Løs stein og luftige egger på Soltindan (27.08.2011)

Start point	Nordre Åborsneset (10m)
Characteristic	Hillwalk
Duration	5h 15min
Distance	12.0km
Vertical meters	1,365m
Map

Ascents	Soltindan (1,049m)	27.08.2011
Ascents	Nordre Soltinden (1,000m)	27.08.2011

Map

Turdata:
5t 15min
1365 hm
12 km

Soltindan - 1051, 1005 og 1000 sett fra like ved 693-punktet.

Etter tre dager på tur med Kent Hugo måtte han hjem igjen for å passe datteren Nathalie i helgen. Jeg hadde i utgangspunktet planlagt å ta noen turer med utgangspunkt fra Laksvatn, men raus som han var tilbød han seg å låne bort bilen sin hele helgen til meg! Det var veldig snilt gjort, så nå kunne jeg uten problemer få tatt et par utilgjengelige kommunetopper som er vriene å nå fra Bardufoss (skal dit i militæret neste år). Kjørte på fredagen opp til Tromsø der jeg overnattet og på lørdags morgen dro jeg opp til Ringvassøya for å gå på Soltindan, den høyeste i Karlsøy kommune. Startet fra Nordre Åborsneset der det stod skiltet til Soltinden. Stien går riktignok ikke opp til 1051-toppen, men til 1000-toppen i Soltindan, også kalt «Rema 1000». Fint merket opp langs med elva i Åborsdalen, etter hvert så dreier den til høyre og opp i urterreng langs ryggen til toppen av Rema 1000. Jeg hadde først tenkt til å traversere bort til skaret mellom 1005 og 1000, men da måtte jeg en god del ned før jeg måtte opp. Fant ut at jeg like gjerne kunne bestige Rema 1000 for så å følge sørvestegga ned til skaret. Enkelt opp til toppen, men sørvestegga var ikke bare bare. Prøvde å følge eggen direkte, men fjellet var litt glatt og SVÆRT løst. Flere passasjer var det temmerlig utsatt, og jeg måtte prøveteste alle tak jeg tok i. Dette brukte jeg lang tid på, men med veloverveide bevegelser kom jeg til slutt ned i skaret.

Nordøstegga på Soltindan (1051). Løs og spenstig.

1000 og 1005 i Soltindan sett fra vestegga på 1051-toppen. Sklei ned breen i forgrunnen.

Nå var det bare å finne beste rute mot 1051-toppen. Breen opp mot vestegga så bratt ut på avstand, og siden jeg ikke hadde med stegjern tenkte jeg at nordøstegga ville være et ok alternativ. Den så ganske fryktinngytende ut på avstand, men jeg håpet at det ville løse seg opp når jeg kom nærmere. Det verste var nesten traversen bort til egga i vestura på 1005-toppen. Utrolig løst og skummelt her!! Jeg følte nesten at hvert eneste steg ville utløse et enormt steinskred. Jeg hadde flaks idet jeg unnslapp å få en diger stein over foten min, den var stor og veide sikkert et tonn. Med hjertet i halsen kom jeg til slutt over ura og bort til eggen. Nå var jeg spent! Egga var stort sett grei å følge, ikke spesielt luftig, men enkelte passasjer var temmerlig spenstige. Kun korte hakk og klyvepartier i veldig løst fjell. Jeg klarte å forsere de fleste passasjene, men på et punkt kom en tre meter smal og loddrett hammer som jeg ikke ville prøve å klatre. Et fall her, og du vet hvor det ender... Heldigvis fant jeg en omgåelse ut til høyre, men jeg liker meg ikke når fjellet er løst. Da er det fort objektivt farlig. Siste biten gikk litt lettere og jeg må innrømme at jeg var litt lettet da jeg så varden på toppen. Hadde brukt lang tid, men stresset ikke med å korte inn den fortjente matpausen jeg tok ved varden.

På vei tilbake gikk jeg ned vestegga til laveste punkt. Måtte ned et litt ekkelt sva for å komme ned på sadelen. Deretter klatret jeg meg 5-10 meter ned til breen som ikke var så bratt som jeg trodde. Hoppet over et par sprekker i øvre del, men ellers var den ganske trygg. For å unngå den bratteste delen av lausura vest for 1005-toppen måtte jeg nesten helt ned til Brevatnet før jeg kunne gå opp igjen til skaret mellom 1005 og 1000. Her fant jeg partier med gress, deilig å slippe den løse ura. Nå håpet jeg at det verste var unnagjort, men siste delen ble heller ingen dans på roser. Ned til 400-vannet og stien var det mye drittur og småkupert terreng som var tidkrevende. Sparte litt tid på noen snøfonner som jeg traff undervegs, men generelt ble dette en lenger tur enn forventet. Det var godt å komme ned i skogen der jeg slukte i meg en haug med blåbær før jeg tuslet ned til bilen.