 7- lengden, men ganske kort opp et håndjammeriss etter en tynn fingersprekksekvens. Tøft og tungt! Kjekt med jammehansker. Standplass like ovenfor. Siste taulengden var grei skuring til toppbjørka. Dette var en fin klatrerute, og dette var muligens den varmeste dagen så langt, i alle fall så lenge vi klatret i le av vinden. Returen gikk over haugen og ned til Heiavatnet og videre på god sti til Festvåg der Eivind plukket oss opp.

Videre reiste vi ut mot Svolvær for å prøve oss på klassikeren ”Ninjarisset” (7). Et klokkerent riss som ligger svært kort fra veien på venstre side like før bakkene ned mot Osan. Jeg fikk forsøke meg på onsighten, men sola stekte som bare det på veggen, noe som gjorde at skoene nesten ikke fungerte på små tak. Det hjalp heller ikke at jeg var litt sliten etter turen tidligere på dagen. Fikk gått alle sekvensene etter å ha tatt et par susere. Også Eivind og Kristian tok et par fall, så ingen sending på noen av oss i dag. Men vi kommer tilbake!

Tok oss en tur ut til Henningsvær på kvelden for å sjekke utelivet. Mange klatrere ute i gatene og veldig trivelig stemning. Gjorde også godt med en joggetur tilbake igjen til Gandalf-campen senere på natta.

Lørdag: Hviledag i Henningsvær

En skikkelig regnværsdag og kraftig vind fra nord. Sov ordentlig ut før vi tok oss en tur ut til Henningsvær på klatrekaféen. Bacalaoen de serverer her kan anbefales på det sterkeste. Var også bra med liv her senere på kvelden. I stedet for joggetur hjem igjen på natta fikk jeg låne Johan sitt longboard. Utrolig artig!

Søndag: Djupfjordsprickan, Ninjarisset (revansje!) og Tapir

Søndagen ble overraskende fin så vi fikk faktisk klatret noen ruter. Startet dagen med et forsøk på Djupfjordsprickan (7-). Kort anmarsj og et veldig pent riss der man virkelig får satt jammeferdighetene på prøve. Lite fottak. Synes ruta var veldig hard, og verken jeg eller Kristian kom opp uten å ta fall. Får trene mer på jamming, og neste gang tror jeg at jeg skal bruke teip fremfor jammehansker (fikk ikke hendene ordentlig inn i sprekken).

Etterpå kjørte vi Kristian til hurtigbåten i Svolvær der vi tok avskjed. Deretter stakk jeg og Eivind innom Ninjarisset for å ta revansje, og denne gangen klatret begge to det på første forsøk. Bedre forhold nå!

På vei tilbake til Gandalf klatret vi også klassikeren Tapir (7-) på Pianokrakken. En veldig fin taulengde med masse fin klatring som passet meg utmerket. Jeg fikk onsighten og Eivind en flash. Anbefales!

Mandag: Cragging på Eggum

Siste dagen i Lofoten dro jeg og Eivind ut til Eggum som er et av de mer velkjente sportsklatrefeltene. Pakket sammen telt og bager før vi kjørte ut dit. Parkerte ved en kai like før klatrefeltet og fulgte en sti via en grind (ikke gå rett over innmarka til bonden). Klatrefeltet er bratt og regnsikkert, men nesten bare ruter fra 7- og oppover. Vi hadde eksremt dårlig tid siden jeg måtte rekke en buss i Svolvær kl. 15.16 fram til flyet på Evenes, så vi rakk bare å klatre på to ruter.

Onsightet først ”Ildvann” (7-) før jeg gjorde to hederlige forsøk på klassikeren ”Gullfaks” (7+/8-). En flott og bratt rute med nesten bare gode tak, men et markant crux der jeg under begge forsøkene ikke klarte å stramme godt nok opp til at det gikk. Merker også at det har tært på kreftene etter en aktiv uke her i Lofoten. Huden er også temmelig slitt, men jeg kommer gjerne tilbake til dette klatrefeltet!

Takk for en fantastisk lofotferie! :)